B-mennesker

[AnonymBruker]

Jeg er et ekte B-menneske. Ikke bare en som liker å sove lenge i ny og ne, men virkelig B-menneske. Kan godt karre meg på jobb til klokka 8, men jeg sitter musestille og pimper kaffe frem til klokka 10. Ikke sjangs i havet at jeg kan gjøre noe fornuftig før klokka 10. Sjangler meg igjennom dagen fordi jeg var oppe alt for tidlig iforhold til hva kroppen er klar for. Og våkner opp ved 8-tiden hver kveld og bobler over av energi. Spiller ingen rolle om det er sommer eller vinter - jeg er ikke menneske før tidligst klokka 10.

Det nytter ikke å snu døgnet. Jeg har på vekkerklokka i helgene også, i et desperat forsøk på å holde en jevn døgnrytme. Men det går bare ikke. Jeg legger meg tidlig, og gjør alt jeg kan for å få en god natts søvn så tidlig som mulig. Spiser sundt og trener. Og prøver å senke skuldrene et par timer før leggetid.

Finnes det andre ekte B-mennesker der ute? Hva gjør dere for å klare en hverdag, som er myntet på normale menneskers døgnrytme?

Det å være et B-menneske er pokker ikke lett, da verden ikke tar hensyn til "slike som oss"

[Gjest Gaby]

Melder meg lett inn i klubben. Jeg jobber 10-18 og sliter nok som det er med det. Å stå opp i 7-8tia på daglig basis, er grusomt. Jeg blir fysisk kvalm om morran når jeg står opp så tidlig, uansett hvor lenge jeg har sovet.

Så jeg har dessverre ingen gode tips, bare masse sympati

[AnonymBruker]

jeg er et vaskeekte a-menneske

mannen min er b, bikker nok mot c.

men han har erfart at det hjelper å ha rutiner og skape en rytme, ikke bare gjøre som han vil. han oppdager at han får myye mer ut av dagen ved å begynne til normal tid og legge seg før ett om natten. det tok sabla lang tid, men nå er han mye sunnere, gladere og mer opplagt. han har rett og dlett mer energi. han sier ofte takk til meg fordi at jeg viste han at det går an

[Gjest gjest]

Jeg er også sånn. Jeg er heldigvis student, så kan styre dagene selv. Ikke sjangs i havet at jeg er på skolen før 10, for jeg får ikke gjort noe før det uansett og blir resten av dagen ødelagt pga trøtthet. Drar heller hjem noen timer senere.

[Sweet77]

Ja!! Jeg er.

Og etter langvarig testing av alle metoder i hele verden har jeg endelig kommet fram til en som funker.

Den er sånn:

Stå opp klokka 7, ha kaffen klar på trakteren kvelden i forveien, sette seg ned i sofaen sammen med morgenkåpen og den varme deilige kaffen, skule olmt tilbake på alt som skuler på deg og glefse hardt tilbake alle som drister seg til å si noe.

[AnonymBruker]

jeg er et vaskeekte a-menneske

mannen min er b, bikker nok mot c.

men han har erfart at det hjelper å ha rutiner og skape en rytme, ikke bare gjøre som han vil. han oppdager at han får myye mer ut av dagen ved å begynne til normal tid og legge seg før ett om natten. det tok sabla lang tid, men nå er han mye sunnere, gladere og mer opplagt. han har rett og dlett mer energi. han sier ofte takk til meg fordi at jeg viste han at det går an

problemet er at B-mennesker IKKE våkner uansett hvor tidlig de legger seg... jeg våkner ikke uansett om jeg kryper til sengs kl 9 på kvelden.

Jeg og er kvalm og svimmel på morgenkvisten. Alt er tungt. Kroppen verker og humøret elendig. Blir glad igjen sånn utpå dagen og etter en del kaffe da heldigvis

Har også en vekkerklokke med lysterapi. Funker ikke på meg det heller gitt

[Gjest Setareh]

jeg er den største b-mennesken i hele verden.. uansett om jeg legger meg kl 21 , og står opp 8, så er jeg fortsatt sliten.. et eller annet greie plager meg... da jeg sover til 11 eller 12, så er jeg frisk og glad. Hater jobben og skolen hvis jeg må stå opp veldig tidlig, orker noen ganger ikke å sminke meg eller kle på meg ordentlig, også er jeg enten veldig sur om mårran, eller overtrøtt og dette resulterer til mye latter ... jaja rare meg

[AnonymBruker]

jeg som er a-menneske lenger oppe.

han står opp halv-ni - ni og starter dagen med en dusj. Mårragretten er han uansett når han vokner. Men de gangene han sover lenge, som vil si 9-13 timer så er han tilnærmet fyllesyk i formen.

Så for hans del, som er b-c menneske, så fant han ut at han i åresvis rett og slett hadde sovet FOR lenge/mye/mange timer.

[AnonymBruker]

Sliter med det samme.

Legger meg mellom 01.30 og 04.30 om natta, står opp enten 07 eller 09, så det sier seg selv at jeg har underskudd på søvn. Bruker ofte å ta meg en lur på sofaen etter jobb, men i grunnen skulle jeg ønske jeg klarte å snu sovemønsteret mitt.

Men, det er lettere sagt enn gjort! Kroppen og hodet trives best sent på kvelden, da er jeg i fin form, opplagt og kreativ.

Uff uff...

[Ego]

Passer vel egentlig ikke inn i noen av kategoriene, men er definitivt ikke a-menneske! (type x kanskje?)

Jeg kommer meg opp tidlig - om jeg må - men blir gående rundt smådårlig og svimmel til i tolvtiden. Deretter er jeg trøtt endel timer, før jeg begynner å våkne i sekstiden om ettermiddagen.

