AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #1 Skrevet 12. desember 2011 Hvordan foregikk det, sånt rent i praksis? Nå kommer jeg til å dra fra bf om ikke så alt for lenge. Det er abre et lite problem. Min hjemplass er flere mil unna, man må ta 2 fly for å komme frem. Vi bor nå i hans hjemby, og jeg vil flytte hjem så snart dette er over. Men han sier til meg at det vil han ikke tillate, fordi han vil ha sønnen sin hjemme hos seg 50%. Og det er jo greit. Men er jeg da LOST i denne byen for alltid?? Jeg har nesten ingen venner her, trives ikke særlig heller, alt jeg vil er å flytte hjem. Men det er vel helt umulig?? Må jeg leve i denne byen resten av mitt liv, eller ihvertfall til barnet begynner på skole, osv. (han er nå 1 år). Det er iallefall det han sier til meg og jeg har bare lyst til å gråte nå, vil ikke være her....
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #2 Skrevet 12. desember 2011 Hvordan foregikk det, sånt rent i praksis? Nå kommer jeg til å dra fra bf om ikke så alt for lenge. Det er abre et lite problem. Min hjemplass er flere mil unna, man må ta 2 fly for å komme frem. Vi bor nå i hans hjemby, og jeg vil flytte hjem så snart dette er over. Men han sier til meg at det vil han ikke tillate, fordi han vil ha sønnen sin hjemme hos seg 50%. Og det er jo greit. Men er jeg da LOST i denne byen for alltid?? Jeg har nesten ingen venner her, trives ikke særlig heller, alt jeg vil er å flytte hjem. Men det er vel helt umulig?? Må jeg leve i denne byen resten av mitt liv, eller ihvertfall til barnet begynner på skole, osv. (han er nå 1 år). Det er iallefall det han sier til meg og jeg har bare lyst til å gråte nå, vil ikke være her.... Du kan fin flytte, men hovedomsorgen vil da gå til faren. Det betyr ikke at du mister retten til å være med barna,og barnefaren må være med å betale reiseutgiftene.. du blir bidragspliktig da han har hovedomsorgen...
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #3 Skrevet 12. desember 2011 Du kan faktisk ta med deg en 1 år gammel unge også. Antar den er mest knyttet til deg gjennom amming og foreldrepermisjon?
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #4 Skrevet 12. desember 2011 Du kan faktisk ta med deg en 1 år gammel unge også. Antar den er mest knyttet til deg gjennom amming og foreldrepermisjon? KAn man det ? Trodde at far og mor som bor sammen hadde "like" rettigheter ..
Gjest kj Skrevet 12. desember 2011 #5 Skrevet 12. desember 2011 Siden sønnen din er så liten tror jeg ikke du vil få noe problem med å flytte. Du vil ha fler ressurser på ditt hjemsted en der du bor nå. Kan du ikke ta en telefon til familiekontoret? Ammer du, isåfall må jo sønnen bo med deg. Det er jo deg han kjenner best og du som har vært hjemme med ham tror derfor det er liten sjanse for at bf kan ta han fra deg. Det er ingen logikk i at dere må bo i bfs hjemby, og når sønnen er så liten har han ikke noe nettverk heller.
andy capp Skrevet 12. desember 2011 #6 Skrevet 12. desember 2011 Det normale er at begge må skrive under på flyttemeldingen vedrørende barn ja, dersom det ikke er snakk om at alle flytter fra/til samme adresse. Så for at hun skal kunne flytte med ungen, må han samtykke gjennom å signere flyttemeldingen for barnet. Om han gjør det, og barnet blir registrert bosatt hos kun mor, kan hun senere flytte barnet uten hans underskrift.
Gjest gjest Skrevet 12. desember 2011 #7 Skrevet 12. desember 2011 Jeg syntes det er litt drøyt å oppfordre henne til å reise MED BARNET med så lite bakgrunnsinfo..
