chimp Skrevet 16. desember 2003 #41 Skrevet 16. desember 2003 Og jeg har ingen problemer med ei jente som er røff i stilen. For meg kunne vi ha byttet roller' date=' men det måtte altså ha vært ei jente under den den røffe stilen [/quote'] Hihi!!! Du hadde passa sammen med meg du.......
Gjest Gitte Skrevet 16. desember 2003 #42 Skrevet 16. desember 2003 *Kremt* Nå må du ikke sette fantasien min helt over styr da, Chimp
chimp Skrevet 16. desember 2003 #43 Skrevet 16. desember 2003 Kunne bare ikke dy meg....som vanlig!!!
Crazee Skrevet 16. desember 2003 #45 Skrevet 16. desember 2003 [...] Ikke så farlig' date= det er lov å fantasere Heldigvis
Gjest Gitte Skrevet 16. desember 2003 #46 Skrevet 16. desember 2003 Crazee, du gir meg mot til å prøve noe jeg har hatt lyst til lenge! I morgen skal jeg kle meg opp, forsøke meg på litt forsiktig sminke, og ta en tur i bilen. Så er det meningen at jeg skal ut og handle litt. Etterpå, om det går bra, kan det hende jeg forteller det til ei vennine jeg har. Jeg kjenner henne godt, og jeg tror hun tåler det. Vi får se :o
Crazee Skrevet 16. desember 2003 #47 Skrevet 16. desember 2003 Lykke til - det går nok sikkert bra (Brukte faktisk litt lett sminke lenge før eg stod fram sjølv )
Nabodama Skrevet 16. desember 2003 #48 Skrevet 16. desember 2003 Jeg hadde definitivt syntes det hadde vært rart og uvant om min kjære fortalte meg at han hadde lyst til å gå i kvinneklær, at han egentlig var transe. Det hadde forsåvidt vært ok å gå i dameklær hjemme, jeg hadde nok hatt større problemer om han skulle ha lyst til å gjøre det ute blant folk, spesielt om han hadde lyst til det ofte. Tror det kommer litt an på om man bor i en by eller på et lite sted. Jeg kunne nok blitt vant til det, og også akseptert det fullt ut. For meg er det viktigere hvordan mannen min er som person enn hvilke preferanser han har sånn sett.
Gjest Gitte Skrevet 16. desember 2003 #49 Skrevet 16. desember 2003 Jeg skjønner deg Jeg er alene nå om dagen, og jeg bruker dameklær hele tiden hjemme. Litt skummelt, for jeg er nervøs for om jeg skulle få besøk. For meg er det ikke nok å drive med dette hjemme, jeg må ut. Dels fordi jeg ikke orker å være i skapet med dette lenger, dels fordi jeg har mistanke om at jeg er mer kvinne enn jeg først trodde. Jeg hater å måtte skifte for å gå ut, eller for å gå på jobb. Gruer meg til hver gang det er slutt på helga og arbeidsuka begynner. Og når jeg har hatt en av mine småturer rundt i nabolaget i mørket er jeg redd for at noen har sett meg og kjent meg igjen. Slitsomt. Derfor er det så flott med den støtten jeg får her. Mot til å prøve å bryte en svær barriere. Meg selv og min egen frykt for hva folk vil si.
Crazee Skrevet 16. desember 2003 #50 Skrevet 16. desember 2003 Kjenner meg så godt igjen i det du skriv, Gitte - og det største problemet var meg sjølv. Og etterpå? Ungane i nabolaget fann ut etter kvart at det passa seg ikkje å kalla meg mann - og dessutan var eg ei mykje tøffare dame enn mødrene deira Og så har eg fått fleire positive kommentarar og kompliment når eg har vore ute og rundt om kring.
Gjest Hege Skrevet 17. desember 2003 #51 Skrevet 17. desember 2003 Og Sandman tenker på ei transseksuell me alle set stor pris på her Hmm..? Gitte, du kan helt sikkert ta det med ro. Alt går helt fint! Verden har kommet langt i dag når det gjelder transer, det vil du oppdage straks du tar skrittet ut i verden. Det er viktig å opptre rolig, ikke se ut som du er veldig nervøs. Det er nemlig det folk legger merke til. Da får de problemer med hvordan de skal forholde seg til deg, og det opplever de som ubehagelig. Ta deg en handletur du, gjerne på et sted der folk ikke kjenner deg til å begynne med. Det var slik jeg krøp ut selv, og nå får ingen i hele verden meg til å krype inn igjen. Aldri. Jeg lever som kvinne jeg, mannen er borte for godt. Sant å si tror jeg aldri han har vært der heller Jeg har inntrykk av at du er relativt ung, og om det stemmer har du mange gode, spennende år foran deg. Jeg vet ikke helt hvor du står, det får jeg en anelse av at du ikke vet selv heller. dels fordi jeg har mistanke om at jeg er mer kvinne enn jeg først trodde. Hvem vet? Kanskje vi er i samme båt? I så fall har du ingen ting å frykte. Ta deg tid til å kjenne etter. Det er ikke sikkert du finner ut av det på lenge enda. Er du usikker, ta kontakt med en sexolog, h*n kan hjelpe deg til å sette ord på ting, og finne ut av det. Lykke til, Gitte
Gjest Anonymous Skrevet 17. desember 2003 #52 Skrevet 17. desember 2003 Er visst ein vanleg tanke/fantasi det der - ikkje fordi ein har S&M-tendensar, men for å sleppa kjensla av skam/frykt/skuld, som du er inne på. Husk nå på at det er mange måter å være SM-orientert på da, jenter!! Tanken på tvang gjør det jo mye enklere å kle seg slik en egentlig ønsker. Det gjør det trygt å ta imot den type kjærtegn som en liker, men kanskje ikke tør vise åpent at en tenner på. SM, eller BDSM som er en mer dekkende betegnelse for hele spekteret, trenger slett ikke handle om smerte, men kan gjøre det. Det BDSM uansett inneholder noe av er dominans og underkastelse i en eller flere former. Så lenge tanken på tvang gjør det enklere å være den du innerst inne er/ ønsker å være, så synes jeg du skal slippe tanken til. Det er ikke dermed sikkert at du kommertil å leve et SM-liv resten av din tid. Bruk de verktøy du har tilgjengelig for å bli deg sjøl, fullt og helt. Jeg hopper litt jeg. Flere av de genetiske jentene her inne sier noe om at de ikke ville fiksa å leve med en transe... Jeg har tenkt en del på det der... Hvis min kjære fortalte meg at han var transe ville jeg fått problemer. Ikke fordi jeg ble mindre glad i ham, for det ville ikke skje. Ikke fordi jeg ville skjemmes, for det ville jeg ikke. Jeg ville rett og slett hatt problemer med å takle at mannen jeg har levd sammen med så lenge hadde båret på et så stort ønske/behov i så mange år. Han er dessuten så mye mann for meg at jeg ikke klarer å se for meg at han kan ha dobbelt kjønnidentitet. Hvis det var snakk om en ny kjæreste derimot: Da ville jeg ikke hatt problemer med det i det hele tatt. Sier jeg i dag. Om jeg hadde tenkt og følt likedan om jeg var 20 i dag aner jeg ikke. Da jeg var 20 satt jeg godt forvart i mitt eget lille skap. Det tok lang tid, men døra er i alle fall åpna for min kjære. Den eneste jeg i mitt tilfelle trenger å stå fram for.
Gjest Anonymous Skrevet 17. desember 2003 #53 Skrevet 17. desember 2003 Gitte, du kan helt sikkert ta det med ro. Alt går helt fint! Verden har kommet langt i dag når det gjelder transer, det vil du oppdage straks du tar skrittet ut i verden. Det er viktig å opptre rolig, ikke se ut som du er veldig nervøs. Det er nemlig det folk legger merke til. Da får de problemer med hvordan de skal forholde seg til deg, og det opplever de som ubehagelig. Det er sååå sant, Hege! Stolte, trygge transer er flotte jenter! og blir beundra med god grunn. Sniker du deg rundt hushjørna, derimot, ber du i grunnen om å bli sett skjevt på. Vis dere stolte og trygge både som kvinner og menn. Det finnes knapt et helere og flottere menneske enn en som kan være både kvinne og mann til fingerspissene. Om du transer 50/50 eller 20/70, kanskje 100% er ikke vesentlig, men vær ekte, stolt og trygg. Hver gang. fra Revetispa Genetisk kvinne med stor fascinasjon for verdens varierende kjønnsidentiteter.
Gjest Hege Skrevet 17. desember 2003 #54 Skrevet 17. desember 2003 Det gleder meg å se at Gitte får like god mottakelse som jeg selv fikk da jeg kom hit for tre år siden. På sett og vis ser jeg meg selv i henne, slik jeg var for noen år siden. Gitte, dette går bra, men ikke gå lenger enn du føler for selv, og ikke ha det for travelt. Åpne døra på gløtt, og la ting utvikle seg derfra av seg selv. La snøballen rulle Jeg kan ikke delta så mye mer her, men følger med
Gjest Anonymous Skrevet 17. desember 2003 #55 Skrevet 17. desember 2003 Synes godt du kan forsette å være med i denne diskusjonen hege. Du har jo erfaring og vet hva Gitte går igjennom. Det må være utrolig vannskelig og være i en kropp som ikke føles som sin egen, og ikke kunne være seg selv 100% pga av frykt for fordommer og hva andre tror. Har en enorm respekt for dere, dere er tøffe og utrolig modige. :D
Siam Skrevet 17. desember 2003 #56 Skrevet 17. desember 2003 Jeg ville bare si lykke til Gitte. Følger spent med på deg!! :D
Gjest Gitte Skrevet 17. desember 2003 #57 Skrevet 17. desember 2003 Her var det flere koselige meldinger ser jeg, tusen takk skal dere ha Mange gode råd som jeg kommer til å følge så godt jeg kan. Jeg kan fortelle at jeg har vært ute på handletur i dag, i flere timer. Så nervøs jeg var til å begynne med! Kjørte til et stort senter med mange spennende butikker. Etter at jeg fikk parkert bilen ble jeg sittende ganske lenge og forsøkte å få ned pulsen. Den var heller gallopperende kan man si. Etter hvert tok jeg sjansen, mens jeg kikket meg godt rundt. Det var en del folk der, så jeg holdt på å hoppe inn i bilen igjen. Jeg hadde på meg svarte støvletter, jeansskjørt som gikk ned til leggene, en off-white høyhalset tynn ullgenser, og en svart jakke. Og ei veske jeg hadde liggende. Billig, men ok til det jeg hadde på meg da tror jeg. Kom meg inn, og begynte å kikke litt rundt, samtidig som øynene nesten krysset seg i forsøket på å se om jeg så noen jeg kjente. Det så ok ut, så jeg begynte å føle meg litt tryggere. Ikke mye, men dog. Forsøkte å se hvordan folk reagerte, men det så ikke ut til at noen reagerte. Forresten, et par jenter så visst straks hva jeg var. De fniste litt, smilte og gikk videre. Ikke så ille, det der kunne jeg tåle. Jeg var så fokusert på hvordan folk reagerte at jeg nesten glemte at jeg skulle handle. Til slutt havnet jeg inne på HM, der jeg fant meg en ny genser, og et jeansskjørt til. Det var noe kortere enn det jeg hadde på meg, til like over knærne. Jeg tok sjansen på å prøve, mens svetten rant i strie strømmer, redd for at noen skulle snakke til meg. Det skjer jo gjerne inne på slike steder, siden betjeningen ikke kan la folk kikke selv. De skal altid blande seg Jeg fant ut at det passet, og betalte. Alt gikk bra, til tross for at alle måtte kunne se hvor nervøs jeg var. Betjeningen var veldig hyggelig, og ga meg et hyggelig blunk i det jeg gikk. Så det gikk bra, mye bedre enn jeg fryktet. Jeg var fornøyd, og ruslet ut til bilen igjen. Egentlig ville jeg handlet mer når jeg først var i gang, men fant ut at jeg ikke ville strekke lykken for langt i dag. Så det var det. Jeg har gått et stort skritt lenger takket være den støtten jeg fikk her inne. Nå vil jeg sikkert ikke være så nervøs neste gang. Tusen takk til dere!
Crazee Skrevet 18. desember 2003 #59 Skrevet 18. desember 2003 Koseleg å lesa, Gitte Og neste gong går det betre, skal du sjå, no når du er så mykje tryggare på deg sjølv.
Transe Skrevet 18. desember 2003 #60 Skrevet 18. desember 2003 Hei Gitte Gratulerer så mye. Det var vel din beste julegave, å kunne vere ute og handle klær til seg selv. Det går berre en vei, det blir letter og lettere. Du har litt igjen før du føler det helt naturleg å handle , det gjorde det med meg. Ikke før jeg var jente på det meste av fritiden var det naturleg for meg. En gang i høst kjøpte jeg arbeidsklær til meg selv når jeg var ute som jente! Det var litt spesielt. ( for dem som ikke vet det, jeg er mann kun på jobb) Jeg må bare ønske deg lykke til, og gleder meg til å høre fra deg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå