Hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Jeg er snart 30 år, har bak meg ett langvarig forhold som tok slutt for 5 år siden. Jeg gjorde det slutt for vi "vokste fra hverandre". Etter det har jeg ikke hatt noen langvarige forhold, et par flørter men uten forelskelse.

Jeg har mange gode guttevenner, fantastiske gutter som er smarte, morsomme, reflekterte, kjekke og fine - men jeg får ingen følelser for dem utover at jeg er veldig glade i dem som venner.

Jeg blir ofte sjekket opp på byen, men de guttene er sjelden interessante for noe mer enn en flørt.

Jeg har hørt fra mine guttevenner at de ikke skjønner hvorfor jeg er singel. Jeg er visst både smart, morsom og reflektert selv, i følge dem. Jeg har en høy utdanning og en god jobb. Jeg tror ikke selv jeg er over gjennomsnittlig pen og sexy, men har et helt vanlig utseende. Dessuten tror jeg ikke på at man må være fantastisk vakker for å få en mann...

Jeg er kanskje litt sjenert, men har pga utdannelse og jobb klart å lære meg å ikke være redd for å ta kontakt og snakke med folk. Men det kan være det skinner gjennom uten at jeg vet det. Jeg er ikke den mest sprudlende, utadvendte, snakksalige personen sammen med folk jeg ikke kjenner, og har ikke behov for å være i sentrum hele tiden. Men jeg snakker når jeg har noe å si, og er blitt ganske flink på small-talk etter hvert.

Jeg har prøvd nettdating, men er for utålmodig. Og litt skeptisk til å dele altfor mye før jeg vet helt sikkert hvem jeg skriver til.

Så hva gjør jeg feil? Hvorfor forelsker jeg meg aldri? Hvorfor forelsker ikke noen seg i meg? Hvor må jeg lete?

[Mr.Omg]

Jeg tror du har for bra kompiser. En kjæreste skal jo være bedre enn en kompis så når du har superbra kompiser så må da han som kan bli kjæresten din være ekstremt superbra. Og da blir det straks vanskeligere å finne en mann som kan være kjærestemateriale. Jeg er egentlig for trøtt til å forklare dette på en bedre måte, men jeg håper at du sjønner hva jeg mener?

[PanLi]

De gangene du har vært forelsket tidligere, hva var det som gjorde at du ble forelsket da?

[Steinar40]

Så hva gjør jeg feil? Hvorfor forelsker jeg meg aldri? Hvorfor forelsker ikke noen seg i meg? Hvor må jeg lete?

Dropp guttevennene.

[AnonymBruker]

Jeg tror du har for bra kompiser. En kjæreste skal jo være bedre enn en kompis så når du har superbra kompiser så må da han som kan bli kjæresten din være ekstremt superbra. Og da blir det straks vanskeligere å finne en mann som kan være kjærestemateriale. Jeg er egentlig for trøtt til å forklare dette på en bedre måte, men jeg håper at du sjønner hva jeg mener?

Hehe Det kan være de er med på å heve det forventede nivået på en potensiell kjæreste, men jeg har jo ikke forelsket meg i noen av guttevennene mine, så da tenker jeg at det jeg ser etter i en kjæreste egentlig avviker fra hvordan guttevennene mine er. Men jeg er ikke helt sikker på hva det skulle være...

De gangene du har vært forelsket tidligere, hva var det som gjorde at du ble forelsket da?

Vet ikke helt, faktisk. Nå har jeg ikke vært forelsket på noen år, så det er litt vanskelig å huske Men jeg vet i hvert fall at jeg kan være betatt, men får jeg ikke noe særlig respons på det fra den potensielle, så faller interessen ganske kjapt.

Dropp guttevennene.

? Hvorfor det? Uansett ikke aktuelt, jeg "dropper" ikke gode venner

[Steinar40]

? Hvorfor det? Uansett ikke aktuelt, jeg "dropper" ikke gode venner

Gjør akkurat som du vil for meg.

Jeg bare svarte deg på hva du gjør feil.

[AnonymBruker]

Pell deg ut av tråden, Steinar40. Du lager bare uaktuelle problemstillinger! De fleste menn har ingen problemer med at dama hans har guttevenner. Når skal du innse at du KUN snakker for DEG SELV og ikke alle andre? Slutt å komme med generelle råd når det bare er du som reagerer på slikt!

Djizus!!

[Steinar40]

Pell deg ut av tråden, Steinar40. Du lager bare uaktuelle problemstillinger! De fleste menn har ingen problemer med at dama hans har guttevenner. Når skal du innse at du KUN snakker for DEG SELV og ikke alle andre? Slutt å komme med generelle råd når det bare er du som reagerer på slikt!

Djizus!!

Hvis du tror på dette selv så må du være virkelig dum. Eventuelt veldig ung og naiv

Ingen oppegående mannfolk liker mulige konkurrenter. Men at mange i dagens samfunn ser seg nødt til å svelge noen større eller mindre kameler pga kravstore kvinnfolk; det er nok rimelig sikkert, ja.

[PanLi]

Vet ikke helt, faktisk. Nå har jeg ikke vært forelsket på noen år, så det er litt vanskelig å huske Men jeg vet i hvert fall at jeg kan være betatt, men får jeg ikke noe særlig respons på det fra den potensielle, så faller interessen ganske kjapt.

Betatt er alltid en god start! Sånn hodestups forelsket gjør iallefall meg litt mer.. handlinsglammet&paralysert.liksom. Og da forsvinner ord, logikk og fornuft fra hodet. Desverre. Kanskje greit at en venter litt med det... Så betatt er bra! Respons fra den potensielle. Det er ikke så lett å styre - men en kan jo alltids påvirke det litt Hvordan forsøker du å gjøre de du er betatt av oppmerksomme på deg?

[AnonymBruker]

Hvis du tror på dette selv så må du være virkelig dum. Eventuelt veldig ung og naiv

Ingen oppegående mannfolk liker mulige konkurrenter. Men at mange i dagens samfunn ser seg nødt til å svelge noen større eller mindre kameler pga kravstore kvinnfolk; det er nok rimelig sikkert, ja.

Ingen av mine mannlige venner som har kjærester har problemer med at dama har venner av begge kjønn. Dette er veldig oppegående mannfolk. Å nekte dama dette, synes jeg tyder på sykelig sjalusi og manglende tillit.

Uansett vil ikke en mann som er sjalu på vennene mine være aktuell for meg, så da er jeg heller singel, gitt

TS

[AnonymBruker]

Betatt er alltid en god start! Sånn hodestups forelsket gjør iallefall meg litt mer.. handlinsglammet&paralysert.liksom. Og da forsvinner ord, logikk og fornuft fra hodet. Desverre. Kanskje greit at en venter litt med det... Så betatt er bra! Respons fra den potensielle. Det er ikke så lett å styre - men en kan jo alltids påvirke det litt Hvordan forsøker du å gjøre de du er betatt av oppmerksomme på deg?

Det er kanskje her problemet ligger. Jeg har ikke lyst å være masete, så jeg ligger kanskje litt for lavt og tenker at den andre ville tatt initiativ hvis han var interessert

Samtidig er jeg redd for å vise for mye interesse fordi jeg et par ganger tidligere har vært betatt av noen, flørtet en del og fått god respons, så har jeg funnet ut etter hvert at han nok ikke er den rette for meg, og så må jeg avvise en jeg føler jeg har "lurt" til å få følelser for meg. Da føler jeg meg som en dust, selv om jeg vet at det er sånn man finner ut av ting...

[Steinar40]

Ingen av mine mannlige venner som har kjærester har problemer med at dama har venner av begge kjønn. Dette er veldig oppegående mannfolk. Å nekte dama dette, synes jeg tyder på sykelig sjalusi og manglende tillit.

Uansett vil ikke en mann som er sjalu på vennene mine være aktuell for meg, så da er jeg heller singel, gitt

TS

De gamle er eldst. Og det blir nok flere som kommer til å måtte lære leksa si den harde veien. Sanne mine ord.

Endret 3. desember 2011 av Steinar40

[PanLi]

Ja. Det der er ikke enkelt. Tar jeg feil om jeg tolker det du sier slik at du de gangene du har vært litt betatt (men ikke veldig) så har du gitt mye interesse, flørtet en del og fått god respons. Men. De gangene du er betatt (og faktisk liker gutten) så er du redd for å virke masete, og tenker at han ville tatt initiativ dersom han likte deg tilbake... ?

[AnonymBruker]

Hvis du tror på dette selv så må du være virkelig dum. Eventuelt veldig ung og naiv

Ingen oppegående mannfolk liker mulige konkurrenter. Men at mange i dagens samfunn ser seg nødt til å svelge noen større eller mindre kameler pga kravstore kvinnfolk; det er nok rimelig sikkert, ja.

Noe "venner"-tråden din bærer preg av, mener du???? Gå og lek i din egen tråd og begynn å sug til deg det folk svarer der. De fleste har venner av det annet kjønn, og ingen av kjærestene synes det er et problem. Slutt å snakk for alle andre enn deg selv. Lær deg å skrive "JEG MENER/ TROR/ SYNES...." før du kommer med dine egne meninger og ikke kom med dem som om det er universelle oppfatninger.

[Steinar40]

Noe "venner"-tråden din bærer preg av, mener du???? Gå og lek i din egen tråd og begynn å sug til deg det folk svarer der. De fleste har venner av det annet kjønn, og ingen av kjærestene synes det er et problem. Slutt å snakk for alle andre enn deg selv. Lær deg å skrive "JEG MENER/ TROR/ SYNES...." før du kommer med dine egne meninger og ikke kom med dem som om det er universelle oppfatninger.

Er dette en mannlig 'AnonymBruker'?

For hvis ikke; så kan nemlig ikke du uttale deg noe som helst om hva mannfolk mener om dette

[AnonymBruker]

Det er flere menn som har svart deg i den tråden, og mange damer som har mannlige venner der kjærestene til disse damene ikke har noe imot hennes venner av det annet kjønn, så JO jeg kan uttale meg. Mann eller ei!

[Gjest Tirkes]

Er dette en mannlig 'AnonymBruker'?

For hvis ikke; så kan nemlig ikke du uttale deg noe som helst om hva mannfolk mener om dette

Om du skal bruke sånne empiriske krav i debatten, så kan vel ikke du uttale deg for mye om forhold, kan du vel Steinar?

For er du i ett? Har du mange vellykkede bak deg?

Like for like.

[Steinar40]

Om du skal bruke sånne empiriske krav i debatten, så kan vel ikke du uttale deg for mye om forhold, kan du vel Steinar?

For er du i ett? Har du mange vellykkede bak deg?

Like for like.

Det er dårlige erfaringer man lærer mest av. Eller bør lære av ihvertfall.

[Surriball]

Dropp guttevennene.

Kan du ikke være litt saklig i stedet for å komme med slike tullesvar? Folk har da gode venner, enten de er gutter eller jenter.

Jeg har hatt mange guttevenner selv. En god miks av gutter og jenter, faktisk. Men jeg har alltid kommunisert bra med gutter, og jeg ser virkelig ikke på det som noe problem. Så fikk jeg meg kjæreste, og forskjellen på ham og alle de andre var at han var den beste samtalepartnern av dem alle, og desidert den kjekkeste. For vår del var det noe som sa klikk.

Jeg har fortsatt guttevenner. Jeg treffer dem ikke like ofte som før, delvis av hensyn til kjæresten min, og delvis fordi man naturligvis tilbringer mer tid med kjæresten og får mindre tid disponibel til venner. Kjæresten er ikke av den sjalu typen, og han har aldri hatt problemer med at jeg har guttevenner. Men fordi jeg syns det hadde blitt rart om jeg tilbrakte for mye tid alene med dem, har jeg ikke gjort det. Vi har hengt sammen alle sammen.

Jeg vet ikke om jeg har noen konkrete råd til deg, TS. Men kanskje trikset er å slappe av og ikke tenke på at "nå må du skaffe deg kjæreste"? Folk lukter jo desperat lang vei En dag dukker det opp noen som passer for deg, eller kanskje du åpner øynene opp for en av vennene dine som allerede har erklært deg som godt kjærestemateriale?

[Surriball]

Det er dårlige erfaringer man lærer mest av. Eller bør lære av ihvertfall.

Det er et tufsete argument. Hvis du ikke har funnet suksessoppskriften enda bør du kanskje ikke uttale deg så sterkt?