Baby vil ikke sove alene...

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en nydelig liten sønn på en måned Som ikke liker å sover i senga eller vogna. Han sover bare hvis hsn får ligge på meg eller mannen eller i senga med oss. Jeg synes det er ganske stress når han skal ligge med oss og får ikke sove skikkelig. Jeg lurte på om det er noen her som har tips og triks for å få han til å sovne i sin egen seng...

[Harlekin]

Dette er veldig vanlig, og det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Hvis dere gir ham all den trygghet han trenger nå, vil han kunne sove alene når han blir eldre. Husk at for en måned siden lå han trangt og godt inni magen, og nå skal han sove i en stor og (for ham) tom verden. Men jeg forstår godt at det er slitsomt, det syntes jeg også! Hva med å rulle sammen en dyne og legge i sengen hans, og lage det til slik at han ligger som "plommen" i et egg, at han er omringet av tøy på alle kanter? Vår datter sov i alle fall bedre da vi la en dyne og en stor tøykrokodille rundt henne i sengen.

[helenaa]

Det finnes en del triks, f.eks. å svøpe et teppe stramt rundt ham, eller la ham ha en av dine t-skjorter med seg i senga/vognbagen. Du kan også prøve å sette på kjøkkenvifta eller noe annet med sånn during, kanskje virker det beroligende.

Du kan sikkert få andre tips også. Jeg vil bare legge til at det er ganske normalt å ha det sånn som du beskriver. For de fleste går det over etter noen uker, for andre tar det lengre tid.

[AnonymBruker]

hva med å ta av ene siden på senga og sette den inntil deres? billigere enn å kjøpe en baby bay

[AnonymBruker]

Hvor tid kan jeg begynne å venne barnet til å sove i egen seng da?

[Umuriel]

Når barnet er klar for det. Vår eldste ble klar for egen seng i 4-5-månedersalderen, og vår yngste da han var to uker gammel. Minsten får lov å sove sammen med meg fra i 4-5-tida om morgenen, da sover han best inntil meg.

[kisskissbangbang]

Jeg skjønner ikke helt denne hasten folk har med å få babyen til å sove alene, finne søvnen selv, sove lange strekker om nettene, sovne uten byssing og så videre.

Som sagt over, babyen kommer rett fra magen din, hvor den har fått alle sine behov dekket straks og til enhver tid. Den har ligget trangt og varmt, med mammalydene i ørene hele tiden, og den har blitt bysset i søvn når du har gått.

Tenk bare overgangen dens bare fra magen til utsiden, det er jo helt enormt. Selvsagt vil den da helst ligge oppå mamma eller pappa der det er kroppsvarme, hjertelyder og pustelyden den er vant til.

Når man får en baby bør man være forberedt på å sette sine behov litt til side for en stund og være der 100% for babyen.

Min gutt ville bare ligge oppå meg eller pappaen i halvannen måned, tenker jeg. Da ble han gradvis trygg på å ligge alene og sove, og da han var to og en halv måned sov han hele nettene i sin egen seng, og i vognen på verandaen på dagtid.

Det går seg til. Sov når babyen sover, og bytt på hvem som sover med babyen oppå seg. Den første tiden er litt unntakstilstand, sånn er det for alle.

Og, og nå blir du sikkert litt irritert av at jeg sier, men forsøk å nyt hvor enormt mye babyen trenger dere nå. Dere er hele verden hans, det er ganske stort!

Gutten min er nå seks måneder og er stort sett alt for travel med å åle seg rundt på gulvet og smake på ting enn å kose med mammaen sin, og selv om jeg pleide å tenke at jeg gleda meg til han begynte å sove alene, så savner jeg den nærheten og varmen oss imellom nå!

[VirreVapp]

Ingen triks her. Jeg lar minsten styre det selv fortsatt. Han er drøye fem mnd. Nå sover han riktignok store deler av natten i sin egen seng, men kommer opp i vår seng rundt 04. Før sov han mye hos oss. Han virket veldig nærhetssøkende, og da skulle han selvfølgelig få all nærheten han orket. Jeg tenker det går seg til etterhvert, og at jeg i "verste fall" ender opp med en baby som er trygg og glad

Og som kisskissbangbang sier.. Ta vare på tiden. Husker alle sa det til meg, og jeg tenkte mer "jaja". Men nå har jeg ingen "kosebaby" lenger, men en mark som skal alt annet enn å kose med mammaen sin

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt denne hasten folk har med å få babyen til å sove alene, finne søvnen selv, sove lange strekker om nettene, sovne uten byssing og så videre.

Som sagt over, babyen kommer rett fra magen din, hvor den har fått alle sine behov dekket straks og til enhver tid. Den har ligget trangt og varmt, med mammalydene i ørene hele tiden, og den har blitt bysset i søvn når du har gått.

Tenk bare overgangen dens bare fra magen til utsiden, det er jo helt enormt. Selvsagt vil den da helst ligge oppå mamma eller pappa der det er kroppsvarme, hjertelyder og pustelyden den er vant til.

Når man får en baby bør man være forberedt på å sette sine behov litt til side for en stund og være der 100% for babyen.

