Gammel kjærlighet...

[AnonymBruker]

Da jeg var i tenårene hang jeg i samme gjeng som byens kjekkeste gutt. Vi var ikke nære venner,han var gammel og kul, russ da jeg gikk i første gym, men vi var tidvis på samme fester og jeg pleide alltid å stikke innom jobben hans på vei hjem fra byen, for å prate og titte litt.

Da jeg var 20 klinte vi, etter at jeg tok mot til meg og ringte på hjemme hos ham for å bomme røyk.

Selvsagt hadde jeg ikke noen tro på at han likte meg, han var jo den kjekkeste, og eksen hans var byens fineste dame.

Det skjedde ikke noe mer da, men vi holdt kontakt med ujevne mellomrom. Da vi fortsatt bodde i samme by, dukket han stadig opp på jobben min sånn tilfeldig for å si hei, dette i flere år framover.

Så flyttet vi fra hjembyen, ble vi begge gift, flyttet til forskjellige deler av landet, og mistet hverandre av syne.

For noen år tilbake fant han meg igjen på Facebook, og vi ble venner der, uten å ha mer kontakt enn "Hei går det bra?" Da vi la hverandre til.

For to år siden traff vi hverandre på gata i byen jeg bor i nå, og det var sånn elektrisk. Han var på vei på kurs, og jeg på jobb, og vi ble begge litt sånn fnisete satt ut. Han fortalte at han var gift og jeg var også i et forhold. Han kom et stykke fram i bevissheten min etter det. For så å bli borte igjen, selv om jeg med mellomrom var inne på FB og sjekket sivilstatusen hans, og om han forstatt hadde giftering på bildene...

Uansett, for en liten måned siden var jeg på TV, da fikk han tak i nummeret mitt og ringte. Etter det har vi hatt daglige samtaler på telefonen (vi bor fortsatt på hver vår kant av landet, men han er på flyttefot etter skilsmisse for et år siden) og vi har hatt to langhelger sammen.

Merkelig nok føles det som om alt bare falt på plass, og at det er sånn det skal være.

Vi er begge voksne, har gått rundene våre, og samtidig like forelska som vi var da vi var fjortiser. For nå kommer det jo fram at han var så interessert i meg da vi klinte at han ikke visste hva han skulle gjøre. For jeg var jo så pen og kul, og likte alternativ musikk og gikk for grungebabe-looken, så han trodde ikke han hadde sjans.

Vi tar en dag og en samtale om gangen, men til alle de som har sagt "når du minst venter det!" så forstår jeg det endelig på et vis. Selv om jeg har minst ventet det hele tiden, så har jeg virkelig aldri ventet at han skulle finne meg igjen.

Min lille så langt romantiske historie.

[Rocky]

Herlig! Tanks for sharing

[strawberry]

Åh, for en hærlig historie! Ønsker dere lykke til videre i livet!

[Suzy]

Herlig!

[Gjest MorAase]

[AnonymBruker]

Takk!

[Gjest SweetThing]

Slike historier motiverer noe veldig at ekte kjærlighet faktisk finnes, om jeg får kalle det, det. Glad på dine vegne, lykke til videre

[Steinar40]

Slike historier motiverer noe veldig at ekte kjærlighet faktisk finnes, om jeg får kalle det, det.

Det er ingen grunn til å tvile på at ekte kjærlighet finnes.

Men det er ikke sikkert at den er gjensidig, eller at man får oppleve den selv.

[AnonymBruker]

Det er ingen grunn til å tvile på at ekte kjærlighet finnes.

Men det er ikke sikkert at den er gjensidig, eller at man får oppleve den selv.

Hva har det med denne tråden å gjøre, mener du?

[Steinar40]

Hva har det med denne tråden å gjøre, mener du?

At ingenting med denne såkalte kjærligheten er sikkert i dette livet.

[AnonymBruker]

Noe lignende skjedde meg, vi bodde på hver vår kant av landet, men fant hverandre igjen på Facebook. Prøvde å få til å treffes en gang i mnd. Vi ble stormforelsket på ny! Skikkelig fjortis altså....men så brukte vi masse tid sammen i en ferie og jeg fant ut at hans holdninger og verdier ikke var forenelige med mine. Hans drømmer om fremtiden ser helt annerledes ut enn mine. Ganske trist egentlig, for han er en veldig kjekk og snill fyr.

[Gjest MorAase]

Det er ingen grunn til å tvile på at ekte kjærlighet finnes.

Men det er ikke sikkert at den er gjensidig, eller at man får oppleve den selv.

Steinar, kosegutten Gled deg nå litt på andre sine vegne og ikke vær så negativ

En dag kan det skje deg også, og da må du tørre å nyte det Å tørre å nyte er den sikre veien til å leve mens en er i live

[Steinar40]

Steinar, kosegutten Gled deg nå litt på andre sine vegne og ikke vær så negativ

En dag kan det skje deg også, og da må du tørre å nyte det Å tørre å nyte er den sikre veien til å leve mens en er i live

Tror nok nesten jeg må begynne med å få oppleve det først da gitt.

[Gjest MorAase]

Tror nok nesten jeg må begynne med å få oppleve det først da gitt.

[CaspertheGh0st]

Det er ingen grunn til å tvile på at ekte kjærlighet finnes.

Men det er ikke sikkert at den er gjensidig, eller at man får oppleve den selv.

Helt enig!

[CaspertheGh0st]

Det er ingen grunn til å tvile på at ekte kjærlighet finnes.

Men det er ikke sikkert at den er gjensidig, eller at man får oppleve den selv.

Helt enig!

[AnonymBruker]

Men det er ikke sikkert at den er gjensidig, eller at man får oppleve den selv.

Hva er det som får deg til å stille spørsmålstegn ved at TS opplever ekte kjærlighet`?

[CaspertheGh0st]

Hva er det som får deg til å stille spørsmålstegn ved at TS opplever ekte kjærlighet`?

Jeg tror at han snakket på et generelt grunnlag, og ikke direkte til TS.

[Steinar40]

Hva er det som får deg til å stille spørsmålstegn ved at TS opplever ekte kjærlighet`?

Ja, det stemmer. Jeg generaliserte visst litt igjen hehe

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Jeg generaliserte visst litt igjen hehe

Har du i det hele tatt lest hoved innlegget eller har du bare lest tittelen? Det du skriver har ikke noe med tråden å gjøre.