Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2011 #1 Skrevet 10. desember 2011 Kan det være et faktum at man ikke klarer å leve et liv i monogami? At man klarer å elske en person, men ikke klarer å holde sammen med kun én? Jeg begynner å lure på om jeg ikke kan dette, å være monogam. Jeg har elsket alle kjærestene mine, men jeg har alltid hatt en liten trang til å ha være utro. Ikke nødvendigvis sex, men intimkontakt med andre. Det som er skummelt, er at jeg får ikke dårlig samvittighet, for det føles naturlig for meg. Jeg kan være glad i mange på én gang. Er det mulig og forandre seg? Det er utrolig trist å ikke klare å holde seg til én. Jeg er i midten av 20 årene.
Kaisamaia Skrevet 10. desember 2011 #2 Skrevet 10. desember 2011 Virker som om det kan være et faktum, ja. Er nok mange som har det slik. Det å være monogam er vel egentlig ikke naturlig for mennesket? Eller? For menn er det naturlig å spre sæden sin mest mulig, mens for kvinner er det trygg base og nærhet som er tingen. Mannen ute på jakt og kvinnen mer familiær, med barna osv. Sånn i utgangspunktet. Men så har dette endret seg med tiden...og da oppstår problemene. Både kvinner og menn har nok vært "utro" til alle tider, det Bare det at det i dag er et sykt fokus på det.
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2011 #3 Skrevet 11. desember 2011 Det er helt greit at du ikke er monogam, men da må du fortelle det til din fremtidige kjæreste, så kan hun avgjøre om hun vil være sammen med en mann som ikke kan være trofast. Å late som at er monogam og være utro bak ryggen på sin kjære, er pur ondskap. 2
Kaisamaia Skrevet 11. desember 2011 #4 Skrevet 11. desember 2011 Den som forteller det, får vel ikke så mange kjærester, eller? Hehe... det er jo ikke akseptert. Kanskje sitter det så langt inne å innrømme det at man uansett ikke kommer til å fortelle det... Skjønner hva jeg mener? Det er jo helt sært hele greiene...
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #5 Skrevet 11. desember 2011 Min kjæreste fortalte meg det faktum før vi ble kjærester. Jeg trengte litt ekstra tid for å fordøye det og bestemme meg for hva jeg skulle gjøre.. Fant ut at jeg skulle gi det en sjanse, og har ikke angret. Vårt forhold er helt fritt for sjalusi og Så lenge jeg vet at det er meg han elsker og vil dele resten av sitt liv med så kan jeg ikke være mer fornøyd. Dette setter han selvfølgelig stor pris på, og jeg merker at han gir mye mer av seg selv enn noen annen kjæreste har gjort tidligere. Forholdet er nå på det 6.året:) 1
Kaisamaia Skrevet 11. desember 2011 #6 Skrevet 11. desember 2011 Hvordan funker det? Sier han fra når han har hatt sex med andre eller bare gjør han det? Og gjør du det samme? Out of interest
Gjest Jente Skrevet 11. desember 2011 #7 Skrevet 11. desember 2011 Den som forteller det, får vel ikke så mange kjærester, eller? Hehe... det er jo ikke akseptert. Kanskje sitter det så langt inne å innrømme det at man uansett ikke kommer til å fortelle det... Skjønner hva jeg mener? Det er jo helt sært hele greiene... Selfølgelig skal man fortelle det. Å late som at man er noe man er og spille et spill for en person er frekt. Man ender opp med å såre noen. Jeg har vært sammen med mange menn som hater utroskap. Men nå finnes jo disse mennene som kun tenker med det andre hodet og selvkontroll er et fremmed ord. Det er ikke særlig attraktivt, nei! 2
Gjest Jente Skrevet 11. desember 2011 #8 Skrevet 11. desember 2011 Selvfølgelig skal man fortelle det. Å late som at man er noe man ikke er og spille et spill for en person er frekt. Man ender opp med å såre noen. Jeg har vært sammen med mange menn som hater utroskap. Men nå finnes jo disse mennene som kun tenker med det andre hodet og selvkontroll er et fremmed ord. Det er ikke særlig attraktivt, nei!
Kaisamaia Skrevet 11. desember 2011 #9 Skrevet 11. desember 2011 Ok, du skjønte åpenbart ikke hva jeg mente.