Er ganske sikker på at mitt naturlige døgn er endel lengre enn 24 timer, så det blir stadig forskyvninger. Opplever likevel at det beste er at jeg legger meg tidlig om ettermiddagen - da våkner jeg av meg selv etter 6-8 timer.

[Lunivere]

Ååå, sliter med det samme! Jeg fungerer ikke før sann i 11-12 tiden. Greier så vidt å karre meg opp klokka 7 om morgenen bare fordi jeg må, men jeg går rundt som en zombie, glaner stygt på alt og alle, og grynter bare til folk som snakker til meg.

Når klokka nærmer seg 6-7 om kvelden er jeg derimot i superform, blid som ei sol og full av energi.

[Gjest Belle Gunnes]

Passer vel egentlig ikke inn i noen av kategoriene, men er definitivt ikke a-menneske! (type x kanskje?)

Jeg kommer meg opp tidlig - om jeg må - men blir gående rundt smådårlig og svimmel til i tolvtiden. Deretter er jeg trøtt endel timer, før jeg begynner å våkne i sekstiden om ettermiddagen.

Er ganske sikker på at mitt naturlige døgn er endel lengre enn 24 timer, så det blir stadig forskyvninger. Opplever likevel at det beste er at jeg legger meg tidlig om ettermiddagen - da våkner jeg av meg selv etter 6-8 timer.

Dette kjente jeg meg igjen i. Mitt døgn matcher ikke resten av verden sitt klokkedøgn. Alt blir feil og tull og tøys :gjeiper:

Jaja mine kollegaer vet at de IKKE skal snakke med meg før tredje kopp med kaffe Om de spør om noe, får de bare vås eller glefs tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke noe valg når jobb gjorde at jeg måtte stå opp 5.15. Jeg måtte bare opp. Fikk jo aldri lagt meg før tidligst ved 23-tiden. Konsekvensen var at på fredager så kunne jeg bare glemme å være sosial for jeg var desperat etter søvn. Hendte faktisk at jeg la meg rundt kl. 18 dersom jeg hadde mulighet til det.

[Gjesten]

Jeg er også skikkelig b-menneske. Uansett når jeg legger meg om kvelden, så sover jeg utover dagen. Hvis jeg ikke har på vekkerklokke sover jeg lett 11 timer. Tror i grunnen døgnet mitt er litt lenger enn 24 timer, men det har jeg ikke helt fått muligheten til å teste ut.

[AnonymBruker]

Huff, jeg er også et B-menneske. Når jeg tenker over det, er det i grunnen så ille at jeg på en måte mistenker at jeg har forsinket søvnfasesyndrom. For jeg klarer virkelig ikke å regulere mønsteret! Dette går jo utover skole og jobb, og det vil jeg ikke.

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg er ekstrem! Legger jeg meg ved midnatt og har fri neste dag kan jeg lett sove til kl 14 uten å våkne av meg selv!

Dagene mine begynner dessverre 8-9 og det er grusomt. Føler meg elendig! Føler utseende mitt er grusomt, alt er ekkelt og jeg er ikke i form.

På kvelden er jeg lys våken og full av energi :D

[AnonymBruker]

Testet ut ting i sommer, da jeg ikke hadde unger rundt meg og absolutt ingen gjøremål. Jeg sov i 11-12 timer hver natt i nesten to uker. Sov gjerne én time lenger hver natt, og forskjøv døgnet fullstendig. Endte opp med å legge meg klokka 06 på morran, og stå opp i 17-18-tiden på ettermiddagen.

Ganske fælt, egentlig. Litt skremmende.

[Surriball]

Dette er ganske fascinerende lesning, egentlig! Jeg er nok A-menneske så det holder selv, har aldri hatt problemer med å stå opp. Jeg spretter stort sett alltid opp når klokka ringer, selv om jeg har sovet alt for lite noen netter og det gjør fysisk vondt å stå opp. Jeg gjør det likevel. Trenger egentlig 8-9 timer for å fungere optimalt, da.

Samboer derimot, er B-menneske deluxe. Jeg HALER ham opp om morgenen slik at han rekker forelesning. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor det er så vanskelig å bare sette føttene på gulvet selv om man egentlig ikke vil, det er jo ikke UMULIG! Det er jo bare snakk om å kontrollere kroppen sin?

Merkelig det der, altså, døgnrytme. Blir jo trøtt 22.30 om kvelden uansett, så for meg funker det fint. Det er så rart at andre mennesker fungerer HELT annerledes!

Men fascinerende.

[Mynona]

B her ja!!

Mamma har alltid slitt med å få meg opp om morgenen når jeg var barn også. Har alltid sovet til 11 om jeg kan.

I helgene har jeg vekkerklokka på 10.30 eller 11, så jeg får litt ut av dagen, for jeg sitter bare i sofaen å grynter til 12-13 uansett. Da først begynner jeg å fungere skikkelig. Hvis jeg ikke har på vekkerklokke sover jeg til 13-14 lett.

Jeg må opp 6.15 om morgene for jobb, og det er mareritt. Har "heldigvis" lang reisevei, så jeg sover på vei til jobb, og hilser så vidt på folk på jobben når jeg kommer.

Jeg er også kvalm tidlig om morgenen.

Men jeg har begynt å bli trøttere på kvelden da. Men uansett når jeg legger meg ligger jeg ca. 1 time i senga våken før jeg sovner. Det er irriterende det.

[Sequax]

Melder meg lett inn i klubben. Jeg jobber 10-18 og sliter nok som det er med det. Å stå opp i 7-8tia på daglig basis, er grusomt. Jeg blir fysisk kvalm om morran når jeg står opp så tidlig, uansett hvor lenge jeg har sovet.

Så jeg har dessverre ingen gode tips, bare masse sympati

Amen!