Har foreldrene deres noen gang slått dere?

[Gjest SummerJudith]

Det har jeg opplevd mange ganger, så hvor vanlig er det egentlig? Noen flere som opplever/har blitt slått av foreldre som straff? bare nysjerrig, kanskje det er vanligere enn man tror

[Gjest gjest]

Jeg har aldri opplevd det! Og syns det er noe galt med de foreldrene som slår barna sine. Jeg kan forstå at også foreldre kan bli sinte, men de skal IKKE slå barna side fordet!!!

[Gjest Sunshine23]

Pappa har slått meg en gang (som jeg kan huske) jeg var rundt 8-9 og sa noe frekt til han som fikk han til å klapse til meg rett i ansikte.

[mgr]

Jeg har aldri blitt slått.Synes det er en helt forferdelig avstraffelse mot barn!

[AnonymBruker]

Nei. Har opplevd å bli tatt hardt i, men ikke slått.

[Gjest Bobler]

Ja, ble slått en god del av pappa fram til jeg ble 15. En gang i uken eller fler. Husker første gangen som om det var i går, da var jeg 5 og satt på gjerdet på hytta (som ikke var lov pga det var råttent). Da slo han meg så jeg datt av.

Oftest bare et slag, men innimellom ordentlig juling. En dag tok jeg igjen, og han har ikke rørt meg siden. Har et OK forhold i dag.

Endret 5. desember 2011 av Bobler

[Gjest Cosette]

Moren min klapset meg på kinnet et par ganger da jeg var i den verste opprørsalderen, rundt 14-15-årsalderen. Hun angret seg alltid veldig etterpå, og jeg tok ingen skade av det. Jeg skjønner henne godt, jeg kunne være ganske temperamentsfull og frekk i munnen en periode Alt i alt var det en stormfull tid. Husker jeg hev et glass iskaldt vann over henne en gang, og hun hev en smørpakke etter meg som såvidt bommet og traff kjøkkenskapet i stedet så smøret sprutet. En annen gang tok jeg i sinne tak i BH'en hun hadde på seg så den raknet i to. Huff Vi har et veldig nært forhold nå, men det har vi alltid hatt til tross for noen klaps og smørpakker

[LeaMichele]

faren min har prøvd å gi meg ris et par ganger. men det funka dårlig gitt, knela han tilbake mitt i skrittet, så det prøvde han seg ikke på flere ganger.

[Gjest Regza]

Faren min prøvde også å gi meg ris, en gang.

Han følte seg så utrulig råtten etterpå at det gjorde han aldri igjen.

[Maria.91]

Nei, nei, nei, nei, NEI. Slåing av barn er FY.

[AnonymBruker]

Det har jeg opplevd mange ganger, så hvor vanlig er det egentlig? Noen flere som opplever/har blitt slått av foreldre som straff? bare nysjerrig, kanskje det er vanligere enn man tror

Ja, har blitt lugget hardt, fått en bitch slapp etter å ha sagt noe meget stygt til min mor, ris (når jeg var liten vel å merke), og ristet litt hardt i. Det skjedde veldig sjeldent og som regel når jeg var helt ute av kontroll, men noe sitter igjen det skal jeg innrømme. Og hvis jeg får barn skal jeg aldri gjøre det. Noen sinne.

[Gjest hi]

fikk juling av mi mor til jeg hva gammel nok til å ta igjen, fra alder 7-til 14. ofte med pinner,støvsuger knytteneven alt det hun kan finne for å si det sånt.

[Gjest NozMonster]

jeg har aldri i livet blitt slått, og det ville heller aldri i livet falt foreldrene mine å gjøre! ingen skal blir slått!

om man blir slått- er det noe god lærepenge da!?

ingenting positivt kommer ut av det!

barna blir verken mer lydige, veloppdragene eller noe som helst, enn barn som ikke blir slått! jeg hadde jaffal følt meg mindreverdig og krenka om mine hadde brukt å slå meg!

ingen må tillate å bli slått!!

[Antlers]

Ja det har de, og med god grunn

De slo faktisk aldri uten grunn, og aldri hardt nok til å skade. Det var kun et naturlig ledd i oppdragelsen når jeg slo meg helt vrang, eller hadde gjort noe veldig galt.

[Gjest Cosette]

jeg har aldri i livet blitt slått, og det ville heller aldri i livet falt foreldrene mine å gjøre! ingen skal blir slått!

om man blir slått- er det noe god lærepenge da!?

ingenting positivt kommer ut av det!

barna blir verken mer lydige, veloppdragene eller noe som helst, enn barn som ikke blir slått! jeg hadde jaffal følt meg mindreverdig og krenka om mine hadde brukt å slå meg!

ingen må tillate å bli slått!!

Tja, jeg ser det vel ikke like svart-hvitt som deg. Jeg er enig i at ingen foreldre skal ha det som policy å bli fysiske, men noen ganger kan selv den mest avbalanserte forelder komme i skade for å gi et lite klask i ren frustrasjon, redsel eller sinne. Om noe viser det bare at man er et menneske, og at også foreldre kan bli drevet så langt at de krysser sine egne grenser. Jeg tror det er få mennesker som må ty til psykologhjelp etter et klaps fra en ellers god forelder. Men det er selvsagt viktig at foreldre og barn snakker sammen om det som skjedde, at forelderen ber om unnskyldning og forklarer sin reaksjon, og at de sammen blir enige om hva de skal gjøre for å forhindre slike overopphetede situasjoner.

[Labello]

Ja, ble slått en god del av pappa fram til jeg ble 15. En gang i uken eller fler. Husker første gangen som om det var i går, da var jeg 5 og satt på gjerdet på hytta (som ikke var lov pga det var råttent). Da slo han meg så jeg datt av.

Oftest bare et slag, men innimellom ordentlig juling. En dag tok jeg igjen, og han har ikke rørt meg siden. Har et OK forhold i dag.

Jeg syns det er rart at dere har et OK forhold i dag.. Men gud så bra at du tok motet til deg og tok igjen !

[AnonymBruker]

Ble slått/banket/lugget/sparket etc. jevnlig av min mor fra jeg kan huske til jeg var ca 14 år og "voksen" nok til å hytte en tørkerullholder mot henne og si at hun kunne dra til helvete og bare måtte prøve seg å slå. Da var det over. Fordi jeg var uredd og sint nok.

Hun har bedt om unnskyldning i ettertid, og den er godtatt. Forholdet vårt i dag er bra, men dette vil alltid ligge der som en ekkel skygge. Ingen legger hånd på meg igjen. Ingen.

[Gjest SummerJudith]

Ble slått/banket/lugget/sparket etc. jevnlig av min mor fra jeg kan huske til jeg var ca 14 år og "voksen" nok til å hytte en tørkerullholder mot henne og si at hun kunne dra til helvete og bare måtte prøve seg å slå. Da var det over. Fordi jeg var uredd og sint nok.

Hun har bedt om unnskyldning i ettertid, og den er godtatt. Forholdet vårt i dag er bra, men dette vil alltid ligge der som en ekkel skygge. Ingen legger hånd på meg igjen. Ingen.

så bra du tok igjen Det har jeg begynt med også finner meg ikke det lenger, men da utvikler det seg bare til "slåsskamp"..

[AnonymBruker]

Har vokst opp med det desverre. Verste var den gangen hun klorte meg opp i ansiktet, kommer aldri til å glemme hvor mye det svei og de ekle, lange neglene hennes. Jeg ble heldigvis flyttet pga grov omsorgsvikt når jeg var 9, og hun fikk ikke vite hvor jeg var.

Idag er jeg 29, og kommer til å knuse henne hvis jeg ser henne igjen.. Eller så kommer jeg nok til å reagere med frykt, slik jeg gjorde når jeg var liten. Har bare en "drøm" om å ta igjen, kaste henne langt ut på havet.

[Papirfly]

Nei, men en gang knuste jeg et et bilde med uhell, så da ble jeg løftet opp og kastet i bakken. Jeg var 11 år og til vanlig et englebarn.

Mistet all respekt for faren min etter det.