Hunder som rir

[Imax]

Bare lurte på hva dere synes om det? (altså ingen ting med løpetid osv, men dominans). Jeg synes det er en uting, og finner meg ikke i at hunden min rir på andre hunder, eller at andre hunder rir på ham. Ser jeg at hunden min rir (noe den gjør ytterst sjeldent, men det hender), så går jeg bort og river den ned og skjenner på den.

Var litt overrasket her om dagen da jeg traff flere andre hunder, og den ene hunden red på den andre leeenge. Var litt overrasket over at ingen av hundeeierne grep inn. Til slutt gikk hundeeieren hvis hund drev og red, tror hun syntes det ble litt slitsomt og pinlig.

Noen mener at dette er "naturlig adferd" og dermed ikke skal stoppes. Jeg gir beng i om det er naturlig adferd, det er ikke ok for hunden som blir ridd på, og det er jeg som bestemmer hva som passer seg og ikke passer seg (eks. er jo også bjeffing "naturlig", men jeg aksepterer jo ikke at hunden min bjeffer hele tiden).

Hva synes du?

[Gjest Brunhilde]

Det er vel egentlig situasjonsbetinget?

At en hannhund rir på ei tispe pleier jo tispa selv å ordne opp i ved å gi beskjed om at "nok er nok".

Ellers så er jo det å ri en dominant adferd, så jeg er enig i at man godt kan prøve å begrense det. Måten din er jeg vel ikke helt enig i, å rive hunden ned og kjefte er vel ikke så effektivt i noen sammenheng. Jeg prøver å avlede oppmerksomheten og gir mye ros (og godbiter) når det lykkes.

[nessi]

Jeg finner meg ikke i at hunden min rir på hverken mennesker eller andre hunder. Heldigvis har aldri dette vært noe problem.

[Imax]

Er enig med deg Brunhilde at det er greit å avlede og rose. Men når det står på som verst med riing, er avledning forbanna vanskelig. Derfor rive ned hunden for å stoppe adferden.

[Chantique]

Kjefting for noe som er naturlig adferd syns jeg er en uting.

Greit at den ikke får lov, men du kan da bare dra den vekk og la vær å kjefte.

[Gjest Madam Felle]

At hunden ikke skal ri på mennesker er en sak, men å nekte den å prøve å dominere andre hunder blir for dumt. La hundene ordne opp seg i mellom, og la de være det de er, nemlig hunder. Hvordan ville du likt om noen skulle fortelle deg hele tiden hvordan du skal oppføre deg mot dine egne?

Dette ligger i naturen deres, og bør ikke stoppes uten at den ene eller andre blir voldelig mot noen.

[14062003]

Siden dette er naturlig adferd lar jeg hunder (mine og andres) ri i vei. Men når det blir plagsomt mye, tar jeg dem fra hverandre. Jeg forventer at den med riende hund da sørger for at riingen opphører. For meg betyr dette å avlede hunden eller ta den i bånd om nødvendig.

Jeg har et problem med riing på begge mine hunder. Den ene tispa lukter kjempegodt og hannhunder kan ri til dommedag på henne uten at hun sier i fra. Så jeg hjelper til der innimellom, ja. Hannhunden er midt i tenåra og kåt som en tenåring. Så når han plager tisper med riing tar jeg ham vekk.

Jeg er av de som godt kan stå og se på at hunder krangler rimelig heftig. Jeg synes det er bedre å la hunder få være hunder med deres språk og deres kommunikasjon enn at jeg skal bry meg hele tiden. Nabobikkja aksepterte ikke den nye, eplekjekke, hannhunden vår før de fikk krangla i fred. Ingen skrammer, men det hørtes og så heftig ut.

[Joplaya]

Jeg kan godta at hun rir på andre hunder, noe jeg ikke har observert på lenge. Jeg liker ikke at andre hunder rir henne da jeg blir redd for voldtekt. Sikkert ikke noe å bekymre seg om, men det er der jeg er kommet i den tankegangen. Vær vennlig å fortell meg at dette er ikke noe å være redd for, og gjerne en begrunnelse, om jeg tar feil.

Jeg lar henne ikke ri på mennesker. Dermed har vi sluppet det siden hun var valp.

[14062003]

Voldtekt? Du vet at tisper bare kan bli drektige noen få dager når de har løpetid?

Huff, jeg har hørt den kommentaren der noen ganger. "Nå får du valper snart om du ikke henter hunden din!". Mitt svar er at hunden ikke har løpetid og da blir det ingen valper! Jeg går da ikke på hundesletta (Frognerparken) med ei løpetispe! Dessuten er hun sterilisert - og da blir det garantert ingen valper.

Den værste kommentaren jeg har fått er følgende (mottatt 2 mnd etter endt løpetid): "Har du husket på å vaske vekk løpetidslukta med intimsåpe?". Da knakk jeg nesten sammen!

Tispa mi klarer ikke å si i fra at hun ikke vil bli ridd på (og hundene rir å henne fordi hun lukter godt, ikke dominanse - så dette er litt på siden av temaet som er dominanseriding), men hun setter seg ned så ikke hannhundene får gjort noe som helst.

[Gjest Donna]

Riing kan også være et utsalg av stress. Og iallefall så kan det være stressfremkallende. Så det er ikke bra å bare la de holde på og holde på ....man bør stoppe de. Ta bort den hunden som holder på og hindre den i å fortsette.

Jeg lar ikke min hund ri- og jeg lar ikke andre ri på han - det liker han nemlig ikke men tør ikke si fra til de.

Min hund og mine foreldres hund stresser og kaver når de er sammen - løper og jager hverandre, og ikke sjelden så ender det med ridetur - hoppla ... :evil: og det får de ikke lov til. De får markere seg på andre måter heller. Desuten så ser jeg jo hvor stressa de blir av det. De ser fullstendig tåpelige ut der de står.

[Gjest Anonymous]

leste det at og ta vekk hunden når de rir på noen andre enn deg betyr det at den hunden rir på er svak for hunden og da tenker hunden på den som svak og dominerer mer over den..

[Miss Marple]

Nå er ikke jeg hundeeier, men jeg liker ikke at hundene driver å skur på hverandre. Og det er hundeeierens jobb å passe på at hundene ikke gjør det.

[LaToya]

Riing kan skyldes mye, som en annen sa bla stress.

Etter forje løpetid fikk tispa mi innbilt svangerskap som gjorde at hun ble helt problell på å ri/dominere andre hunder ( hun skulle ri for deretter å legge seg på nakken til den andre og dytte/presse den i bakken ). Dette fikk hun ikke lov til.

Det jeg gjorde var enkelt å greit å fjerne henne, begynte hun med dette så tok jeg henne i bånd og hindret dette. Ikke noe kjeft eller bråk, bare helt rolig.

Om en hund rir pga stress bør den ikke få lov til å fortsette med dette. Noen hunder som leker begynner å ri etter en stund og det er pga stresset/kicket ved å leke med andre. Hunden bør her få en pause.

[Gjest Anonymous]

At hunder rir på mennesker kan raskt bli et problem hvis man ikke klarer å takle det riktig fra første stund. Ofte starter det eller forverrer det seg når hunden begynner å bli voksen, derfor har problemet en tendens til å bli sett på som at hunden hevder sin dominans. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Det er ingen regel som sier at det å ri på mennesker er en dominant handling, det kan like gjerne være seksuelt, stress (glede, iver, etc) eller lek. Ofte ser man at hunder rir på eieren når den tas med på nye steder hvor hunden føler seg usikker eller utrygg. Andre hunder blir ivrige eller glade når gjester kommer på besøk og viser dette ved å ri på gjestene. Også andre situasjoner kan være utløsende, for eksempel gleden over at eieren gjør seg klar til å ta hunden med ut. Det er umulig å vite akkurat hva som foregår i hundens hjerne, så det sikreste er å ikke legge for mye i adferden og heller prøve å finne ut hva som skal til for å endre adferden til noe mer ønskelig.

Generelt er det uklokt å skjenne på hunden når den rir på deg eller andre. Det lærer hunden ingenting av, og hvis årsaken til adferden er stress (som følge av glede, redsel, usikkerhet osv) vil en skjennepreken gjøre vondt verre. Istedet bør man se nøyere på de situasjonene adferden inntreffer i, og se hva man kan gjøre for å minske hundens stressnivå. Dette er viktig hvis man tror hunden rir på mennesker som følge for stress. I tillegg kan det være nødvendig å lære inn en ny adferd og belønne for den, istedet for å korrigere den uønskete.

Hvordan man velger å la avlæringen foregå avhenger av situasjonen det skjer i og hvor lettpåvirkelig hunden er. På noen hunder holder det å snu seg bort fra hunden og ta kontakt så snart den har alle fire bena på bakken. På andre hunder, eller i andre situasjoner må det mer til. En fin løsning å be hunden gjøre noe som er uforenlig med å ri på mennesker, feks sitte, ligge, hente en leke, etc. Hvis hunden er meget stresset og er vanskelig å venne av med uvanen, kan det være nyttig å lære den en fast alternativ adferd, dvs noe som skal skje hver gang han prøver seg og belønne han for dette. Målet er da at hunden selv skal starte den alternative adferden i de situasjonene den ellers ville ri på noen.

Hunder blir noe annet. Jeg synes ikke man skal STRAFFE en hund for å dominere en annen hund. Det er en helt naturlig adferd for en hund. Hunden som blir ridd på, sier jo selvfølgelig ifra, hvis dette er en uønsket adferd.