Min gutt ville bare ligge oppå meg eller pappaen i halvannen måned, tenker jeg. Da ble han gradvis trygg på å ligge alene og sove, og da han var to og en halv måned sov han hele nettene i sin egen seng, og i vognen på verandaen på dagtid.

Det går seg til. Sov når babyen sover, og bytt på hvem som sover med babyen oppå seg. Den første tiden er litt unntakstilstand, sånn er det for alle.

Og, og nå blir du sikkert litt irritert av at jeg sier, men forsøk å nyt hvor enormt mye babyen trenger dere nå. Dere er hele verden hans, det er ganske stort!

Gutten min er nå seks måneder og er stort sett alt for travel med å åle seg rundt på gulvet og smake på ting enn å kose med mammaen sin, og selv om jeg pleide å tenke at jeg gleda meg til han begynte å sove alene, så savner jeg den nærheten og varmen oss imellom nå!

Fordi det er ikke alle som vil ende opp med å ha en 6 åring i sengen sin,bare fordi du skal la barnet bestemme selv hvor tid han skal sove i egen seng.

Nei her kommer jeg til å "ta opp kampen" når han blir 6-7 mnd om å få han i egen seng.

[VirreVapp]

Fordi det er ikke alle som vil ende opp med å ha en 6 åring i sengen sin,bare fordi du skal la barnet bestemme selv hvor tid han skal sove i egen seng.

Nei her kommer jeg til å "ta opp kampen" når han blir 6-7 mnd om å få han i egen seng.

Ts har en baby på en måned. Om han får sove hos mamma nå, betyr virkelig ikke at han vil det om 6 år..

Dessuten, jeg har snakket mye med venninner som har fått barn om dette, og de aller aller fleste sier dette ikke har vært noe problem. At når babyene har blitt litt større har overgangen skjedd naturlig. Merker det godt med min lille, nå sover han kun i min seng siste strekket av natta. I natt var det fra 05.30 Det har blitt gradvis lenger tid i egen seng.

I mine øyne er det ikke snakk om å la "barnet bestemme", men å se/lytte til barnets behov. Noen trenger mer nærhet enn andre.

[AnonymBruker]

Ts har en baby på en måned. Om han får sove hos mamma nå, betyr virkelig ikke at han vil det om 6 år..

Dessuten, jeg har snakket mye med venninner som har fått barn om dette, og de aller aller fleste sier dette ikke har vært noe problem. At når babyene har blitt litt større har overgangen skjedd naturlig. Merker det godt med min lille, nå sover han kun i min seng siste strekket av natta. I natt var det fra 05.30 Det har blitt gradvis lenger tid i egen seng.

I mine øyne er det ikke snakk om å la "barnet bestemme", men å se/lytte til barnets behov. Noen trenger mer nærhet enn andre.

Mente ikke at hun skal begynne med det nå,men heller bestemme seg for at når barnet er frs. 7 mnd så skal den i egen seng.

Viktig å ha mål!

Så visst barnet ditt behov for nærhet frem til han er 8 år,så skal han bare få ligge i seng med deg i 8 år??

Snakk om å bortskjemme ungen!

Jo lengre barnet ligger i sengen deres jo mer utrygg kommer han til å føle seg når han plutselig skal ligge i egen seng.

Å utryggheten blir bare verre jo større barnet er når du skal få barnet til å ligge i egen seng.

[helenaa]

Jo lengre barnet ligger i sengen deres jo mer utrygg kommer han til å føle seg når han plutselig skal ligge i egen seng.

Å utryggheten blir bare verre jo større barnet er når du skal få barnet til å ligge i egen seng.

Er dette noe du har erfart selv? Jeg (og mange andre) har opplevd at det er motsatt. Etter en tid der babyen ikke klarte å finne roen alene, endret det seg gradvis, og etter en tid (uker, måneder - ikke år) var babyen trygg nok til å finne roen alene.

Måten du beskriver det på, minner om en logikk av typen: "Hvis du lager middag til 4- åringen din kommer hun aldri til å klare å lage mat når hun flytter hjemmefra."

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en nydelig liten sønn på en måned Som ikke liker å sover i senga eller vogna. Han sover bare hvis hsn får ligge på meg eller mannen eller i senga med oss. Jeg synes det er ganske stress når han skal ligge med oss og får ikke sove skikkelig. Jeg lurte på om det er noen her som har tips og triks for å få han til å sovne i sin egen seng...

Du gir han den tryggheten, den kjærligheten, og den nærheten han trenger. Ferdig med det. Det er ikke verre, eller vanskeligere enn det.

[AnonymBruker]

Er dette noe du har erfart selv? Jeg (og mange andre) har opplevd at det er motsatt. Etter en tid der babyen ikke klarte å finne roen alene, endret det seg gradvis, og etter en tid (uker, måneder - ikke år) var babyen trygg nok til å finne roen alene.

Måten du beskriver det på, minner om en logikk av typen: "Hvis du lager middag til 4- åringen din kommer hun aldri til å klare å lage mat når hun flytter hjemmefra."

Søsteren min har en unge på 8 år forsatt ligger i sengen til moren fordi hun føler seg utrygg i sin egen seng.

