9 måneder gammel umulig engelsk setter

[Syden]

Vi har skaffet oss en ni måneder gammel engelsk setter. Fikk gode lovnader om den på forhånd, men så viser det seg at den mangler ALT av oppdragelse. Vi har hatt den i et par uker nå, og det virker ikke som om den har funnet roen enda. Løper frem og tilbake i stuen og piper så og si hele tiden. Veeeeldig rastløs. Vi prøver selvsagt å se om alt av primære behov er dekket, slik som mat, vann og luftetur, men nei. Den virker veldig skvetten og skjør dersom vi sier ifra at den skal legge seg ned på puta. Vi aksepterer jo selvsagt ikke dersom den ikke hører etter(noe som alltid skjer) og da hender det bl.a. at mannen løfter henne på plass. Virker til tider litt redd mannen.

Det jeg lurer på er om dette er normalt? Altså at de er så rastløse rundt denne alderen? Hun får opp til fire gode turer hver dag altså, så tror ikke det er mangel på det.

Så biter hun på alt mulig. Fant seg bl.a. et saueskinn oppi sofaen som hun gikk til angrep på. Gravide og hormonelle meg ble jo selvsagt veldig sint. Når slutter de med slik? Hva skal man gjøre for at det ikke bli en gjentakelse?

Min hund var ganske "oppdragen" før den ble 9 mnd gammel, men når den kom i den alderen, hvar hun rett og slett UMULIG, jeg viste ikke hva jeg gjorde galt, om jeg gjorde det, jeg ble helt gaaal... men så fikk jeg vite det, at i den alderen er de i en trassalder, som menneskebarn også kommer de, så det vil gå seg til.. når de er ferdig med den trassalderen, så blir di "bra" igjen, men så kommer det også en trassalder til, når de begynner og komme i tennårnere, altså over året så det er 2 faser av trassalder, som jeg har lært da.. jeg skal ikke si det det er det med din hund, men det kan være dette

[mysticmoo]

Vi har skaffet oss en ni måneder gammel engelsk setter. Fikk gode lovnader om den på forhånd, men så viser det seg at den mangler ALT av oppdragelse. Vi har hatt den i et par uker nå, og det virker ikke som om den har funnet roen enda. Løper frem og tilbake i stuen og piper så og si hele tiden. Veeeeldig rastløs. Vi prøver selvsagt å se om alt av primære behov er dekket, slik som mat, vann og luftetur, men nei. Den virker veldig skvetten og skjør dersom vi sier ifra at den skal legge seg ned på puta. Vi aksepterer jo selvsagt ikke dersom den ikke hører etter(noe som alltid skjer) og da hender det bl.a. at mannen løfter henne på plass. Virker til tider litt redd mannen.

Det jeg lurer på er om dette er normalt? Altså at de er så rastløse rundt denne alderen? Hun får opp til fire gode turer hver dag altså, så tror ikke det er mangel på det.

Så biter hun på alt mulig. Fant seg bl.a. et saueskinn oppi sofaen som hun gikk til angrep på. Gravide og hormonelle meg ble jo selvsagt veldig sint. Når slutter de med slik? Hva skal man gjøre for at det ikke bli en gjentakelse?

Svarer litt lett før jeg leser svarene i denne tråden.

*puste rolig*

En omplasseringshund trenger mer enn et par uker på å slå seg til ro.

Settere trenger MYE fysisk mosjon og er MYKE hunder, så ikke vær fysisk med henne, tren positivt.

Om hunden ikke KAN noenting, så må dere lære den det, ingen hunder kan norsk, og om dere da blir sinna og mannen din 'løfter' henne hit og dit er det klart hun blir redd. Du kan da ikke gi henne en kommando hun ikke kan??

Hvor lange er turene og hva gjør dere? Får hun noe hodebry? Hun kan både være/bli overstimulert og understimulert.

[mysticmoo]

Trådstarter her igjen.

Jeg er forsåvidt enig. Ikke morsomt å høre at den klynker når mannen tar tak i den. Men hva gjør man når man gang på gang prater til den, uten at det fungerer? Hva gjør man når den legger snuten på bordet når vi spiser mat, spiser og tygger på puter og leker, samt går rundt og vandrer når vi ber den ligge på puta si?

