Forskjellsbehandler du barna dine?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et hjem med stor grad av forskjellsbehandling. Jeg hadde to brødre og var i midten i søskenflokken.

Det ble alltid stilt høyere krav til meg enn til de andre, og jeg følte jeg alltid fikk ulempene med å være eldst og ulempene med å være yngst. Brødrene mine fikk f. eks med seg matpakke til de var ferdig på vgs, mens jeg måtte ordne det selv fra jeg gikk i 4 klasse. Dette førte til at jeg utviklet spisevegring.

Det var mye mye mer, men jeg har aldri forstått hvorfor de gjorde det... Jeg har ikke barn selv, og klarer ikke leve meg inn i tankegangen til foreldre, så jeg spør dere som vet hva dere snakker om:

Forskjellsbehandler dere, og hvorfor?

[Meridian]

Er du jente?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et hjem med stor grad av forskjellsbehandling. Jeg hadde to brødre og var i midten i søskenflokken.

Det ble alltid stilt høyere krav til meg enn til de andre, og jeg følte jeg alltid fikk ulempene med å være eldst og ulempene med å være yngst. Brødrene mine fikk f. eks med seg matpakke til de var ferdig på vgs, mens jeg måtte ordne det selv fra jeg gikk i 4 klasse. Dette førte til at jeg utviklet spisevegring.

Det var mye mye mer, men jeg har aldri forstått hvorfor de gjorde det... Jeg har ikke barn selv, og klarer ikke leve meg inn i tankegangen til foreldre, så jeg spør dere som vet hva dere snakker om:

Forskjellsbehandler dere, og hvorfor?

Ser ikke helt koblinga her?

[Inx]

Blir ingen forskjellsbehandling om man behandler ALLE ulikt

[sebastianen]

Nei, jeg forskjellsbehandler ikke. Men man kan heller ikke behandle barn helt likt, fordi de ikke er like . En er kanskje en selvgående våghals, mens den andre er usikker og forsiktig. Da kan man jo ikke behandle dem som om de er like. Det vil bli forskjellsbehandling .

[ToveM]

Jeg behandler alle mine 3 ulikt, men ingen forskjellsbehandling. Så skal det være sagt at jeg smurte/smører matpakke til ungene helt til de flytter ut...bortskjemt? sikkert, men de er greie unger alle 3.

[Mamma1]

Ja, forskjellsbehandler. Rydder rommet til eldste, men ikke til hun i midten. Osv. Jeg har så stor aldersforskjell på mine at det ikke kan gjøres på annen måte

[AnonymBruker]

Ja, forskjellsbehandler. Rydder rommet til eldste, men ikke til hun i midten. Osv. Jeg har så stor aldersforskjell på mine at det ikke kan gjøres på annen måte

Hvorfor rydder du rommet til den eldste?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et hjem med stor grad av forskjellsbehandling. Jeg hadde to brødre og var i midten i søskenflokken.

Det ble alltid stilt høyere krav til meg enn til de andre, og jeg følte jeg alltid fikk ulempene med å være eldst og ulempene med å være yngst. Brødrene mine fikk f. eks med seg matpakke til de var ferdig på vgs, mens jeg måtte ordne det selv fra jeg gikk i 4 klasse. Dette førte til at jeg utviklet spisevegring.

Det var mye mye mer, men jeg har aldri forstått hvorfor de gjorde det... Jeg har ikke barn selv, og klarer ikke leve meg inn i tankegangen til foreldre, så jeg spør dere som vet hva dere snakker om:

Forskjellsbehandler dere, og hvorfor?

Herlighet, man får da ikke spiseforstyrrelser av å smøre matpakka si selv!

[Gjest]

Nei, jeg forskjellsbehandler ikke. Men man kan heller ikke behandle barn helt likt, fordi de ikke er like . En er kanskje en selvgående våghals, mens den andre er usikker og forsiktig. Da kan man jo ikke behandle dem som om de er like. Det vil bli forskjellsbehandling .

Enig, veldig bra sagt!

[marielle171]

da jeg var ti fikk jeg for eksempel ikke lov til å sykle til byen for da måtte jeg over en stor vei, men lillesøstrene mine fikk lov til det da de var 10.. jeg syntes alltid det var veldig urettferdig, men skjønner det jo nå. som første barn er jo alt nytt og foreldre er da ekstra beskyttende, mens hvis du har flere barn vet du at du egentlg ikke trenger å være så beskyttende.

[Gjest Elfrida]

Herlighet, man får da ikke spiseforstyrrelser av å smøre matpakka si selv!

Nei, men jeg tror sikkert man kan hindre en slik utvikling hvis man følger opp hva barna spiser eller ikke spiser. Ikke at man må smøre matpakka til ungene, men at man vet at de gjør det og at de spiser den etc. Så det spørs litt hva som ligger bak den setningen i startinnlegget.

[Wildy]

Ja, jeg forskjellsbehandler nok ungene mine. for det første fordi de er forskjellige. Men også fori jeg har lært.ville vært utrolig teit om foreldre gjorde de samme tabbene med alle ungene bare fordi alt skal være likt?

[ToveM]

Det er jo helt naturlig, selv om jeg faktisk er litt motsatt. De to eldste er gutter, og har aldri hatt så mye restriksjoner. Men er nok litt mer pysete når de gjelder yngstemann som er jente. Liker f.eks. ikke at hun sykler alene hjem etter fotballtrening i mørket kl halv ni om kvelden. Men kjører heller og henter henne...får høre det en del fra guttene da, at de "aldri" ble kjørt. Selvfølgelig bare tull, var det skikkelig stygt vær ble de kjørt og hentet de og..

[Mamma1]

Hvorfor rydder du rommet til den eldste?

Fordi den eldste bryr seg ikke om at det er rotete, den mellomste rydder selv. Den mellomste vil heller ikke at jeg skal rydde der.

[Gjest *Røyskatt*]

Her er jeg enig med Sebastianen (som vanlig ). Man skal ikke forskjellsbehandle ungene, men det ligger jo også noe i at ikke alle barn skal behandles likt heller. Man må gi de utfordringer etc i forhånd til alder og modenhet. For eksempel så kan man ha to barn, hvorav en er mer skoleflink enn den andre. Da legger man jo forventninger til at karakterene skal vise flere M'er og S'er (det var karakterene når jeg gikk) hos den skoleflinke), men man blir like glad når den mindre skoleflinke oppnår en sterk G eller M, som når den skoleflinke oppnår en S.

En må behandle barnet utav barnets forutsetninger.

[Gjest BabyBlue]

Jeg har alltid hatt større forventninger til meg enn da småsøsknene mine var på samme alder. Laget matpakke til meg selv siden jeg gikk i 3 - 4 klasse og har alltid stått for rydding av rommet mitt. Brodern begynner på ungdomsskolen neste år, og er helt evneveik når det kommer til alt fra laging av mat til støvsuging på rommet.

Spurte mamma om hvorfor vi ble oppdratt forskjellig, og hun sa: "Du gjør det jo uansett, det gjør ikke han: han gidder ikke. Er så lik faren sin på det området, nytter ikke å mase."

Da utfordret jeg henne og sa: "Men hva om jeg hadde nektet å gjøre som du ba om?"

Hun: "... Hehe. Det ligger ikke i din natur." :gjeiper:

Ble litt irritert der og da, men det stemmer nok til en viss grad. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, og jeg liker å bestemme for meg selv, har alltid vært sånn. Broren min har aldri brydd seg om sånt og har alltid vært lat, så det er ikke mye å gjøre med det punktet bortsett fra å ta fra han goder hver gang han er langøret.

Men tror nok at forventninger til de ulike kjønnene henger litt igjen, og gjør sånn at foreldre ubevisst (eller bevisst?) behandler barna sine ulikt ettersom de er gutt eller jente.

Nå er jeg eldst også da, så kan godt hende jeg ble behandlet annerledes og fremdeles blir behandlet annerledes fordi jeg var "prøvekaninen" og de ikke hadde helt klart for seg hvordan barn skal oppdras.

[AnonymBruker]

Da legger man jo forventninger til at karakterene skal vise flere M'er og S'er (det var karakterene når jeg gikk) hos den skoleflinke), men man blir like glad når den mindre skoleflinke oppnår en sterk G eller M, som når den skoleflinke oppnår en S.

En må behandle barnet utav barnets forutsetninger.

Det er jeg bare delvis enig i. Jeg var barnet som var mer skoleflink, og føler at jeg aldri var bra nok, mens søsknene mine var bra nok selv når de fikk dårligere karakterer. Hvis jeg var glad for en femmer og foreldrene mine sa "så du fikk ikke seks, altså?" ble jeg jo bare lei meg. Det føltes urettferdig, og førte til at jeg fortsatt sliter med unormalt høye krav til meg selv. Jeg setter alltid høyere krav til meg selv enn til andre, for det lærte jeg i ungdomstiden...

[Gjest imli]

Ein kan jo ikkje behandle ungane heilt likt, fordi dei er ulike personar og i ulik alder, men ein skal jo ikkje forfordele nokon, alltid leggje skulda på ein av dei, alltid la ein av dei slippe unna oppgåver e.l.

Eg prøver å gje ungane mine like mykje kjærleik og tryggleik og kos, men dei krev jo ulike ting av meg sidan dei er ulike mennesker. Eg ventar at eldstemann greier fleire oppgåver sjølv enn minsten.

Då eg var lita hugsar eg at me alltid blei behandla heilt likt. Det var stort sett veldig fint, men innimellom kjentes det urettferdig, viss det var snakk om t.d leggetider, å få lov til noko nytt osv. Eg var eldst, men me la oss stort sett alltid til same tid, me fekk lov til nye ting alle saman på likt osv.

[Gjest Gjest]

hos meg får alle likt. men hos baras far får den ene for.eks den største isen. noe som dem anonserer høylynt.blir forbannet på sånt.

men det er ikke unaturlig at det eldste barnet får mere ansvar enn det yngste. dette kan være både bevisk og ubevist fra foreldrenes side.