Dette har hun gjort siden hun ble født,å siden moren aldri gjorde noe for å endre denne uvanen så har hun altså en så stor jente i sengen.

Å dette er ikke noe moren egentlig vil det ettersom hun sier hun sover dårlig pga ungen sover der.

Hun har bare veldig vanskelig fot å være streng og sette grenser.

[Sushi]

Jo lengre barnet ligger i sengen deres jo mer utrygg kommer han til å føle seg når han plutselig skal ligge i egen seng.

Å utryggheten blir bare verre jo større barnet er når du skal få barnet til å ligge i egen seng.

For en rar konklusjon. Det er jo noe helt annet å legge en liten baby i egen seng enn å f.eks legge en ettåring, som forstår at mamma og pappa er i nærheten, i egen seng/på eget rom. Det er ikke rart at en baby trenger nærhet for å føle seg trygg.

Jenta mi sovner alene på rommet i senga si nå, under seks måneder gammel, selv om hun har fått ligge hos oss og til og med sovne på puppen (!) så lenge hun trengte det.

Søsteren min har en unge på 8 år forsatt ligger i sengen til moren fordi hun føler seg utrygg i sin egen seng.

Dette har hun gjort siden hun ble født,å siden moren aldri gjorde noe for å endre denne uvanen så har hun altså en så stor jente i sengen.

Å dette er ikke noe moren egentlig vil det ettersom hun sier hun sover dårlig pga ungen sover der.

Hun har bare veldig vanskelig fot å være streng og sette grenser.

Hvordan vet du at det er derfor åtteåringen vil sove hos moren sin? Kanskje hun føler seg utrygg av helt andre grunner? Manglende grensesetting på andre områder kan jo ha noe å si...

Signerer ellers kisskissbangbang.

[AnonymBruker]

Man kan ikke skjemme bort en baby med nærhet, omsorg og ved å lytte til dets behov. Synes enkelte av dere er slemme foreldre som tydeligvis skal kjempe mot deres eget barn. En baby som kanskje har behov for dere litt lenger enn dere kanskje har lyst til. Så trassige dere er! Dere er jo ikke interessert i å tilpasse dere babyen, virker det som, men tvinge babyen til å bøye seg etter deres vilje. Hvorfor det?

Det går seg til. Signerer kisskissbangbang her altså.

[AnonymBruker]

Det er dere som legger ord i munnen på meg!

Sa IKKE at hun skulle ha en baby på en måned sove alene,så tidlig sov jeg også med barnet mitt.

Men når barnet er 6-7 månender så ser jeg ikke problemet med å få barnet i egen seng.

[AnonymBruker]

Det er dere som legger ord i munnen på meg!

Sa IKKE at hun skulle ha en baby på en måned sove alene,så tidlig sov jeg også med barnet mitt.

Men når barnet er 6-7 månender så ser jeg ikke problemet med å få barnet i egen seng.

Ikke ta dette ille opp, for jeg mener ikke noe vondt med det.

Jeg har vært gjennom en lang rettslig prosess som neste år går til retten. Vi har hatt en psykolog som spesialiserer seg på babyer og små barn involvert, og han fortalte faktisk ved flere anledninger at når barna er mellom ca 7 og 15 måneder så er det enda mer viktig å gi de nærhet og vise trygghet. Det er fordi de har et helt spesielt tilknytningsbehov i disse månedene, som kan føre til hyppigere oppvåkninger om natten f.eks. Derfor får jeg litt vondt av at du er så bastant på at det ikke er aktuelt å sove sammen med barnet når h*n er 6-7 mnd. Det synes jeg man må se an hvert enkelt barn. Og for å påpeke det før du (eller andre) kommenterer, så sover barnet mitt i egen seng. Men, h*n våkner om natten og spiser, eller bare koser. Noen netter sover vi sammen. Det kommer helt an på hvordan h*n har hatt det om dagen eller kvelden.

[Patronus]

...For alle barn er like og har helt like behov

[sivjune]

Syns i utgangspunktet babyer kan få sove med foreldrene hvis de trenger det. Men forstår også godt at det er slitsomt å samsove. De gangene vi har gjort det har jeg endt opp stiv som en pinne, våkner uten å ha flytta meg i søvne, uuthvilt og vond i hele kroppen.

Kaldt og åpent er utrygt for den lille. Det kan hjelpe å skape trygghet ved å rulle et teppe til en pølse og leggi e en omvendt U over hodet. En stor brusflaske med varmt vann ned i senga før leggetid for å gjøre det varmt. T-skjorten til en av foreldrene (gjerne far, mor sin lukter mat ). Noen sover bedre med hodeenden lett hevet, lettere å puste slik hvis de er litt tette i nesen. Og ikke minst: Ha sprinkelsengen så nært din seng at du fort kan respondere på lyder og vise at du er der.

Hvis ikke dette funker, hva med å få tak i en bag (evt bruke vognbagen) den lille ligger i mellom dere? Blir sikkert mer avslappa.

Hvis ingenting virker, så er det bare å sove sammen og ta tiden til hjelp.

Endret 15. februar 2012 av sivjune