Hjelp meg på vei...

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger hjelp. Har slitt med depresjon i flere år. Har vært rundene hos fastlegen, og har også vært sykemeldt i perioder. Nå har det skjedd igjen, jeg er helt i kjelleren. Gråter og gråter; og vet ikke helt hva jeg gråter for.

Bare for orden skyld, så tråden ikke blir stengt, jeg tenker ikke på selvmord på noe vis, jeg vil bare ha det tålelig bra!Jeg orker ikke dette lengre, hvordan får jeg snudd på tanker som går i sirkel, bli kvitt vonde minner, finne litt glede i hverdagen.

Jeg går på autopilot; gjør det jeg skal. Mange rundt meg oppfatter meg nok som godt fungerende. Er god på jobb, der tar jeg på masken og spiller rollen min. og er på do ett par ganger i løpet av dagen mens tårene triller.Greit å kunne skylde på rusk på linsene når man er rød på øynene.

Gi meg et spark bak, hjelp meg å finne veien ut av dette.

[AnonymBruker]

Hvis det er fordi du er ensom så er det eneste som funker å komme seg ut! Feks treningssentre med gruppetreninger eller liknende og å ha ett nogenlunde fast skjema sånn at du blir kjent med folk som er der på samme tid som deg.

[Gjest Rikke]

Hei,

Vet veldig godt åssen du har det. Det med å havne tilbake i den forbanna kjelleren. Jeg skjønner nå at jeg kanskje aldri har kommet helt til bunns i det jeg har slitt med i disse årene. For jeg er så opp og ned. Noen perioder føler jeg meg helt fint, nesten lykkelig. Men andre ganger sånn middles. ( jevn flyt. Verken glad eller trist. ) Og nå, er jeg litt der du er. Samtidig som jeg kjemper veldig for å ikke havne helt ned i kjellern igjen. For det vil jeg ikke!! Jeg hadde det litt på samme tid i fjor. Vinter depresjon? Noen av oss får kanskje den mye kraftigere enn andre. Mørket, det stusselige været, man føler seg mer ensom..

I likhet med deg, putter jeg også på meg en maske. Jeg går på jobb, og later til at alt er fint. Men inni meg verker det, og jeg skjønner ikke hvorfor.

Så hvordan kom du ut av det når det stod på sist? Var det hjelp av legen din? Jeg måtte også gå til legen min noen ganger. Det hjelper litt å snakke med noen. Og i og med at jeg har litt helse angst, så er det ekstra godt å snakke med en lege. Men jeg vil prøve å komme ut av dette på egen hånd. Jeg prøver å tenke positivt. Men det er ikke så lett! Jeg håper på at det bare vil bli bedre snart...

Det var kanskje ikke så mye hjelp å få med dette innlegget. Men jeg ville bare du skulle vite du ikke er alene!

Når jeg var hos legen i fjor ble vi enige om at jeg skulle bruke trening som medisin. ( da jeg ikke ville begynne på noen tabletter. ) Det kan jeg anbefale. ( det gjelder bare å følge det opp da. ) Tenk at du skal trene, og det må gjøres hver dag, som om du skulle tatt medisin. Trenger ikke være så hardt hver dag. Men noen av dagene nå du trene såpass at du blir sliten.

[rastløs_89]

For det første; for all del ikke sykmeld deg pga depresjon. Da får du alt for mye tid til å tenke, og risikerer å dette enda lengre ned i kjellern.

Du sier at du ikke vet hvorfor du er deprimert. Det er jo egentlig et godt tegn; du kan spørre deg selv om du virkelig har "rett" til å være deprimert når du tenker på alle de som sitter rundt i verden med invalidiserende fysiske lidelser, utseendekomplekser, folk som er ufrivillig arbeidsledige, folk som sulter, har mistet sine barn eller ektefelle, osv osv. Det burde egentlig være nok motivasjon til å få deg til å verdsette livet ditt mer som det er.

