når alt annet går til helvete

[Gjest Gjest]

Jeg er nok aldri så ærlig om meg selv, og mot meg selv, som jeg kommer til å være nå. Jeg er ei jente på 25 år. Har hatt en tung oppvekst som i tenårene resulterte i spiseforstyrrelser av typen anorexi. Jeg ble frisk fysisk, men i hodet spinner jo enda noen tanker. Forholdet mitt er på vei til å ta slutt, og det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å endre det. Hvorfor skulle det? Jeg er bare den feite kua som fråtser i mat, hva er det å elske. Jeg klarer så vidt å styre det. Jeg prøver å snu anoreksiatankene, men det er ikke så lett. For hver gang jeg føler meg mislykket i livet, tar jeg tak i matdelen. Tvinger meg til å trene mer, spise sunnere, mindre, sjekke kalorier osv. Jeg føler meg feit, jeg føler jenta i speilet mitt er feit. Jeg bruker str s og xs. Men i mine øyne er dette større, jeg føler at jeg er dvask og ekkel. Det er så tungt å være sånn, å kjempe mot dette. Men jeg vet at om jeg følger tankene mine, vil jeg dø. Den feite jenta i speilet vil dø pga sitt forvrengte bilde av seg selv.

Om jeg bare kunne elske kroppen min, føle meg vel med den, ta vare på meg selv av kjærlighet, og ikke kontroll.. Den feite jenta blir feitere når ting rundt skjærer seg, og det er xtra vondt, men jeg står imot.

Kan jeg få en klem..?

Hilsen meg, og alle som kjenner seg igjen.

[Sugerøret]

http://www.iks.no/iks/spiseforst/

[lurine]

*laaaang og god klem*

[little]

Anorexi Helvette kalles det!!! Og jeg vet ALT om hvordan det er.

HELT forferdelig rett og slett.....

Jeg vil bare si at du aldri aldri må gi opp. det finnes et liv utenfor anorexien!! Selv om jeg sliter en del selv ennå, så klarer jeg å se at det har åpnet seg nye veger i hverdagen. Livet er sååå utrolig MYE mer, og så mye bra!!

[little]

Anorexi Helvette kalles det!!! Og jeg vet ALT om hvordan det er.

HELT forferdelig rett og slett.....

Jeg vil bare si at du aldri aldri må gi opp. det finnes et liv utenfor anorexien!! Selv om jeg sliter en del selv ennå, så klarer jeg å se at det har åpnet seg nye veger i hverdagen. Livet er sååå utrolig MYE mer, og så mye bra!!

[Gjest Best]

[AnonymBruker]

jeg føler med deg...

[AnonymBruker]

Jeg sliter også en del, det er vanskelig i hverdagene. Ser meg selv i speilet mange ganger på rad, tenker at jeg har fettvalker her og der. Sannheten er at jeg har ikke det, blir jeg fortalt. Men det er utrolig hva du ser i speilet om du ser etter........

[vaniljepiken]

[AnonymBruker]

Det verste er at det blir en syk trøst og glede i å kunne kontrollere noe, når alt annet er så tungt.

[The Kitten]

Det er ikke du som kontrollerer anorekien, det er den om kontrollerer deg.

[AnonymBruker]

Ja, det er anoreksiaen som sørger for at man finner glede i å "kontrollere" maten. Det er den som får en til å gjøre det, det er ikke en glede man finner selv. Derfor er det en hard sykdom.

[pantora]

Kjempeklem til deg!

Går du i behandling?

[Gjest otrivin]

Hadde samme problem. Men det er gått over nå, mye jobbing i mot meg selv.

Og ja, du kan få klem