Første julaften sammen med samboer

[Lizzie83]

Jeg venter mitt første barn nå innen to uker (har termin i morgen). Samboer og jeg er blitt enig om å feire første jul hos mine foreldre. Vi blir mange (15 voksne)i år, og jeg gleder meg til en flott julefeiring med familien min og ikke minst lille nykommer'n:)

Dilemmaet er samboer sin mor. Hun har ingen mann, og har lite kontakt med familien sin. Derfor har mine foreldre invitert henne til seg på julaften, slik at hun skal slippe å være alene. Jeg ser stort sett på dette som en positiv greie, men det er bare en liten ulempe. Svigermor er meget følsom (her snakker vi følelser for alt til enhver tid), og jeg er redd at julaften blir for følsom for henne med hele min familie og alt som hører til. Hun tar veldig lett til tårer, og lager "scener". Jeg har forståelse for at ting er litt vanskeligere for henne, siden hun er alene, men er redd dette vil gjøre julefeiringen i år litt anstrengende.

Noen som har erfaringer med første jul med både egne foreldre og svigermor tilstede? Noen tips til hva vi kan gjøre for å minske sjansen for at det blir noen ubehagelige scener?

[Gjest tja]

Er hun overfølsom eller lettrørt? Jeg hadde tålt noen tårer hvis alternativet var at noen måtte sitte alene på julaften, det hadde min samvittighet ikke taklet. Skal man gjøre noe spesielt, annet enn å holde samtalen i gang og involvere alle. La henne hjelpe til hvis hun er av den typen, ignorer ting som egentlig ikke betyr noe i den store sammenhengen. Prøv å gjøre det hyggelig for alle sammen.

[Cho Kon It]

Hva slags "scener" er det hun lager? Hvis hun f.eks. blir så rørt over julegavene at hun begynner å gråte så kan jeg jo ikke helt se problemet med det?

Beklager men jeg klarer bare ikke å se for meg situasjonen helt.

[AnonymBruker]

Hvordan ville du håndtert dette, om det hadde vært din egen mor som var som din svigermor? Vi har feiret jul sammen med mine foreldre og hans flere ganger, og det har alltid vært positivt for alle parter. Høres ikke ut som du ønsker henne der, og kanskje det faktisk blir bedre enn du tror.

Hva slags scener snakker du egentlig om?

[Lizzie83]

Det er ikke det at hun er lettrørt, det kunne jeg håndtert.Jeg synes det er vanskelig å forstå selv, for hun kan bare plutselig sette i gang å grine, og si at det er så mye følelser som ingen kan forstå. Med scener mener jeg at hun plutselig kan storme ut av rommet fordi det da "ble for mye følelser". Hun vil da ikke snakke om det, fordi hun mener ingen kan forstå følelsene hennes. Et eksempel har vært bursdagen til min lille nevø. Det er broren til min samboer sin sønn. I den bursdagen skjedde det jeg skrev over. At hun plutselig bare stormet ut av rommet helt oppløst i tårer, uten å kunne svare på hva det var. Det skal nevnes at hun helt fra hun ble farmor for første gang (for 2,5 år siden) at hun har hatt problemer med at hun er farmor, og ikke bestemor. En viktig faktor her er nok at min samboers stemor og far heter bestemor og bestefar for vår nevø, og blir nå hetende det for vår sønn. Mens samboers mor blir igjen hetende farmor. Dette er for henne veldig sårt, og hun bruker mye energi og tårer på å håndtere dette. Derfor ser jeg for meg at det blir ny runde med følelser rundt dette når nå vår sønn kommer til verden. Og siden dette blir oppunder jul blir det nok ekstra følsomt.

Jeg håper at min svigermor kan klare å glede seg over det å være farmor fremfor å bruke tanker og følelser på å irritere seg over at hun "bare" får være farmor. Jeg ønsker at svigermor skal ha en positiv opplevelse av julefeiringen, det er derfor jeg nå prøver å tenke lit gjennom situasjonen på forhånd nå.

[AnonymBruker]

Hvis hun har vanskelige følelser så er det sikkert ikke så lett for henne å holde det igjen. Kanskje liksågreit at hun går for seg selv og gråter i stedet for å sitte blandt mange å gråte.... Hun er kanskje mye ensom og kjenner på et savn?

Ang det med farmor/bestemor..... Hvis det er bestemor hun foretrekker, hvorfor kan hun ikke da blir kallt bestemor og heller finne opp noe annet til fars stemor? Det er tross alt moren som er biologisk bestemor/farmor, og da synes jeg hun kan velge først. Moren min f.eks har aldri hatt noe forhold til mormor-navnet, hun vil bli kallt bestemor. Min stemor kalles besta.

[AnonymBruker]

Når hun først har det vanskelig går hun vel bare ut for å ta hensyn til dere. Jeg synes du overdriver dette som "problem". Kanskje greit å forberede familien din på det, dersom de ikke er klar over det, så det vet at dette er ganske udramatisk.

Og la henne nå være bestemor, dersom det betyr så mye for henne. Jeg har vokst opp med 2x bestemor & bestefar på henholdsvis far og mors side, og det var aldri noe problem det.

[Gjest Marmot]

Hvorfor kan hun ikke få lov til å være bestemor, om dette er viktig for henne? At en person med ingen biologisk tilknytning til barnet skal få "førstrett" på å være bestemor skurrer i hvert fall.

Vi var veldig klare på at ingen skal kalles bestemor/bestefar for vår unge, for ingen av dem er bedre enn de andre. Vi har "heldigvis" bare farmor og farfar (og mormor og morfar som ikke lever lenger), men hadde det vært steforeldre inne i bildet hadde de blitt kalt ved navn.

[AnonymBruker]

I vår familie bruker vi ikke uttrykket farmor/mormor. Der heter besteforeldrene på begge sider bestemor og bestefar. Av og til sier vi besta og besten. Når hun allerede har det leit så skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke skal få være bestemor. Ærlig talt, det er stygt gjort av dere.

[Norbertine]

Jeg er enig med de som sier at hun må da kunne få være bestemor hvis hun ønsker det. Vi har et lass med besteforeldre til vår sønn (alle foreldre er etablert på nytt), og sa til alle at de kunne velge helt selv hva de ville kalles. Derfor har vi nå bestefar og 'bestemor på annet språk' (min far og hans kone), farfar og bestemor (mannens far og hans kone), mormor og 'navn' (min mor og hennes samboer ) og farmor og bestefar (mannens mor og hennes mann).

Ikke noe problem at noen kalles det samme heller, vet av mange som har to sett med 'bestefar og bestemor'.

Forøvrig tror jeg du gjør best i å ignorer sånne følelsesutbrudd så godt som mulig. Fortell de andre familien at hun kan finne på å oppføre seg slik, og gjør minst mulig nummer ut av det. Pass på at hun føler seg velkommen, gjør litt stas på henne ved å spørre om hun vil ha noe servert osv.

[AnonymBruker]

Det er ikke det at hun er lettrørt, det kunne jeg håndtert.Jeg synes det er vanskelig å forstå selv, for hun kan bare plutselig sette i gang å grine, og si at det er så mye følelser som ingen kan forstå. Med scener mener jeg at hun plutselig kan storme ut av rommet fordi det da "ble for mye følelser". Hun vil da ikke snakke om det, fordi hun mener ingen kan forstå følelsene hennes. Et eksempel har vært bursdagen til min lille nevø. Det er broren til min samboer sin sønn. I den bursdagen skjedde det jeg skrev over. At hun plutselig bare stormet ut av rommet helt oppløst i tårer, uten å kunne svare på hva det var. Det skal nevnes at hun helt fra hun ble farmor for første gang (for 2,5 år siden) at hun har hatt problemer med at hun er farmor, og ikke bestemor. En viktig faktor her er nok at min samboers stemor og far heter bestemor og bestefar for vår nevø, og blir nå hetende det for vår sønn. Mens samboers mor blir igjen hetende farmor. Dette er for henne veldig sårt, og hun bruker mye energi og tårer på å håndtere dette. Derfor ser jeg for meg at det blir ny runde med følelser rundt dette når nå vår sønn kommer til verden. Og siden dette blir oppunder jul blir det nok ekstra følsomt.

Jeg håper at min svigermor kan klare å glede seg over det å være farmor fremfor å bruke tanker og følelser på å irritere seg over at hun "bare" får være farmor. Jeg ønsker at svigermor skal ha en positiv opplevelse av julefeiringen, det er derfor jeg nå prøver å tenke lit gjennom situasjonen på forhånd nå.

Veldig, veldig, veldig stygt gjort! Hun skal være bestemor om hun vil det. At stemoren får førstevalget er iallfall feil. Da får farmor være bestemor og farfar og stefarmor være besten og besta. Om det er så vanskelig for dere å skille. I min familie heter alle besteforeldre bestemor og bestefar.

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke ungen mormor når han har farmor? Hvorfor skal noen være bedre enn noen annen? Jeg kalte dem mormor og farmor, ingen var best der altså.

[Xtra_lilje]

Får helt vondt i hjertet her. La henne få være bestemor, snakk med andre på forhånd og si at hun er litt lettrørt av seg. enig med andre her, gjør litt stas på henne og ignorer eventuelle utbrudd, det er nok ensomhet som tar overhånd, og kanskje en følelse av å være mindre verdt siden hun "bare" er farmor. Vi hadde to bestemødre, gikk helt fint det ( eller bestemor og bestemoo )

[Lizzie83]

Manges hensyn skal tas i betraktning når det kommer til hva besteforeldre skal hete. Det er ikke det at hun vil hete bestemor, men det er heller sårt at samboers stemor heter det. For min del kan gjerne ungen ha bestemor og bestefar på begge sider, men svigermor vil nok ikke "dele" bestemor tittelen med sin "rival". Men hva sier man når stemor og svigerfar spør pent om de får lov til å hete bestemor og bestefar for mini'n? Føler ikke at vi kan svare, nei, det får dere ikke lov til.Mine foreldre heter mormor og morfar, så der er ikke det noe problem hvert fall.

