Monogami

[AnonymBruker]

Det er jo noe som heter polyamori... monogami passer nok ikke for alle, men det er veldig lurt å være åpen om det.

Jepp. Jeg er gift og har en kjæreste, mannen min har også en kjæreste. Han hadde tidligere to, men det ene forholdet tok slutt. Dette funker veldig bra for oss, men vi måtte gå noen runder med oss selv før vi kom frem til at vi ville våge å teste dette. Det er jo en viss risiko for at en eller annen plutselig foretrekker en av sine andre partnere, men den risikoen er jo der uansett om man er poly eller ikke.

[daemonia]

Det er helt greit at du ikke er monogam, men da må du fortelle det til din fremtidige kjæreste, så kan hun avgjøre om hun vil være sammen med en mann som ikke kan være trofast. Å late som at er monogam og være utro bak ryggen på sin kjære, er pur ondskap.

Helt enig. Det er det som gjør deg til en "drittkjerring" som du betegnet deg selv. Ærlighet om hvem du er og dine preferanser er alfa og omega om du skal finne deg en person du kan ha et lykkelig forhold med. Med mindre det er avklart på forhånd vil jeg tro det blir svært vanskelig å finne dette.

Og i et forhold er det ikke alltid lettere å få tilgivelse enn tillatelse når det kommer til utroskap.

Jeg mente at det er mange som ikke sier det fordi det stort sett ikke blir akseptert. Og fordi de selv kanskje ikke skjønner at det er en naturlig greie.

Det vil gjøre det langt enklere for TS dersom hun velger å være ærlig om det, og faktisk finner seg en person som er villig til å leve med det. Det er ikke umulig bare en våger å stå for hvem en er.

TS:

Ville ikke et åpent forhold vært midt i blinken for deg? Da vil det jo være avklart mellom deg og en kjæreste, og ingen av dere hadde trengt å tenke på utoskapsproblematikk og alle konfliktene rundt akkurat det.

Med mindre du finner en "likesinnet" gjennom å være åpen om hvem du er i så måte, vil det mest sannsynlig lede til konflikter, brudd, og alt det ubehaget der.

[Gjest TS]

Takk for gode svar, dere.

Tingen er at jeg har en kjæreste nå, og jeg har ikke fortalt han om hvordan jeg er. Han er absolutt ikke for polyamori(?). Jeg strever mellom å fortelle han det (og dermed miste han) eller skjule det og prøve å holde meg i skinnet.

Det skal sies at jeg ser litt ned på sånne som meg selv, og tror jeg aldri ville ha falt for en som var megselv lik. Ikke vondt ment mot noen.. Men jeg misunner de parene som er hodestups forelsket i hverandre, og tanken på å være utro slår dem ikke engang.

[Gjest Kim]

Som art er vi ikke monogame, ideen om en make, giftemål osv. er egentlig etterlevninger etter stammekulturen, man ser det jo tydelig i midtøsten, India og andre steder den dag idag.

Det er jo ikke mye annet man kan gjøre enn å prøve...

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd åpent forhold, og det fungerte ikke i det hele tatt. Kjæresten min taklet ikke at jeg lå med andre menn, og jeg taklet ikke at han lå med andre damer. Endte med at vi begge mistet lysten på andre og ble enige om å ha et monogamt forhold. Det er stor forskjell på å ha lyst til å ha sex med andre, og å gå ut og gjøre det i praksis.