Nei FY, tar han henne så hardt?

Vel, ikke så overraskende hvis han er vant med jakthunder egentlig. Jaktfolk har jo egentlig ikke peiling på positiv oppdragelse av hunder.

Som nevnt tidligere må dere lære henne å være på plassen sin i gitte situasjoner, ettersom det er noe hun tydeligvis ikke kan, ikke med TVANG, men med positiv tilvenning.

Redigert: Og nei, ikke ta til deg råd om fysisk straff. For det første har du en MYK unghund av en setter. For det andre straffer dere for noe hun ikke engang skjønner hva er. dere må lære henne hva dere forventer og belønne når hun gjør riktig, for at hun skal forstå hva dere vil. For det tredje kommer du til å ende med et nervevrak av en hund som kan komme til å svare tilbake i frykt.

Hvis mannen din ikke kan oppdra henne positivt, foreslår jeg allerede nå at dere omplasserer henne videre før det går riktig galt.

Endret 7. desember 2011 av mysticmoo

[Gjest Nuppdupp]

Trådstarter her igjen.

Jeg er forsåvidt enig. Ikke morsomt å høre at den klynker når mannen tar tak i den. Men hva gjør man når man gang på gang prater til den, uten at det fungerer? Hva gjør man når den legger snuten på bordet når vi spiser mat, spiser og tygger på puter og leker, samt går rundt og vandrer når vi ber den ligge på puta si?

jeg har en måte du kan fikse det på. slå et balltre i hodet på mannen din. han driver med dyremishandling hvis hun piper.. jeg synes synd på den hunden. kan du gjøre en stor tjeneste for den? selge den med en gang!! gi den til en som kan ta godt vare på dyret.

en gravid kvinne burde også vite bedre enn å ta til seg en sånn hund.

nå skjønner jeg plutselig hvorfor hun stikker av også.

Endret 7. desember 2011 av Nuppdupp

[Chelmon]

Men hva gjør man når man gang på gang prater til den, uten at det fungerer?

Hunder snakker ikke menneskespråk, derfor spiller det ingen rolle hva du sier dersom du ikke har trent inn det du vil hunden skal gjøre, samt å ha satt en "kommando" på det så hunden vet hva det betyr.

Hva gjør man når den legger snuten på bordet når vi spiser mat, spiser og tygger på puter og leker, samt går rundt og vandrer når vi ber den ligge på puta si?

Alt dette kan enkelt trenes bort med positiv trening. Enkelt sagt går det ut på at du belønner hunden akkurat i det den gjør det du vil. Så dersom hun går og legger seg på puta si må du være klar til å belønne. Når hunden av seg selv tilbyr adferd kan du sette en kommando på det, slik at hunden vet at når du sier "gå på plassen sin " e.l så vet hun akkurat hva hun skal. Du kan søke på "shaping" så finner du mer om dette.

Du kan lese masse masse om positiv trening med et google søk, men aller først må du og familien din bestemme dere for hva dere vil, om dere skal beholde hunden og hva slags treningsmetoder dere skal bruke. Dersom dere er konsekvente ovenfor hunden og samarbeider m ed treningen går nok dette helt fint.

[la Flaca]

Vi har skaffet oss en ni måneder gammel engelsk setter. Fikk gode lovnader om den på forhånd, men så viser det seg at den mangler ALT av oppdragelse. Vi har hatt den i et par uker nå, og det virker ikke som om den har funnet roen enda. Løper frem og tilbake i stuen og piper så og si hele tiden. Veeeeldig rastløs. Vi prøver selvsagt å se om alt av primære behov er dekket, slik som mat, vann og luftetur, men nei. Den virker veldig skvetten og skjør dersom vi sier ifra at den skal legge seg ned på puta. Vi aksepterer jo selvsagt ikke dersom den ikke hører etter(noe som alltid skjer) og da hender det bl.a. at mannen løfter henne på plass. Virker til tider litt redd mannen.

Det jeg lurer på er om dette er normalt? Altså at de er så rastløse rundt denne alderen? Hun får opp til fire gode turer hver dag altså, så tror ikke det er mangel på det.

Så biter hun på alt mulig. Fant seg bl.a. et saueskinn oppi sofaen som hun gikk til angrep på. Gravide og hormonelle meg ble jo selvsagt veldig sint. Når slutter de med slik? Hva skal man gjøre for at det ikke bli en gjentakelse?

Det jeg har uthevet er ikke kompatibelt med en 9 mndr. gammel omplasseringshund. Særlig ikke en myk setter. Under forholdene er reaksjonen helt normal, dessverre. Og dere er årsaken.

Hvis dere ønsker et nervevrak kan dere selvfølgelig fortsette som før, å "ikke akseptere" at hunden ikke hører. Men det er jo ikke det dere ønsker.

Man kan ikke kreve noe som helst av en hund som ikke er mottakelig for kommandoer, på grunn av stress. At hunden ikke lystrer er ikke hundens feil! Den har blitt satt i et nytt hjem hos folk den ikke kjenner, og må faktisk lære alt på nytt. I den nye settingen.

Jeg ville fokusert på 100% ro heretter, og null krav. Basic ting; søvn, mat, trim, kjærlighet. Mininer stressfaktorer så mye som mulig. Avslappede lufteturer i langline, uten krav om å gå pent, passere andre pent osv. Gå der det er lite folk, og sørg for at hunden får strekke skikkelig på beina og ta seg ut fysisk. Lek med den og skap en positiv relasjon.

Inne skal det helst ikke skje noe. Regler og kommandoer kan dere innføre etter hvert. Men den første tida, så lang tid som hunden trenger, skal dere fokusere på å finne roen, spise, sove. Dere må begynne på scratch. Glem alle illusjoner om ting dere mener hunder bør kunne. Se på den hunden dere har og hjelp den til å blomstre!

Når det virker som den har funnet roen i sitt nye liv, og har tillit til dere (noe mannen din er i ferd med å ødelegge), kan dere begynne på kurs. Men ikke velg instruktører som bruker korrigering og straff. Da vil dere ødelegge en hund som dette.

Lykke til!

Endret 7. desember 2011 av la Flaca

[mysticmoo]

Applaus til la Flaca!

[Leo]

Det jeg har uthevet er ikke kompatibelt med en 9 mndr. gammel omplasseringshund. Særlig ikke en myk setter. Under forholdene er reaksjonen helt normal, dessverre. Og dere er årsaken.

Hvis dere ønsker et nervevrak kan dere selvfølgelig fortsette som før, å "ikke akseptere" at hunden ikke hører. Men det er jo ikke det dere ønsker.

Man kan ikke kreve noe som helst av en hund som ikke er mottakelig for kommandoer, på grunn av stress. At hunden ikke lystrer er ikke hundens feil! Den har blitt satt i et nytt hjem hos folk den ikke kjenner, og må faktisk lære alt på nytt. I den nye settingen.

Jeg ville fokusert på 100% ro heretter, og null krav. Basic ting; søvn, mat, trim, kjærlighet. Mininer stressfaktorer så mye som mulig. Avslappede lufteturer i langline, uten krav om å gå pent, passere andre pent osv. Gå der det er lite folk, og sørg for at hunden får strekke skikkelig på beina og ta seg ut fysisk. Lek med den og skap en positiv relasjon.

Inne skal det helst ikke skje noe. Regler og kommandoer kan dere innføre etter hvert. Men den første tida, så lang tid som hunden trenger, skal dere fokusere på å finne roen, spise, sove. Dere må begynne på scratch. Glem alle illusjoner om ting dere mener hunder bør kunne. Se på den hunden dere har og hjelp den til å blomstre!

Når det virker som den har funnet roen i sitt nye liv, og har tillit til dere (noe mannen din er i ferd med å ødelegge), kan dere begynne på kurs. Men ikke velg instruktører som bruker korrigering og straff. Da vil dere ødelegge en hund som dette.

Lykke til!

Holdt ikke med "+"!

[la Flaca]

Applaus til la Flaca!

Heh, jo takk. + 1 på alle dine innlegg også.

[la Flaca]

Holdt ikke med "+"!

La oss håpe ts tar til seg rådene fra "pølsetantene" her da. Får helt vondt av den lille setterfrøkna jeg.

