Er det noe som ikke kan tilgis??

[LilleBille]

Skal man tilgi alt .. etter en tid?

Eller er det noe som ikke kan tilgis uansett?

Er vi alle innerst inne "hevngjerrige"? - og hva gjør i så fall dette med oss??

Er hevnen så søt som vi trodde??

[Gjest care]

Tror dette er mer personavhengig enn sakavhengig. 8)

[jordbær]

Så et program om tilgivelse.

Tilgivelse (mtp på å tilgi en person) betydde ikke at du godtok noe som hadde skjedd, men at du tilgav personen bak dette.. Litt forvirrende egentlig...

[Gjest GreenSky]

Jeg har tro på tilgivelse!

Som jordbær sa, det er forskjell på å tilgi og godta.

[Arketypen]

Hevn er oftest bitter...Liker ikke synke ned til andres nivå jeg.

Klarer ikke alltid glemme, men tilgir bestandig..

[LilleBille]

Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville kunne klart å tilgi noen som med vilje hadde skadet barna mine. Jeg måtte sikkert med tiden lært meg å leve med det - men å tilgi .. ikke tale om.

[Chantique]

Alt kan definitivt ikke tilgis nei.

[Gjest GreenSky]

I teorien mener jeg at alt kan tilgis, men i praksis kan det være vanskelig.

Kan en f.eks tilgi en massemorder?

[jordbær]

I teorien mener jeg at alt kan tilgis, men i praksis kan det være vanskelig.

Kan en f.eks tilgi en massemorder?

Tilgi personen med ikke det som har skjedd, kanskje.

[Gjest Ethereal]

Det er nok lettere å tilgi enn å glemme. Tilgivelse har med storsinn og romslighet å gjøre. Allikevel tror jeg enkelte ting er vanskelige å tilgi; for eksempel overgrep mot barn.

Forgiven, but not forgotten...

[Crazee]

Å tilgi kan nok vera vanskeleg, men det er nok det beste: Det er oss sjølv det går ut over om me ikkje tilgir, med vonde kjensler me ikkje vil gi slepp på.

[LilleBille]

Å tilgi kan nok vera vanskeleg' date=' men det er nok det beste: Det er oss sjølv det går ut over om me ikkje tilgir, med vonde kjensler me ikkje vil gi slepp på.[/quote']

Er ikke så sikker på om det "går" så mye utover oss selv om vi ikke tilgir. Tror det er mulig å lære å leve med ting.. og komme videre uten nødvendigvis måtte tilgi. Man kan akseptere at ting har skjedd med derfra til å tilgi den som gjorde det.. For det å tilgi anser jeg som en form for å godta.

[Gjest lekebøll]

Ja.

[Gjest Anonymous]

Vi kan jo bli med i programmet til Siv S, "Tilgi Meg"

Men til saken.

Dette tror jeg er veldig avhengig av de forskjellige situasjonene. Vanskelig å gi et konkret svar.

[Gjest Anonymous]

Det kommer helt an på hvordan den andre oppfører seg. Om vedkommende viser null respekt og forståelse for den smerten vedkommende har påført andre så tror jeg det vil være vanskelig å tilgi...

[Gjest Poirot]

Dette tror jeg er individuelt. Har møtt en mor som fikk sin sønn skutt og drept, og hun hadde tilgitt. Om jeg hadde klart det vet jeg ikke før jeg er i samme situasjon.

[Barbie]

Nei, jeg tror ikke alt kan tilgis.

Selv har jeg tilgitt min X for at han slo meg de 5 årene vi var sammen.

Jeg har tilgitt at folk har sveket og bedratt meg.

Jeg har tilgitt utroskap, løgn og utnyttelse.

- Men jeg har aldri GLEMT!

Jeg kan tilgi det meste, men aldri han som utnyttet meg sexuelt når jeg var 11 år.

Det kan ikke tilgis, og heller ikke glemmes!

[aline]

Jeg kan kan faktisk ikke tilgi alt!

Jeg klarer ikke å tilgi min X for at han hjalp godt til med å knekke meg psykisk når vi bodde sammen!

Jeg klarer ikke å tilgi ham for at han IKKE var der for meg!!

Jeg kan være venn med ham, jeg kan prate med ham om det, og jeg kan godta at det er sånn det er, og jeg kan leve med det uten at det plager meg nevneverdig, men jeg kan rett og slett ikke tilgi ham for det!

Jeg kan ikke tro at jeg skal kunne tilgi noen som skader eller overgriper seg på verken meg, mine barn eller noen jeg er glad i!

jeg kan leve med at det har skjedd, fordi man faktisk MÅ det, men jeg kan på ingen måte se for meg hvordan jeg skulle kunne tilgi det.

Men det vet man faktisk ikke sikkert før man er i situasjonen.

Ellers kan jeg tilgi ganske mye tror jeg, selv om det er mye som brenner seg fast i minnet.