Jeg er så stresset!

[AnonymBruker]

Heisann. Jeg merker at jeg er veldig stresset for tiden. Jeg står opp for sent, får dårlig tid til å ordne meg, løper etter bussen, kommer til skolen med full dag, tar bussen hjem og etter det har jeg for så vidt resten av dagen fri.

Men det er tankene mine som stresser meg. Jeg bekymrer meg veldig for min egen mentale helse og jeg tenker konstant på dette. Jeg merker at jeg har begynt å snakke fortere, gå raskere og tankene mine stabler seg ikke, de bare flyr rundt i hodet, alt på en gang.

Jeg er avhengig av å oppdatere meg på massemediene og har 8 forskjellige sider jeg "må" inn på hver time. Har vurdert å ta meg noen dager uten, men det kan jeg bare glemme. Helt hekta på å oppdatere meg.

Jeg er ikke trøtt om kveldene, og når jeg først får lagt meg, begynner jeg igjen å tenke på min egen helse og alt som foregår rundt meg. Absolutt alt! Får lite søvn om nettene, men merker ikke at jeg er fysisk sliten. Jeg har fått kviseutbrudd som resultat av stresset og jeg skjelver mye mer enn før. Jeg klarer heller ikke sitte rolig og må alltid ha noe å fikle med.

Jeg får faktisk ikke noe ro. Dette har pågått i en uke snart og jeg føler ikke det vil stabilisere seg på en god stund heller.

Vil forresten ikke oppsøke lege eller psykolog. Noen i samme situasjon eller har tips? Veldig takknemlig.

[*Sinnataggen*]

skal være forsiktig med å svare her, for jeg har ikke peiling. MEN jeg tror at du er på vei til å bli utbrent, og det er ikke bra. det virker som at du kanskje møter veggen om du fortsetter slik, og jo jeg synes du skulle tatt en tur til fastlegen din.

det er lettere for deg å få stoppet denne utviklingen nå, før du har tatt steget over til å være utbrent. da kan det ta mye lenger tid å bli frisk. det virker som du trenger ro og hvile, og at du trenger noen du kan snakke med, for det virker som du bærer utrolig mye på skuldrene dine nå. slik er det for de fleste av oss i perioder, men noen ganger kan det bli for mye.

gir deg også en klem, selv om det sikkert ikke hjelper mye.

om du ikke vil gå til noen lege, har du noen skikkelige voksne osm du kan snakke med, som kan ha en viss peiling på hva de kan gjøre?

[AnonymBruker]

Takk for svar, og klem.

Har dessverre ingen å snakke med, så en tur til legen min er kanskje ikke å forakte likevel. Men hva vil skje der, er det mulighet for å få noen tabletter eller lignende eller vil han sette meg opp på venteliste til psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg sterkt et legebesøk.

Noe av det høres litt kjent ut da stoffskiftet mitt var alt for høyt. Jeg sier ikke at det er det som er årsaken hos deg da, men mange ting kan sjekkes greit hos legen. Uansett årsak så er sjansen for å gå på en smell veldig stor hvis dette vedvarer.

Jeg anbefaler deg avspenning. Jeg har funnet gode cd'er hos Pepp.. Spesielt så liker jeg den som heter lindring, selv om jeg ikke har direkte fysiske smerter. Den bare tiltaler meg veldig. Har også flere andre cd'er herfra.

[Ethereal]

Jeg sliter med stressfølelse selv. Klarer ikke å slappe av, selv om jeg ligger hjemme i senga på kvelden. Tenker alltid på hva jeg burde gjøre, og får dårlig samvittighet for alt jeg ikke gjør. Føler meg ikke flink nok på skolen, til å trene, være en god kjæreste, er ikke tynn nok osv. osv. Flink Pike-syndrom, med andre ord. Så jeg vet hvordan du føler det!

Det er noen ting du kan gjøre for å bedre situasjonen din litt:

- Pakk kvelden før. Pakk sekken, lag matpakke som du legger i kjøleskapet, legg frem klærne du skal bruke.

- Stå opp tidligere slik at du slipper å løpe til bussen. Still klokken 20 min. tidligere enn du gjør nå.

- Slå av mobiltelefonen når du er på skolen, og slett eventuelle apper som gjør det enkelt å trykke seg inn på alle slags nettsider. Hvis du har mobilabonnement med inkludert internett kan det lønne seg å avbestille dette

- Prøv yoga eller meditasjon. Dersom du klarer å kontrollere pusten, blir du ikke fysisk stresset.

- Stå opp og legg deg til samme tid hver dag.

Jeg vet det er vanskelig å gjøre alle disse tingene, fordi man blir fanget i sitt eget mønster og blir enda mer stresset av å kutte ut ting, men jeg tror det blir bedre hvis du får til disse tingene.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg mangler mange av symptomene til høyt stoffskifte, men skal ta en blodprøve i tilfelle det er noe slikt som er grunnen.

Ethereal: Huff, nei det er ikke behagelig å aldri føle at man er god nok. Takk for gode tips, skal forsøke å gjennomføre alle sammen.

Det som plager meg aller verst, er den konstante tankegangen om jeg har psykiske problemer. Har lest mye om det, og jeg føler "alle" personlighetsforstyrrelser og psykiske lidelser beskriver meg. Dette tenkte jeg spesielt mye på etter Breivik ble konkludert utilregnelig, for da innså jeg at man faktisk kan være syk uten å vite om det selv.

Som sagt ønsker jeg ikke gå til psykolog, men håper på flere tips til å avkutte disse tankene. De vokser seg ganske forferdelige.

TS

[kisskissbangbang]

Synes det høres ut som om du er hypoman, jeg.

Kan det være at du har bipolar lidelse?

Endret 1. desember 2011 av kisskissbangbang

[Sweet77]

Tusen takk for svar!

Jeg mangler mange av symptomene til høyt stoffskifte, men skal ta en blodprøve i tilfelle det er noe slikt som er grunnen.

Ethereal: Huff, nei det er ikke behagelig å aldri føle at man er god nok. Takk for gode tips, skal forsøke å gjennomføre alle sammen.

Det som plager meg aller verst, er den konstante tankegangen om jeg har psykiske problemer. Har lest mye om det, og jeg føler "alle" personlighetsforstyrrelser og psykiske lidelser beskriver meg. Dette tenkte jeg spesielt mye på etter Breivik ble konkludert utilregnelig, for da innså jeg at man faktisk kan være syk uten å vite om det selv.

Som sagt ønsker jeg ikke gå til psykolog, men håper på flere tips til å avkutte disse tankene. De vokser seg ganske forferdelige.

TS

Hvorfor ønsker du ikke å gå til psykolog?

[AnonymBruker]

Leste om hypomani og det kan passe meg godt. Skal lese mer om det, takk for innskytelse.

Psykolog er ikke "godtatt" i familien min (Tegn på svakhet) og det er heller ingen positiv ting for meg å ta med videre med tanke på valget av yrke jeg ønsker.

TS

[kisskissbangbang]

Personlig tror jeg det er verre å ha med seg en ubehandlet psykisk sykdom inn i arbeidslivet enn å være medisinert og stabil og ha det skrevet ned en plass at du har en diagnose.

Jeg synes du skal drite i familien din og ta kontakt med fastlegen din. H*n kan henvise deg til en psykiater for utredning. Du trenger ikke gå i samtaler hos denne, og fastlegen din kan administrere eventuelle medisiner.

Det må vel være mye bedre enn å slite sånn som du gjør nå?

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre.

[Sweet77]

Leste om hypomani og det kan passe meg godt. Skal lese mer om det, takk for innskytelse.

Psykolog er ikke "godtatt" i familien min (Tegn på svakhet) og det er heller ingen positiv ting for meg å ta med videre med tanke på valget av yrke jeg ønsker.

TS

Skjønner. Men å gå til psykolog er ikke en ting som kommer på "recorden" din. Det går også an å bruke en privat en.

Og det er ikke "svakt". Husker ikke statistikken, men tror det var 1 av 3 eller noe sånt som er hos psykolog en periode av livet. Dersom man har behov for psykolog, og lar være å gå eller kommer for sent, kan skadevirkningene bli store. Ikke noe mystisk med dette, de gjør ikke annet enn å snakke med deg, men har kompetanse til å gjøre det fra en vinkling de fleste andre ikke kan.

Men du bestemmer selv om du vil si det til familien, de har jo ikke noe med det. Kanskje ingen vits i å ta den kampen ved siden av.

Sier ikke at du må til psykolog, men at det ikke bør være slike grunner som hindrer deg i å tenke tanken. Fordi da vil du heller ikke være åpen for det dersom det er nødvendig.

[Gjest Gjest]

Leste om hypomani og det kan passe meg godt. Skal lese mer om det, takk for innskytelse.

Psykolog er ikke "godtatt" i familien min (Tegn på svakhet) og det er heller ingen positiv ting for meg å ta med videre med tanke på valget av yrke jeg ønsker.

TS

Siden jeg ikke er fagkyndig skal jeg ikke rådføre deg til noen psykologtime. Men det er tydelig at du er lite opplyst når du forteller at det er en tegn på svakhet. Dine psykologbesøk blir ikke tilgjengelige for noen andre enn deg selv og psykologen er taushetsbelagt og oppbevarer pasientmappen din svært strengt.

En tankevekker til deg. Du nevner svakhet? Er det ikke en svakhet at du lar deg styre utfra hva familien din anser som riktig?

Ta deg en tur til legen du. Legen kan foreslå medisin eller psykolog, men kan ikke pålegge deg det. Jeg tror ikke du har behov for psykolog, men det høres ikke ut som en sunn livsstil. Lykke til.