Sophie-Ann Skrevet 12. desember 2011 #8 Skrevet 12. desember 2011 Du har 6 ukers varslingsplikt ovenfor far, dette gir han tid til å stoppe flyttingen. Dere må begge skrive under på flyttemeldingen, hvis han ikke gjør det, kan han anmelde deg for kidnapping. Har han først skrevet under, kan du flytte hvor du ønsker i landet uten at du trenger hans samtykke. Barnet er for lite til 50/50 løsning, så her hadde jeg tatt kontakt med FV-kontoret og bedt de om å hjelpe dere å finne en løsning.
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #9 Skrevet 12. desember 2011 Problemet er at han nekter å signere de papirene, fordi han vil være sammen med barnet sitt uten å må sende han med fly hver gang. Det forstår jeg jo, men han tvinger jo i tillegg meg til å fortsette å være i en by jeg slett ikke trives i. Jeg ammer ikke, for de som spør om det. Og permisjonen er over nå. Han går i barnehage. ts
Sophie-Ann Skrevet 12. desember 2011 #10 Skrevet 12. desember 2011 Problemet er at han nekter å signere de papirene, fordi han vil være sammen med barnet sitt uten å må sende han med fly hver gang. Det forstår jeg jo, men han tvinger jo i tillegg meg til å fortsette å være i en by jeg slett ikke trives i. Jeg ammer ikke, for de som spør om det. Og permisjonen er over nå. Han går i barnehage. ts Dette er fryktelig vanskelig, det forstår jeg. Men du kan ikke bare ta med deg barnet og flytte. Da står du svakt hvis BF går til sak. Eneste jeg ser nå, er at du må prøve å gjøre det beste ut av det, og hele bruke tid fremover på å snakke med BF.
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2011 #11 Skrevet 12. desember 2011 Du bør tenke deg godt om. Er flyttingen til barnets beste? Er flyttingen det beste for barnet? Har du gjort dette mot meg som mann ville du fått et sant HELLLL....... Slik gjør man bare ikke selv om du bor langt vekk fra din opprinnelige familie så har du selv valgt å stifte ny famile med BF. Får du ikke dårlig samvittighet når du tenker gjøre slik? Det du gjør er å frarøve barnet det meste av barnets mulighet til å være med sin far. FYSSSj for er kvinnfolk. Så vil noen si kan ikke far flytte etter mor. Kan ikke far flytte etter mor for 100 gang..... det er faktisk mor som flytter og sansynligvis får det 1 år gamle barnet. Dette tema var gjenstand for diskusjon under siste edringen av barneloven men ble nedstemt av våre politikere som er sterkt påvirket av kvinnefemnister som ødlegger for far barn forholdet. Dette gjør kvinner bare de får sine egne behov ang.frihet og bidrag. Videre utdannelse ja "han der oppe" vet hva de ikke får. Men slik er nå lover og regler om en orker forholde seg til de. Mor får som tidligere nevnt her sansynligvis bosted på barn fordi banret er 1 år. Det er utspekulert som noen gjør, avtaler 60/40 favør mor og så etter et halvt år flytter mor langt langt bort da hun har bosted. De lurer far og nok en gang "han der oppe" vet hvor mange som er blitt lurt. Synes du ei skikkelig heks som tenker gjøre dette. Finner egenlig ikke stygge nok ord å bruke om mennesker som tenker gjøre slik mot far og barn. De har faktisk etablert seg og tar med barn og flytter etter de har lurt til seg eller far i utvitenhet har signert flyttemeldingen. SÅ DET MENN HER MÅ GJØRE ER ALDRI Å SIGNERE FLyTTINGEN, BM FÅR HELLER TA DET TIL RETTEN KOSTE HAV ET KOSTE VIL OG LA RETTSALER BLI OVERFYLT. Er det nok som gjøre dette vil det til slutt måtte gjøres noe. Selv våre poltiktikere ser dette dvil være "stein galt" slik det er i dag. Det finnes et dirketiv i EU som skulle vært prøvd i Norge på dette området for EU domstolen. Dvs. at når loven er likestilt mellom kjønnene men ikke blir prakisert slik er den ikke gyldig. Dette opp mot at mor får bosted på små barn mens foreldre i teorien er likestilt. Håper TS kommer på andre tanker. 1
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2011 #12 Skrevet 12. desember 2011 Hvordan foregikk det, sånt rent i praksis? Nå kommer jeg til å dra fra bf om ikke så alt for lenge. Det er abre et lite problem. Min hjemplass er flere mil unna, man må ta 2 fly for å komme frem. Vi bor nå i hans hjemby, og jeg vil flytte hjem så snart dette er over. Men han sier til meg at det vil han ikke tillate, fordi han vil ha sønnen sin hjemme hos seg 50%. Og det er jo greit. Men er jeg da LOST i denne byen for alltid?? Jeg har nesten ingen venner her, trives ikke særlig heller, alt jeg vil er å flytte hjem. Men det er vel helt umulig?? Må jeg leve i denne byen resten av mitt liv, eller ihvertfall til barnet begynner på skole, osv. (han er nå 1 år). Det er iallefall det han sier til meg og jeg har bare lyst til å gråte nå, vil ikke være her.... Var du rede til å bli mor? Det virker ikke slik. Med meg som far har det blitt RETTSAK UANSETT og ikke noe underskriving av flyttemelding. Har du flyttet uten videre ville je anmedlt deg for å flytte barnet uten min vilje. Det er folkregister som er bostedsadresse. Vet barnevernet er intr. i slik oppførsel om en forelder tar med barn og flytter på denne måten. Har jeg fått nyss om slike tanker har du aldri fått bosted på barnet frivillig selv om vi bodde på samme sted dette av frykt for at du ville flytte. Har du til slutt vunnet flyttingen: Du ville ikke fått noe frivillig fra meg, alt måtte trekkkes og det uten dekning for dette. Hadde jeg villet jobbe: NEI. Hadde jeg hatt noen formue: NEI. 1
nissejenta Skrevet 12. desember 2011 #13 Skrevet 12. desember 2011 (endret) Du må nok bli der du er nå... bruk heller energien din på å innfinne deg med det i stedet for å spekulere i hvordan du kan overtale barnefar.. Endret 12. desember 2011 av nissejenta
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #14 Skrevet 12. desember 2011 Problemet er at han nekter å signere de papirene, fordi han vil være sammen med barnet sitt uten å må sende han med fly hver gang. Det forstår jeg jo, men han tvinger jo i tillegg meg til å fortsette å være i en by jeg slett ikke trives i. Jeg ammer ikke, for de som spør om det. Og permisjonen er over nå. Han går i barnehage. ts Flytt først til en liten leilighet på samme sted, med hovedomsorgen. Lat som om du har tenkt å bli værende der. Ikke gi et eneste hint om at du har tenkt deg til hjemstedet etterhvert, men spill overbevisende på at du blir værende. Familievernkontoret kommer til å gå med på at du skal ha hovedomsorgen, forutsatt at du tok lengst permisjon og har ammet barnet. Prøv gjerne å ta opp ammingen igjen også om du har sluttet. Det er helt ok, og helsegunstig for både mor og barn å amme barn til de er to år. Melkeproduksjonen kan tvinges igang igjen med pumping, om den har stanset. Når du så har fått flyttet til en leilighet på samme sted og har papirene i orden, da kan du flytte hjem. For å få til det overbevisende skuespillet må du faktisk innbilde deg selv at du har tenkt å bli værende når du snakker med FVK og faren. At du ombestemmer deg etterpå er det ingen som kan gjøre noe med. OM noen sier du er egoistisk: det er faktisk du som har gått gravid, det er du som har født, det er du som har ammet. Jeg vedder på at du også har tatt de fleste bleieskiftene og våkenettene, samt matlagingen og klesvasken, så ta med deg ungen din med god samvittighet. Det finnes faktisk nok av farsfigurer og andre sæddonorer i verden, og din unge vil jo faktisk kunne ha kontakt med sin biologiske far også. Mye kan gjøres via telefon og webcam i tillegg til besøk noen ganger i året. Drit i de maktglade mennene som kjemper for å vinne en kamp om makt og status. Om de faktisk ble sittende med hovedomsorgen ville de aller fleste av disse mannfolka faktisk overlate ansvaret til den nye dama, det har vi sett nok av eksempler på. Menn og småbarn er ingen naturlig kombinasjon, bare se på alle de andre pattedyrene hvordan ting fungerer 4
Muscae Skrevet 12. desember 2011 #15 Skrevet 12. desember 2011 Var du rede til å bli mor? Det virker ikke slik. Har du til slutt vunnet flyttingen: Du ville ikke fått noe frivillig fra meg, alt måtte trekkkes og det uten dekning for dette. Hadde jeg villet jobbe: NEI. Hadde jeg hatt noen formue: NEI. Er du rede til å være far? Det virker ikke slik. Barnebidrag er for å dekke barnets utgifter, det er ikke penger til mor. Du skal bidra etter evne til DITT EGET BARN, og da er det barnet det går ut over om du ikke gidder å bidra, fordi du skal hevne deg på mor. Hevn er utrolig umodent. 2
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #16 Skrevet 12. desember 2011 Flytt først til en liten leilighet på samme sted, med hovedomsorgen. Lat som om du har tenkt å bli værende der. Ikke gi et eneste hint om at du har tenkt deg til hjemstedet etterhvert, men spill overbevisende på at du blir værende. Familievernkontoret kommer til å gå med på at du skal ha hovedomsorgen, forutsatt at du tok lengst permisjon og har ammet barnet. Prøv gjerne å ta opp ammingen igjen også om du har sluttet. Det er helt ok, og helsegunstig for både mor og barn å amme barn til de er to år. Melkeproduksjonen kan tvinges igang igjen med pumping, om den har stanset. Når du så har fått flyttet til en leilighet på samme sted og har papirene i orden, da kan du flytte hjem. For å få til det overbevisende skuespillet må du faktisk innbilde deg selv at du har tenkt å bli værende når du snakker med FVK og faren. At du ombestemmer deg etterpå er det ingen som kan gjøre noe med. OM noen sier du er egoistisk: det er faktisk du som har gått gravid, det er du som har født, det er du som har ammet. Jeg vedder på at du også har tatt de fleste bleieskiftene og våkenettene, samt matlagingen og klesvasken, så ta med deg ungen din med god samvittighet. Det finnes faktisk nok av farsfigurer og andre sæddonorer i verden, og din unge vil jo faktisk kunne ha kontakt med sin biologiske far også. Mye kan gjøres via telefon og webcam i tillegg til besøk noen ganger i året. Drit i de maktglade mennene som kjemper for å vinne en kamp om makt og status. Om de faktisk ble sittende med hovedomsorgen ville de aller fleste av disse mannfolka faktisk overlate ansvaret til den nye dama, det har vi sett nok av eksempler på. Menn og småbarn er ingen naturlig kombinasjon, bare se på alle de andre pattedyrene hvordan ting fungerer 1
Gjest tina69 Skrevet 12. desember 2011 #17 Skrevet 12. desember 2011 Flytt først til en liten leilighet på samme sted, med hovedomsorgen. Lat som om du har tenkt å bli værende der. Ikke gi et eneste hint om at du har tenkt deg til hjemstedet etterhvert, men spill overbevisende på at du blir værende. Familievernkontoret kommer til å gå med på at du skal ha hovedomsorgen, forutsatt at du tok lengst permisjon og har ammet barnet. Prøv gjerne å ta opp ammingen igjen også om du har sluttet. Det er helt ok, og helsegunstig for både mor og barn å amme barn til de er to år. Melkeproduksjonen kan tvinges igang igjen med pumping, om den har stanset. Når du så har fått flyttet til en leilighet på samme sted og har papirene i orden, da kan du flytte hjem. For å få til det overbevisende skuespillet må du faktisk innbilde deg selv at du har tenkt å bli værende når du snakker med FVK og faren. At du ombestemmer deg etterpå er det ingen som kan gjøre noe med. OM noen sier du er egoistisk: det er faktisk du som har gått gravid, det er du som har født, det er du som har ammet. Jeg vedder på at du også har tatt de fleste bleieskiftene og våkenettene, samt matlagingen og klesvasken, så ta med deg ungen din med god samvittighet. Det finnes faktisk nok av farsfigurer og andre sæddonorer i verden, og din unge vil jo faktisk kunne ha kontakt med sin biologiske far også. Mye kan gjøres via telefon og webcam i tillegg til besøk noen ganger i året. Drit i de maktglade mennene som kjemper for å vinne en kamp om makt og status. Om de faktisk ble sittende med hovedomsorgen ville de aller fleste av disse mannfolka faktisk overlate ansvaret til den nye dama, det har vi sett nok av eksempler på. Menn og småbarn er ingen naturlig kombinasjon, bare se på alle de andre pattedyrene hvordan ting fungerer Fy faen,hvor sleip går det an å bli?
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2011 #18 Skrevet 12. desember 2011 Flytt først til en liten leilighet på samme sted, med hovedomsorgen. Lat som om du har tenkt å bli værende der. Ikke gi et eneste hint om at du har tenkt deg til hjemstedet etterhvert, men spill overbevisende på at du blir værende. Dette er å lure far, det vil du bittert angre. Familievernkontoret kommer til å gå med på at du skal ha hovedomsorgen, Familevernkontro bestemmer null og niks. Det er de retten som gjør til slutt. forutsatt at du tok lengst permisjon og har ammet barnet. Prøv gjerne å ta opp ammingen igjen også om du har sluttet. Det er helt ok, og helsegunstig for både mor og barn å amme barn til de er to år. Melkeproduksjonen kan tvinges igang igjen med pumping, om den har stanset. Når du så har fått flyttet til en leilighet på samme sted og har papirene i orden, da kan du flytte hjem. For å få til det overbevisende skuespillet må du faktisk innbilde deg selv at du har tenkt å bli værende når du snakker med FVK og faren. At du ombestemmer deg etterpå er det ingen som kan gjøre noe med. OM noen sier du er egoistisk: det er faktisk du som har gått gravid, det er du som har født, det er du som har ammet. Jeg vedder på at du også har tatt de fleste bleieskiftene og våkenettene, samt matlagingen og klesvasken, så ta med deg ungen din med god samvittighet. Det finnes faktisk nok av farsfigurer og andre sæddonorer i verden, og din unge vil jo faktisk kunne ha kontakt med sin biologiske far også. Mye kan gjøres via telefon og webcam i tillegg til besøk noen ganger i året. Drit i de maktglade mennene som kjemper for å vinne en kamp om makt og status. Om de faktisk ble sittende med hovedomsorgen ville de aller fleste av disse mannfolka faktisk overlate ansvaret til den nye dama, det har vi sett nok av eksempler på. Menn og småbarn er ingen naturlig kombinasjon, bare se på alle de andre pattedyrene hvordan ting fungerer FYFA:::::::::::::::::
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2011 #19 Skrevet 12. desember 2011 Fy faen,hvor sleip går det an å bli? JA ENIG OG DETTE GJØRES HVER DAG. Godt noen få damer ser det er jævlig. DERFOR ALDRI GI BORT BOSTED BARN. ALLE BØR GÅ TIL RETTEN MED DAGENS SYSTEM FOR Å BEHOLDE BOSTED
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2011 #20 Skrevet 12. desember 2011 Er du rede til å være far? Det virker ikke slik. Barnebidrag er for å dekke barnets utgifter, det er ikke penger til mor. Du skal bidra etter evne til DITT EGET BARN, og da er det barnet det går ut over om du ikke gidder å bidra, fordi du skal hevne deg på mor. Hevn er utrolig umodent. Du mangler emapti. Er far og vært i mange år, vet hva jeg snakker om.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå