Studielengde

[Violeta]

Jeg har lurt en godt stund på hvor lenge det er sosialt akseptert å være student? Hvor mange år kan man leve på lånekassen før man ikke lenger er "flittig student", men et lat menneske som ikke gidder å komme seg ut i jobb?

Jeg har begynt på en treårig bachelor i biologi nå i høst, og har tenkt å fortsette med forkurs ingeniør før jeg begynner på sivilingeniørutdanning etter det. Med mine nåværende nitten år, vil det si at jeg er 28 når jeg er ferdig utdannet.

Finnes det en viss grense på hvor lenge man kan være student, og når bør man egentlig være ute i arbeidslivet?

Endret 12. desember 2011 av Violeta

[Pixtive]

Er vel ingen grense på hvor mye en kan studere men mener at lånekassen kun støtter i 5 år elns? rettelse 8 (se nedenunder).

Endret 12. desember 2011 av Pixtive

[2046]

Hvorfor er hva som er sosialt akseptert viktig?

Men til topic. Rent formelt gir lånekassen deg støtte for tilsammen åtte år med utdanning [kilde]. Utover dette må en finansiere studiene sine selv.

Ser en retorisk på spørsmålet ditt, kan en videre stille spørsmålet: hva er hensikten med utdanning? Mange (inkludert meg selv) vil nok hevde at en av dem er å gi en kompetanse til å utføre et gitt arbeid. Det riktige tidspunktet å gå ut i arbeidslivet? Hmm, kanskje når man har/føler man har nok kompetanse til å jobbe med det en ønsker å jobbe med? Det er et vanskelig spørsmål, men jeg er sikker på at du vil tilegne den kunnskapen i god tid innen du er ferdig å studere.

Ellers er det mange som studerer noe bare fordi de synes det er interessant - uten at de nødvendigvis ender opp med å arbeide med noe relatert til det gitte studiet. Jeg har f.eks. en venninne som studerer biologi, uten at hun ser for seg at hun vil ende opp med å arbeide med det når hun er ferdig med bachelorgraden. Personlig ser jeg for meg å studere noe innenfor temaene språk, historie, litteratur, filosofi, matematikk når jeg har nådd pensjonsalder - tenk så gøy!

[Gjest Setareh]

så lenge en vil... mamma er 48 år og tar en annen bachelor grad nå, og master har hun også tenkt på! .. en lærer så lenge en lever.. så lenge man kan, og har lyst, så kan man.

[ninuska_]

De fleste vennene mine som nærmer seg slutten av tyveårene er fortsatt studenter. Jeg har en dame på 52 år på min master! Har ikke tenkt tanken at det er rart engang, utenom at hun selvfølgelig ikke drar ut på byen med oss yngre. Og i forelesningene jeg hadde i sosialantropologi var det en gammel dame på godt over 60 år som var der for å kose seg med å lære seg litt ny kunnskap

Endret 12. desember 2011 av ninuska_

[Meridian]

Jeg har lurt en godt stund på hvor lenge det er sosialt akseptert å være student? Hvor mange år kan man leve på lånekassen før man ikke lenger er "flittig student", men et lat menneske som ikke gidder å komme seg ut i jobb?

Jeg har begynt på en treårig bachelor i biologi nå i høst, og har tenkt å fortsette med forkurs ingeniør før jeg begynner på sivilingeniørutdanning etter det. Med mine nåværende nitten år, vil det si at jeg er 28 når jeg er ferdig utdannet.

Finnes det en viss grense på hvor lenge man kan være student, og når bør man egentlig være ute i arbeidslivet?

Syns du det er ille å være 28 når du er ferdig utdannet?

Du kan slappe helt av, de aller fleste begynner å studere i begynnelsen av 20-årene og blir ferdig i slutten av 20-årene.

Har mange venner som er ferdig når de er 29-30 år. De har gjerne lange utdannelser, og begynte å studere når de var rundt 23 år.

Er mange som velger å jobbe å reise noen år før de setter seg på skolebenken

Det er også mange av de som ikke begynner å studere før i midten eller slutten av 20-årene.

Selv skal jeg begynne å studere neste høst, og da er jeg 31

PS: Du kan studere når du vil og så lenge du vil, uavhengig av alder, men det spørs om du har økonomi til det. Man får bare 8 års støtte til utdannselse av lånekassen - blir vel 500 000 kr tilsammen, tenker jeg?

Endret 12. desember 2011 av Bølle

[Gjest alille]

Det er (nesten dessverre) sosialt akseptert å studere akkurat så lenge man vil, av akkurat de grunner man vil. Jeg synes det er flott at man har muligheten hele livet, og synes ikke man skal tenke på alder når man vurderer studier.

Men jeg synes man skal være obs på at man bruker av samfunnets ressurser når man studerer. Å studere noe kun fordi det er gøy (og man ikke tenker å jobbe med det, men ta en annen utdanning) er i mine øyne noe egoistisk. Å studere er dyrt, både for studenten (som taper arbeidsinntekt) og samfunnet. Man skal la interesser være med å bestemme, men ikke være det eneste som avgjør studiene. Man må bruke fornuften også, å være en evig student kun fordi man liker tilværelsen er virkelig ikke optimalt for noen. Men dessverre finnes det en del av dem!

TS - tenk deg grundig gjennom de planene du legger. Hvorfor skal du ha en bachelor i biologi før du begynner på siv.ing? Og hvorfor skal du ta forkurs for å begynne på siv.ing - hva med å ta de realfagene du trenger ved siden av studiene (hvis du likevel skal ta en bachelor i biologi først)? Å ta et forkurs når det eneste du mangler er noen realfag er virkelig ikke nødvendig, særlig ikke når du har god tid på deg. Med planene du har nå (9 år med studier) vil du måtte finansiere et år selv, du vil gå glipp av flere år med arbeidsinntekt, og du vil ikke få noe igjen for det (med mindre du har noen virkelig gode grunner for å ha en bachelor i biologi i tillegg til siv.ing...).

En ting er å skifte utdannelse fordi man innser man har valgt feil. En annen ting er å planlegge det bevisst - det er ikke alltid så lurt.

[AnonymBruker]

Enig med siste taler, jeg ville aldri i verden planlagt å ta en bachelor før en lengre utdanning. Da tror jeg heller at jeg ville satset på videre utdanning innen samme fagfelt, som stipendiat eller lignende.

[Gjest Spinell]

Litt utenfor emnet, men for min del fatter jeg ikke hvorfor du ønsker en bachelor i biologi før du skal fortsette på en sivilingeniørutdanning, men det finnes sikkert en forklaring på det. Ved første øyekast virker jo den bacheloren noe bortkastet dersom målet er å bli noe helt annet. Hvorfor ikke ta forkurset til ingeniørhøgskolen eller de nødvendige realfagene og gå over på den utdannelsen du har tenkt å ende opp med først som sist?

Men til hovedspørsmålet: så lenge man har en plan med hva man studerer, og samtidig har en jevn progresjon og ingen forsinkelser, framstår man ikke som en latsabb selv om man har studert lenge. Dersom man i løpet av studietiden også har jobbet ved siden av, hatt interessante verv e.l. kan jeg ikke helt se at man stiller med store handicap i arbeidslivet senere.

[AnonymBruker]

Enig med flere andre her Jeg har selv mye utdanning (en bachelor + snart master innen noe annet, og folkehøyskole... har jobbet noen år innen den første utdanningen, men trengte noe mer sikkert), men jeg ser ikke poenget med å ta en biologibachelor om du likevel er sikker på at du vil gå rett videre med sivilingeniør?

[AnonymBruker]

Så lenge man oppnår noe ved studiene synes jeg det er greit, dvs det finnes jo de som "sosser" rundt på universitetet i en evighet uten å få en grad og de mest ekstreme får jo ikke bestått på eksamen engang...

Ellers må jeg si at jeg også lurer litt på hvorfor du skal ta en bachelor på tre år før du starter opp forkurs ingeniør og femårig sivilingeniørutdannelse.

Selv om 28 år er en helt grei alder å komme seg ut i arbeidslivet så betyr jo dette en del lån (og sivilingeniørstudiet er ganske krevende og ikke det letteste å jobbe ved siden av). Vet heller ikke om fremtidig lønn kommer til å forsvare en ekstra bachelor..., vil tro du vil få samme lønn som en siv.ing. uten.

Nå vet ikke jeg hvilken retning du har tenkt, men min erfaring er jo at man på sivilingeniør har mer "klasse"følelse og som litt eldre kan man jo falle litt utenfor (mange kommer rett fra videregående). Hadde selv veldig utbytte av det sosiale og dette hjalp meg også gjennom litt "tyngre" stunder i et langt studie. Et femårig studie er laaangt (og det negative med siv.ing er jo at avbryter man så har man bare masse løse fag som ikke gir deg så mye). Husker at jeg tok et årsstudium etter at siv.ing. tittelen var i boks og selv om jeg ikke var så mye eldre i år enn de som kom rett fra videregående så følte jeg meg gammel (med tanke på erfaring, bodd hjemmefra, klart meg selv osv).

[Anglofil]

Vel, jeg synes ikke man skal bry seg så mye med hva andre føler og tenker. Jeg er nå inne i mitt syvende år som student, og jeg kommer til å være student i minst to år til. Jeg skjemmes ikke over det, og jeg er 27 år når jeg er ferdig.

Selv har jeg fire år med lærerhøgskole bak meg, og selv om jeg antagelig bare burde ha hoppet rett på bachelor i engelsk så har jeg ihvertfall lært mye. Jeg modnet mye som student på de årene, og ingen studier er for meg bortkastet, selv om jeg kanskje ikke får bruk for så mye av det jeg lærte på lærerhøgskolen.

Nå holder jeg på med en master i engelsk, til neste år blir det masteroppgave og året etter må jeg ta PPU. For jeg skal bli lærer, dessverre så vil de ikke godkjenne praksisen jeg faktisk har bestått fra lærerhøgskolen og må ta alt på nytt. Kjipt, men man lærer vel så lenge man lever. Jeg fant kanskje sent ut hva jeg virkelig ville, men det får bare være.

Mvh Yvonne

[Vimsa_85]

Vel, jeg synes ikke man skal bry seg så mye med hva andre føler og tenker. Jeg er nå inne i mitt syvende år som student, og jeg kommer til å være student i minst to år til. Jeg skjemmes ikke over det, og jeg er 27 år når jeg er ferdig.

Selv har jeg fire år med lærerhøgskole bak meg, og selv om jeg antagelig bare burde ha hoppet rett på bachelor i engelsk så har jeg ihvertfall lært mye. Jeg modnet mye som student på de årene, og ingen studier er for meg bortkastet, selv om jeg kanskje ikke får bruk for så mye av det jeg lærte på lærerhøgskolen.

Nå holder jeg på med en master i engelsk, til neste år blir det masteroppgave og året etter må jeg ta PPU. For jeg skal bli lærer, dessverre så vil de ikke godkjenne praksisen jeg faktisk har bestått fra lærerhøgskolen og må ta alt på nytt. Kjipt, men man lærer vel så lenge man lever. Jeg fant kanskje sent ut hva jeg virkelig ville, men det får bare være.

Mvh Yvonne

Nå blei jeg litt paff her. Hvorfor godtas ikke praksisen du har på lærerhøyskolen? Jeg har selv tenkt å ta en master etter jeg er ferdig med mitt fjerde år på lærerskolen til våren, slik at jeg kan undervise på høyskole/universitet. Nå ble jeg veldig forvirret..

[Anglofil]

Nå blei jeg litt paff her. Hvorfor godtas ikke praksisen du har på lærerhøyskolen? Jeg har selv tenkt å ta en master etter jeg er ferdig med mitt fjerde år på lærerskolen til våren, slik at jeg kan undervise på høyskole/universitet. Nå ble jeg veldig forvirret..

Jo, din teller nok, men jeg tar ikke dette som et supplement til lærerhøgskolen, kan du si. Jeg tok først en bachelor i engelsk, deretter en master, dvs den jeg holder på med nå, og så må jeg ta PPU. Hadde jeg fullført lærerhøgskolen ville det nok vært ganske annerledes.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg synes åtte år er sosialt akseptert. Det som er godt nok for Lånekassen er godt nok for meg. Men jeg tenker jo høyere om en som har fullført en bachelor i noe for så å ta et profesjonsstudium eller en master i noe annet etterpå, enn en som har virret i åtte år og endt opp med én bachelor og masse årsstudium.

Jeg tok bachelor i språk, to år med studier for å få en samfunnsfaglig bachelor og så en internasjonal master i utlandet, syv år til sammen. Ypperlig, synes jeg.

[AnonymBruker]

Sosialt akseptert er det så lenge du bruker utdannelsen din godt. Men karriere-bedriftene, talentjegere og headhuntere skygger unna med en gang du bruker ett år eller 2 for mye eller er litt for gammel, med andre ord jo lengre tid du bruker på utdannelsen jo mindre kjangse for at du får kremjobben "rett i fanget". Men det er jo flerfoldige andre måter og komme frem på!

[Gjest Isabel :)]

Jeg tok VG1 to ganger ettersom jeg totalt bommet første gangen. Jeg gikk da TIP, mens nå er jeg snart ferdig med studiespesialisering :-)

Er jo et år eldre enn alle andre, men det er greit det! Heldigvis var det ok med omvalg.

[AnonymBruker]

For meg er følgende sosialt akseptert:

Maks fire år hvis du kun tar bachelor (jeg synes mao. det er ok hvis du skulle ombestemme deg etter ett år, eller stryke i noen fag)

Maks 6 hvis du tar master (samme som over, ett ekstra år er O.K)

Maks 8 hvis du går høyere (PhD)

Jeg synes dog det beste er å fullføre på normert tid og være i stand til å ta det riktige studievalget etter VGS. Dette er nok de fleste arbeidsgivere også enige i. Kan ikke annet enn å le av folk som studerer piss (les: filosofi, sosialantropologi o.l og ALDRI blir ferdig).

[Gjest Bond]

For meg er følgende sosialt akseptert:

Maks fire år hvis du kun tar bachelor (jeg synes mao. det er ok hvis du skulle ombestemme deg etter ett år, eller stryke i noen fag)

Maks 6 hvis du tar master (samme som over, ett ekstra år er O.K)

Maks 8 hvis du går høyere (PhD)

Jeg synes dog det beste er å fullføre på normert tid og være i stand til å ta det riktige studievalget etter VGS. Dette er nok de fleste arbeidsgivere også enige i. Kan ikke annet enn å le av folk som studerer piss (les: filosofi, sosialantropologi o.l og ALDRI blir ferdig).

Så det er ikke lov å ta noen ekstra år hvis man tar PhD?

Til TS - jeg ser heller ikke poenget med ekstra bachelorgrad uten noe bra grunn. Hvis det er siv.ing du egentlig vil ha, hvorfor ikke bare ta det? Du kan jo alltids ha ekstrafag i det du er interessert eller eventuelt ta videreutdanning senere. Og hvis du vil ha tverrfaglig kompetanse hadde jeg heller satset på en annen master.

[AnonymBruker]

For meg er følgende sosialt akseptert:

Maks fire år hvis du kun tar bachelor (jeg synes mao. det er ok hvis du skulle ombestemme deg etter ett år, eller stryke i noen fag)

Maks 6 hvis du tar master (samme som over, ett ekstra år er O.K)

Maks 8 hvis du går høyere (PhD)

Jeg synes dog det beste er å fullføre på normert tid og være i stand til å ta det riktige studievalget etter VGS. Dette er nok de fleste arbeidsgivere også enige i. Kan ikke annet enn å le av folk som studerer piss (les: filosofi, sosialantropologi o.l og ALDRI blir ferdig).

Vanskelig å greie en PhD på åtte år når den ofte varer i ni år! (Bachelor 3 år + Master 2 år + PhD 4 år)