[mysticmoo]

La oss håpe ts tar til seg rådene fra "pølsetantene" her da. Får helt vondt av den lille setterfrøkna jeg.

Signerer denne, men nå har de fått mange gode råd, så dahåper jeg det går bra

Lykke til TS!

[La Papesse]

Nå er jeg ingen dreven hundeeier, men med min tispe som nå er 1,5år, her ro trening vært det vanskligste! Vi har bronsemerket på henne, så lydig er hun. (ihvertfall til vårt bruk)

Men det å roe seg ned, og IKKE bli overstimulert, som vår en periode ble, var absolutt det vanskligste! Men nå er hun bare helt skjønn!

Hun har alltid vært veldig propell, skal ha med seg ALT! Være overalt hele tiden. Gikk jeg ut av rommet fulgte hun etter. Var det en lyd ute, gikk hun for å sjekke. Hun var til tider veldig stresset. Men nå, etter mye trening og tålmodighet fra både hund og eier, har vi en rolig, tilfreds men også aktiv hund

Akkurat nå ligger hun på fanget mitt, med hode over armen min og sover

Hun er 35kg og ikke akkurat nett :gjeiper:

Endret 7. desember 2011 av La Papesse

[Roo]

Håper du tar til deg de gode rådene du har fått. Mange flinke hundeeiere her ser det ut til.

Har bare lyst å ta med en ting; det er vel ikke så rart om hunden piper og er rastløs inne når den fikk både nytt hjem og nye eiere for bare et par uker siden?! Du/dere må gi den tid til å tilpasse seg og bli kjent med dere

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene her inne. Men om det er trening av hodet hunden din trenger og dere har litt dårlig tid/mangel på lyst så fungerer det fint å legge mange små biter rundt omkring i huset og så leter hunden etter disse selv Fungerte fint for min hun i alle fall

[vinterspeil]

Å få en 9 mnd gammel hund er nok en utfordring! Først må hun bli trygg på dere og sitt nye hjem, og så må hun skjønne hva dere ønsker av henne.

Vi har en hannhund på 15 mnd som har vært en "pøbel" fra han var liten. Vi har slitt masse men merker at det begynner å gi resultater nå etter at vi fikk hjelp av en lokal "hundevisker".

Det viktige er nok mosjon, mental trening, veldig faste rammer i de ulike situasjoner og selvfølgelig masse kos Dersom det er situasjoner som kommer brått på eller er utenfor kontroll, be hunden sette seg.

Vi bruker MYE godbit og det gjør at vi kan slippe han ut alene for å tisse, han rekker knapt tisse før han skal inn igjen å hente godbiten sin. Han jakter ikke på katten lenger, men springer til kjøkkenet for å få godbit når hun kommer istedet. Dette er bare noen eksempler på hvordan atferden hans er blitt nærmest automatisert fordi vi gjør det samme ALLTID.

Kanskje dere kan bruke 10-15 min hver dag på klikkertrening? Det er god hjernetrim og hunden lærer utrolig fort. Vår hund synes også det er utrolig morsomt. Du kan øve på alle typer hverdagslydighet, triks, praktisk ting etc..

Gjemme godbiter rundt i huset er også populært og han bruker laaang tid for å være sikker på å ha fått med seg alt.

Når vi går tur i bånd går han alltid på sidene eller bak fører. Har ikke så mye med det å være leder å gjøre for oss, men det er praktisk og behagelig og hunden vet hvor den skal være. Kommer den for langt fram snur vi i motsatt retning. Når vi stopper skal han alltid sette seg. I begynnelsen ble det gjerne ikke lange turen, men det er mental trening for hunden det også. Kommunikasjon. Mye godbit når han går pent.

Når vi spiser skal han ligge i buret sitt med åpen dør. I begynnelsen ga vi han hyppige godbiter slik at han viste at det var DER han fikk godbit.

Hunden vår er RÅ når han hærjer og prøver stadig å utfordre oss. Knurrer og hopper og biter. Det har ikke vært mulig å overse fordi det har gjort vondt ... men nå har vi lært oss en teknikk for å fange han og holde han i en "ryggsekkstilling" til han roer seg. Igjen og igjen og igjen og igjen - uten å bli sint, det girer han bare opp.

Dersom han pøbler mye inne og det ikke nytter å snakke til han ber vi han gå i buret. Noen ganger må vi "hjelpe" han dit, men han skjønner veldig godt. Enkelte ganger er det nok å si "skal du i buret?"

Vi er langtfra i mål, men det kommer seg stadig.

Min oppfatning er at det krever mye både tid og krefter å ha hund på en god måte. Man må jobbe for å få til en glad, harmonisk og lydig hund.

[Dragonfly84]

Når vi fikk han kunne han bite, knurre og true på alle måter for å komme seg løs av bandet, kom han seg løs stakk han av. Det eneste som hjalp var "makt".Beit han så fikk han rett og slett litt juling. Han kom ikke løs før han roet seg. Det var selvfølgelig skummelt til å begynne med, men en ble vant og lærte seg "triksene" for at han ikke skulle klare å bite deg.

Han var også veldig sånn at han skulle rase med alle sammen, hvor han da også beit (er tross alt en hund). Om vi lekte med han foregikk det veldig rolig, og beit han eller ble for pågående, fikk han konsekvenser.

Alt fikk konsekvenser om han ikke oppførte seg, på hver minste ting. Men han fikk selvfølgelig også masse ros når han var flink.

Ang. at han var redd godt voksne menn tror vi har med at tidligere eier/hundepassere(??) ikke har behandlet han så pent. Når vi fikk han bjeffet han for harde livet når han så en mann, og nektet å komme frem til han. Vi gjorde ikke noe annet her enn å stå med hunden og gi uttrykk for at mannen ikke var farlig.

Han er ikke like redd eldre menn nå, men litt skeptisk. Han ser an situasjonen. Er mannen brå i bevegelsene, eller litt pågående blir hunden redd. Er mannen rolig og snakker til han blir ikke hunden redd. Før kunne ingen nærme seg.

Dere må bare lære hunden konsekvenser av ting. Sier dere dekk, så skal hun ligge. Om så dere må dra hun dit dere ba henne legge seg. Gjør hun som dere sier, blir det masse ros.

Mennesket er sjefen, uansett. Det er som å oppdra en hest. En må være tydelig i sine beskjeder, hva som er rett og galt.

Hunden deres får regelmessig juling og blir dratt hit og dit, du mener det er vanlig at hunder biter ("er tross alt en hund"), tror du skal vise hunden med vold at du er sjefen, tror tidligere eier har gjort hunden skeptisk til folk og at man skal gi hester og hunder juling?

[la Flaca]

Hunden deres får regelmessig juling og blir dratt hit og dit, du mener det er vanlig at hunder biter ("er tross alt en hund"), tror du skal vise hunden med vold at du er sjefen, tror tidligere eier har gjort hunden skeptisk til folk og at man skal gi hester og hunder juling?

Enig, grøss.

Har selv eurasier, og sartere sjeler skal du lete lenge etter. De har lett for å komme ut av balanse og kan absolutt bite hvis de behandles dårlig, de krever respekt. Dette er ikke hunder som underkaster seg drittsekker, de lyder deg ikke med mindre du fortjener det.

Lurer på hvor mange hunder som går rundt som tikkende bomber fordi eierne tror de kan kjøre over dem.

[AnonymBruker]

Ta henne? I all verden.. Hun har jo akkurat kommet til et nytt hjem! Dere skal få henne trygg på dere, ikke ta henne!

Jeg har ikke hatt engelsk setter selv, men gordon setter. Å ta dem i nakkeskinnet, løfte dem osv vil bare gjøre at du får en utrygg, nervøs og stresset hund, noe som kan føre til annen uønsket atferd. Aldri ta henne for noe eller vær slem mot henne, dere må trene positivt med en setter.

Kjøp dere en hundebok om positiv hundetrening (f.eks 100% positiv hverdagslydighet), og ta henne med på kurs.

Det høres ut som dere har fått en dårlig start. Får helt vondt av å lese om sånn behandling av hunder..

[AnonymBruker]

Det jeg har uthevet er ikke kompatibelt med en 9 mndr. gammel omplasseringshund. Særlig ikke en myk setter. Under forholdene er reaksjonen helt normal, dessverre. Og dere er årsaken.