Men som sagt, for min del kan gjerne alle mini sine bestemødre hete bestemor, biologisk eller ei. Tenker heller på å ha forskjellige "titler" så det skal bli enklere for barnet å skille, men samtidig tror jeg barnet klarer det fint selv etterhvert.

[Inx]

Er det mulig? Hun får være bestmor-sipp eller sippe-bestemor da, hehehe

[AnonymBruker]

Manges hensyn skal tas i betraktning når det kommer til hva besteforeldre skal hete. Det er ikke det at hun vil hete bestemor, men det er heller sårt at samboers stemor heter det. For min del kan gjerne ungen ha bestemor og bestefar på begge sider, men svigermor vil nok ikke "dele" bestemor tittelen med sin "rival". Men hva sier man når stemor og svigerfar spør pent om de får lov til å hete bestemor og bestefar for mini'n? Føler ikke at vi kan svare, nei, det får dere ikke lov til.Mine foreldre heter mormor og morfar, så der er ikke det noe problem hvert fall.

Men som sagt, for min del kan gjerne alle mini sine bestemødre hete bestemor, biologisk eller ei. Tenker heller på å ha forskjellige "titler" så det skal bli enklere for barnet å skille, men samtidig tror jeg barnet klarer det fint selv etterhvert.

Konklusjon: Farmor heter når bestemor. Farfar og stefarmor heter når besten og besta eller evt. bestefar og bestemor de også. Kos dere på julaften og ignorer følelsesutbrudd. Sørg for at bestemor får kose mye med sitt litt barnebarn.

[AnonymBruker]

Manges hensyn skal tas i betraktning når det kommer til hva besteforeldre skal hete. Det er ikke det at hun vil hete bestemor, men det er heller sårt at samboers stemor heter det. For min del kan gjerne ungen ha bestemor og bestefar på begge sider, men svigermor vil nok ikke "dele" bestemor tittelen med sin "rival". Men hva sier man når stemor og svigerfar spør pent om de får lov til å hete bestemor og bestefar for mini'n? Føler ikke at vi kan svare, nei, det får dere ikke lov til.

Det synes jeg faktisk dere kan. Farfaren kan være bestefar og farmoren kan være bestemor, og så får stemoren bare finne seg i at sånn blir det. Som voksen må man rett og slett lære seg å prioritere hvem man skal ta hensyn til, og jeg synes det burde være en smal sak å ta hensyn til en farfor som kanskje ikke har det så lett.

[AnonymBruker]

Kom med to merkelige, like skrivefeiler. Det skal stå "nå", ikke "når"

ALTSÅ:

Konklusjon: Farmor heter fra nå av bestemor. Farfar og stefarmor heter fra nå av besten og besta eller evt. bestefar og bestemor de også. Kos dere på julaften og ignorer følelsesutbrudd. Sørg for at bestemor får kose mye med sitt litt barnebarn.

[AnonymBruker]

Konklusjon: Farmor heter når bestemor. Farfar og stefarmor heter når besten og besta eller evt. bestefar og bestemor de også. Kos dere på julaften og ignorer følelsesutbrudd. Sørg for at bestemor får kose mye med sitt litt barnebarn.

Det synes jeg faktisk dere kan. Farfaren kan være bestefar og farmoren kan være bestemor, og så får stemoren bare finne seg i at sånn blir det. Som voksen må man rett og slett lære seg å prioritere hvem man skal ta hensyn til, og jeg synes det burde være en smal sak å ta hensyn til en farfor som kanskje ikke har det så lett.

+ 1.

[AnonymBruker]

Nå synes jeg absolutt ikke dere må gjøre akkurat det samme som broren til samboeren din da. Jeg hadde en strålende farmor, som både var mormor og bestemor i tillegg. Alle søskenbarna var skjønt enige om hvem vi snakket om, selv om alle sa forskjellig

Og min brors barn har besteforeldre på begge sider, ved behov brukes fornavn etter for å skilles, eller eventuelt stedsnavn.

Og jeg synes helt greit dere kan si fra til din familie på forhånd, at hun er litt lettrørt og kanskje får tårer i øynene eller velger å gå ut en stund. Jeg hadde iallefall ikke blitt overraska eller syntes at det var rart hvis jeg var informert på forhånd. Og at hun sier at det er masse følelser dere ikke forstår, kan helt fint tolkes som lettrørt i en sånn sammenheng, hvis man legger godviljen til!