Vi alle blir drittlei av livet til tider uansett hvor bra vi har det. Man kan kjøre seg fast i rutiner, man føler hver dag er den samme, og man ønsker noe "mer". Særlig nå på vinteren kan det virke ganske håpløst å stå opp hver morgen for å gå på jobb, møte de samme menneskene og utføre de samme arbeidsoppgavene.

Hvis du virkelig med hånden på hjertet at du ikke har noen som helst grunn til å være nedfor, så tror jeg noe så enkelt som en ost-og-vin kveld med venninner, en tur på treningssenteret etterfulgt av en spabehandling, en weekendtur til en storby i Europa, eller en uke i syden om du har tid og penger, kan lysne opp tilværelsen mye for deg.

Jeg vet rådene mine kan høres veldig naive ut, men jeg snakker ut fra egen erfaring. Ofte er man ikke klar over at små avbrekk fra rutinene kan gjøre stor forskjell på humøret

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger hjelp. Har slitt med depresjon i flere år. Har vært rundene hos fastlegen, og har også vært sykemeldt i perioder. Nå har det skjedd igjen, jeg er helt i kjelleren. Gråter og gråter; og vet ikke helt hva jeg gråter for.

Bare for orden skyld, så tråden ikke blir stengt, jeg tenker ikke på selvmord på noe vis, jeg vil bare ha det tålelig bra!Jeg orker ikke dette lengre, hvordan får jeg snudd på tanker som går i sirkel, bli kvitt vonde minner, finne litt glede i hverdagen.

Jeg går på autopilot; gjør det jeg skal. Mange rundt meg oppfatter meg nok som godt fungerende. Er god på jobb, der tar jeg på masken og spiller rollen min. og er på do ett par ganger i løpet av dagen mens tårene triller.Greit å kunne skylde på rusk på linsene når man er rød på øynene.

Gi meg et spark bak, hjelp meg å finne veien ut av dette.

Har vært i den samme situasjon. Smådeppa i lang tid. Trodde jeg bare var trett og sliten.Var til lege flere ganger,uten at han fant noe feil. Begynte på sovemedisin,smertestillende. Slik gikk det over tre år. Ingen andre merket noe. Til slutt gikk jeg helt ned i kjelleren,og legen sendte meg til psykolog,psykiater.Der fikk jeg diagnose på angst-depresjon.Ikke mye en rekker i en legetime,så be legen henvise deg til hjelpeapparatet. Ble langtidssykemeldt pga dette,hadde problemet blitt tatt alvorligere tidligere hadde jeg sluppet det. Krev av legen din

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger hjelp. Har slitt med depresjon i flere år. Har vært rundene hos fastlegen, og har også vært sykemeldt i perioder. Nå har det skjedd igjen, jeg er helt i kjelleren. Gråter og gråter; og vet ikke helt hva jeg gråter for.

Bare for orden skyld, så tråden ikke blir stengt, jeg tenker ikke på selvmord på noe vis, jeg vil bare ha det tålelig bra!Jeg orker ikke dette lengre, hvordan får jeg snudd på tanker som går i sirkel, bli kvitt vonde minner, finne litt glede i hverdagen.

Jeg går på autopilot; gjør det jeg skal. Mange rundt meg oppfatter meg nok som godt fungerende. Er god på jobb, der tar jeg på masken og spiller rollen min. og er på do ett par ganger i løpet av dagen mens tårene triller.Greit å kunne skylde på rusk på linsene når man er rød på øynene.

Gi meg et spark bak, hjelp meg å finne veien ut av dette.

Har vært i den samme situasjon. Smådeppa i lang tid. Trodde jeg bare var trett og sliten.Var til lege flere ganger,uten at han fant noe feil. Begynte på sovemedisin,smertestillende. Slik gikk det over tre år. Ingen andre merket noe. Til slutt gikk jeg helt ned i kjelleren,og legen sendte meg til psykolog,psykiater.Der fikk jeg diagnose på angst-depresjon.Ikke mye en rekker i en legetime,så be legen henvise deg til hjelpeapparatet. Ble langtidssykemeldt pga dette,hadde problemet blitt tatt alvorligere tidligere hadde jeg sluppet det. Krev av legen din