Hvis dere ønsker et nervevrak kan dere selvfølgelig fortsette som før, å "ikke akseptere" at hunden ikke hører. Men det er jo ikke det dere ønsker.

Man kan ikke kreve noe som helst av en hund som ikke er mottakelig for kommandoer, på grunn av stress. At hunden ikke lystrer er ikke hundens feil! Den har blitt satt i et nytt hjem hos folk den ikke kjenner, og må faktisk lære alt på nytt. I den nye settingen.

Jeg ville fokusert på 100% ro heretter, og null krav. Basic ting; søvn, mat, trim, kjærlighet. Mininer stressfaktorer så mye som mulig. Avslappede lufteturer i langline, uten krav om å gå pent, passere andre pent osv. Gå der det er lite folk, og sørg for at hunden får strekke skikkelig på beina og ta seg ut fysisk. Lek med den og skap en positiv relasjon.

Inne skal det helst ikke skje noe. Regler og kommandoer kan dere innføre etter hvert. Men den første tida, så lang tid som hunden trenger, skal dere fokusere på å finne roen, spise, sove. Dere må begynne på scratch.

Glem alle illusjoner om ting dere mener hunder bør kunne. Se på den hunden dere har og hjelp den til å blomstre!

Når det virker som den har funnet roen i sitt nye liv, og har tillit til dere (noe mannen din er i ferd med å ødelegge), kan dere begynne på kurs. Men ikke velg instruktører som bruker korrigering og straff. Da vil dere ødelegge en hund som dette.

Lykke til!

Meg rett over. Så dette innlegget nå, og er så enig! Det er akkurat den erfaringen jeg også har med setter. Ja, de er jakthunder, men de er ikke som elghund, dachs og drever.

De er utrolig myke i lynnet. Man skulle ikke tro det siden de er beintøffe på jakt, men som familiehunder er de ekstremt myke og sårbare. Men om man trener dem riktig (med positiv trening!!), vil man få verdens snilleste, roligste, tillitsfulle, lojale sofakosehunder.

Sukk, kjente at jeg savnet setteren min veldig masse nå..

[Gjest otrivin]

Nå har jeg ikke lest igjennom svarene her, men unnskyld meg hvis jeg repeterer noen andre.

Har dere tenkt på mental stimulering?

Gir dere henne nok kos/oppmerksomhet og trygghet?

Hvor mye mosjon får hun?

Du må huske på at hunden er i puberteten nå også, og da kan de virkelig være et helvete.

Vår var 8 mnd da han kom til oss og vi hadde samme problem. Han roet seg dessverre ikke ordentlig ned før han var over 1 år... Han hadde også en del issues fra oppdretteren han bodde hos (de kjører jo gjerne en annen form for oppdragelse enn hverdagslydighet).

Nå har jeg fått litt kilderafs før, men dette er at ark jeg fikk fra en oppdretter og her står:

7-10 mnd

"Mange opplever at de har fått en "annen" hund. På samme måte som med oss mennesker i puberteten oppplever hundene en stor forandring i kroppen. Hormonproduksjonen har vært på topp (den begynner også å avta), og bare det kan være en påkjenning! Samtidig må de forholde seg til omgivelsene (andre hunder) ikke lenger tillater den før så sjarmerende valpeatferden. Hunden din er fysisk kjønnsmoden, samtidig som tispene venter (eller har fått) sin første løpetid er hannhunden i ferd med å bli "mann" - den vil kanskje løfte benet når den urinerer eller prøve å ri på familiemedlemmer."

Det kan være et sant helvete å ha hund i puberteten, så det kan jo være det som er årsaken. Kanskje det også blir forsterket ved å flytte i denne alderen?

De tipsene jeg har er masse god mental stimulering, gode turer, lek ute, mye kos og roligtrening inne og være VELDIG konsekvent og huske på at det går over!

Men utifra hva jeg har skjønt så er settere ganske krevende hunder da. De jeg har møtt har stått og trippet hos veterinæren eller hoppet veldig mye i lek sånn at det er skremmende for andre hunder. Tar høyde for at ikke alle settere er sånn da jeg baserte mitt utsagn på egne erfaringer.