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #10 Skrevet 11. desember 2011 Hvordan funker det? Sier han fra når han har hatt sex med andre eller bare gjør han det? Og gjør du det samme? Out of interest Nei, jeg fikk valget mellom full innsikt eller ingen. Jeg valgte ingen. Han vet at alt er lov så lenge det ikke slår tilbake på meg på noen som helst måte. Jeg skal ikke få damer på døra, og heller ikke telefoner hjem osv. Når vi er ute sammen er det kun jeg som gjelder og vil ikke vite om han har hatt sex med noen vi evt. treffer på. Jeg er av den monogame sorten og kunne ikke hatt sex med en annen mann uten at det hadde gått utover forholdet vårt. 2
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #11 Skrevet 11. desember 2011 Ok, du skjønte åpenbart ikke hva jeg mente. Hva var det man skulle skjønne med kommentaren din. Er forøvrig enig med "gjest" Fortell det til kjæresten din, om hun syns det er i orden, så er det vel bra for deg. Men å leke med følelsene til noen på den måten er respektløst. 1
Kaisamaia Skrevet 11. desember 2011 #12 Skrevet 11. desember 2011 Jeg mente at det er mange som ikke sier det fordi det stort sett ikke blir akseptert. Og fordi de selv kanskje ikke skjønner at det er en naturlig greie.
Gjest Mann Skrevet 11. desember 2011 #13 Skrevet 11. desember 2011 Jeg mente at det er mange som ikke sier det fordi det stort sett ikke blir akseptert. Og fordi de selv kanskje ikke skjønner at det er en naturlig greie. Haha, jeg håper det ikke er en naturlig ting å tenke med pikken. Hahaha... Greit at man blir tent på en, men det betyr ikke at man kan gjøre hva man vil med hvem man vil. alle vennene mine som er sånn er utspekulerte, frekke som faen og kommer med sånne unnskyldninger. Der må jeg faktisk si at jeg syns synd på damene. 2
Kaisamaia Skrevet 11. desember 2011 #14 Skrevet 11. desember 2011 Det er faktisk naturlig å tenke med pikken. Det er jo samfunnet som sier at det ikke er lov med bigami... hello.
Gjest TS Skrevet 11. desember 2011 #15 Skrevet 11. desember 2011 TS her! Jeg glemte å fortelle at jeg er jente.. Jeg forventer ingen sympati, men det er tøft å leve sånn. Å alltid være en drittkjerring. Er det ingenting man kan gjøre for å prøve å "kurere" det? Jeg vil så veldig gjerne gifte meg med drømmemannen, få barn, og leve trofast! Jeg føler det blir så meningsløst å bytte partnere gjennom hele livet og dele seg selv med så mange. Samtidig er det en spenning jeg tydeligvis ikke klarer å leve uten. Jeg syntes det er utrolig stygt gjort av meg, og jeg hadde nok ikke klart å være kjæreste med en som er likedan.
Kaisamaia Skrevet 11. desember 2011 #16 Skrevet 11. desember 2011 Gå i terapi? Har ikke noe å si om det er mann eller kvinne, forresten.
Avalon Skrevet 11. desember 2011 #17 Skrevet 11. desember 2011 Det er jo noe som heter polyamori... monogami passer nok ikke for alle, men det er veldig lurt å være åpen om det. Du behøver ikke å forandre deg, du er den du er
Gjest uAnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #18 Skrevet 11. desember 2011 Jeg pleier å si ifra med en gang ting begynner å bli seriøst, jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ikke er trofast, så får de velge om de vil ta sjansen eller la være. Om det plager deg veldig så kanskje en psykolog kan hjelpe, jeg aner ikke om sånne ting kan fikses?
Kaisamaia Skrevet 12. desember 2011 #19 Skrevet 12. desember 2011 Ja, Avalon, polyamori er vel det jeg mener. Og i definisjonen på det inngår det at alle parter skal vite om ståa. "Polyamory is the nonpossessive, honest, responsible and ethical philosophy and practice of loving multiple people simultanously."
Jolene Skrevet 12. desember 2011 #20 Skrevet 12. desember 2011 Jeg har ingen tro på livslangt monogami, og fokuserer derfor ikke på fysisk utroskap, men den psykiske delen. Følelser er verre enn den fysiske delen. Vi har en regel at den som ikke vet har ikke vondt av, så lenge ikke den andre finner ut av det. Er det sjangse for det forteller vi, men that's it. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå