Lat kollega... (kun sutring, null konstruktivt)

[AnonymBruker]

Har en kollega som er forholdsvis ny. Vi jobber med en type jobb der alle tar i og har samme arbeidsoppgaver og jobber i "team" om man det vil... så dersom noen sluntrer unna, så blir det mer på resten.

Hun er koselig og jeg klarer ikke å mislike henne, men iblant blir jeg eitrende irritert over unnasluntring. Det virker tidvis kynisk, nesten som om hun "koster ting under teppet". Ikke at vi jobber med renhold, men ja.

Oppdager mer og mer at hun nesten jobber like hardt med å få det til å virke som at hun jobber... Men det virker som om det ikke tikker inn. Sjefen har snakket til henne et par ganger, og det har kommet ut nyheter fra ledelsen med strammere retningslinjer pga henne.

Men vi er på samme nivå jobbmessig sett. Jeg føler meg ikke komfortabel med å be henne gjøre ting skikkelig. Jeg har sagt fra om hun gjør noe helt feil, eller om hun har spurt om råd. Men "jeg er ikke min brors vokter". Det verste er i grunnen at det er opp og ned. I blant er det bra, men 75% av tiden er det slitsomt og irriterende. Da vet jeg at det ikke er evnen eller forståelsen av jobben det går på.

Meh. Måtte bare få det ut. Hater kollegaer som ikke gir hverandre litt ekstra. Stemningen var råbra i gjengen vår før hun kom inn. Folk tok gjerne i litt ekstra for hverandre, fordi vi visste det ble gjengjeldt. Er hyggelig å hjelpe dem du vet gladelig hjelper deg tilbake, og nå kan vi ikke det på samme måte lengre uten å jobbe ekstra for henne uten noe igjen for det.

Uff. Sutreinnlegg delux.

Trøst meg. Noen som har like ille og verre? Dele historier om hva som skjer med håpløse ansatte? Trenger litt trøst etter ei forbasket slitsom uke.

[AnonymBruker]

Jeg kan se det fra din sin side, og forstå din frustrasjon. Men dersom hun er ny, så er det vel kanskje ikke så rart at hun jobber litt saktere?

Et annet aspekter som jeg også synest det er viktig å faktisk å diskutere er også hvordan arbeidslivet skal være. For hvem skal arbeidslivet være`?

Nå har det seg slik at i arbeidslivet, så vil noen klare å jobbe veldig bra, mens andre vil slite med å arbeide like mye. Tempo blir litt individuelt. Se bare på en skoleklasse...Det er ofte store variasjoner i en skoleklasse.

Hva skal vi derfor gjøre med de som jobber litt saktere? Skal vi i Norge si at " nei, kan du ikke yte like mye som meg, så må du slutte. Da setter vi deg heller på trygd" ??

Nå er det jo vanskelig for meg vurdere hvordan denne ansatte hos deg jobber. Men er det slik at vedkommende feks tar ekstra pauser? Sitter hun mye på nettet? Eller jobber hun, men hun jobber seint?

Dersom hun tar mye pauser, eller sitter på nettet, så burde det i første omgang ikke være noe problem for sjefen og si at pauser og internettsurfing utenom pausetider, ikke er lov.