Trenger en "vente-utdanning"/jobb!

[AnonymBruker]

Han kjenner nok av folk som har blitt gjeldsslave etter ferdig utdannelse, så han har et veldig stort ønske om å satse på dette.

Hvis det er dette som er resonnementet bak beslutningen: at dere har hørt om noen som har problemer med studielånet i ettertid... så må jeg for min del si at jeg har hørt om langt fler som har problemer ved at de ikke har tatt utdannelse.

Det er sjelden en god ide å gjøre seg opp en mening fordi man har "hørt at" eller "alle har" eller "alle sier". Det man bør gjøre er å selv undersøke, og gjøre seg opp en mening utifra den informasjonen man får.

[Gjest Vena Cava]

Jeg er veldig enig i det dere sier. Det er smartest å begynne nå og bli ferdig med det.

Ikke for å svartmale samboeren min, men han har veldig lett for å overtale meg, leg gir meg lett fordi han er utrolig flink til å snakke for seg og komme med argumenter som jeg ikke kan si imot. Selv om jeg vet innerst inne at jeg egentlig kanskje har rett, så står jeg fast og har ingenting å slå i bordet med.

Jeg vil selv starte å utdanne meg, og jeg vil ikke tro at den jobben jeg får er lavtlønnet. Ingenør er vel generelt sett ganske greit betalt, og for min del så syns jeg at 3 år med lån er verdt det, imot å jobbe med luselønn i lang tid, for å gi han gratis utdannelse.

Grunnen til at han får starte med utdanningen og ikke jeg, var fordi han visste hva han ville bli, og det visste ikke jeg. Nå derimot er jeg ganske sikker på valget mitt og er egentlig veldig klar for å begynne og bli ferdig.

Det er bare et problem.

Jeg kunne vært kjip mot han og stått på mitt.

Men nå er ikke den skolen jeg skal gå på i samme by som den vi bor i nå.

Høyskolen ligger noen timer unna, ca 2-3 timer tror jeg, og det jeg da evt må gjøre er å ta med meg datteren min og vi må bo fra hverandre i 3 år.

Det kommer han aldri til å godta.

Han har sagt det før, at han vil ikke gi meg lov til det, fordi han er faren og vil også tilbringe tid sammen med ungen sin.

Og det forstår jeg kjempegodt!

Så jeg er liksom litt låst her da.

Og kommer meg ingen vei på en stund.

Det er jo, so dere sier, fryktelig synd hvis vi gjennomfører planen hans, og går fra hverandre om noen år. Da står jeg med ingenting, og han har skaffet seg gratis utdannelse.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg nå.

Skal jeg bli her og vente på han, ende opp uten et øre studielån, og fortsette sammen med mannen...?

Eller skal jeg være kjip kjæreste og flytte til Stord med ungen, ta studielån uten "lov" og risikere forholdet vårt?

[JohnS]

Nå har jeg ikke lest så mye gjennom tråden, men jeg har ikke fått med meg hva som skal skje når han er ferdig om 3,5 år. Skal han da jobbe fullt og finansiere alt mens du studerer, slik at du også slipper lån? Eller blir det plutselig til at det «nok er best» om du tar opp studielån når den tid kommer, med det resultatet at han blir gjeldsfri mens du sitter med en personlig gjeld på flere hundretusen?

Nei, Hvis du skal bli foreslår jeg at han likevel tar opp studielån slik at han ikke lever av deg. De pengene du måtte ha til overs kan du spare (vær så snill, ingen felles kontoer). Det er bedre for dere begge å ha studielån + penger på bok enn å ikke ha studielån men null egenkapital, men om dere på død og liv skal ha null studielån om 7+ år når dere begge er ferdigutdannet kan dere betale ned begge med oppsparte midler da. Dette med å bli gjeldsslave er bare tull når man tar en noenlunde yrkesrettet utdannelse.

[AnonymBruker]

J

Det kommer han aldri til å godta.

Han har sagt det før, at han vil ikke gi meg lov til det, fordi han er faren og vil også tilbringe tid sammen med ungen sin.

Og det forstår jeg kjempegodt!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg nå.

Skal jeg bli her og vente på han, ende opp uten et øre studielån, og fortsette sammen med mannen...?

Eller skal jeg være kjip kjæreste og flytte til Stord med ungen, ta studielån uten "lov" og risikere forholdet vårt?

Jeg forstår at det er veldig vanskelig, og et stort valg og ta. Men det bør jo ikke være sånn at han gir deg "lov" til ting - dette her er store, viktige spørsmål som dere absolutt burde pratet om og funnet en felles løsning på. Hvis jeg var deg hadde jeg prøvd å prate med han for å finne en løsning hvor dere begge 2 kommer i gang med studier i nærmeste fremtid. Hvis han fremdeles ikke evner å se hvor VIKTIG dette er for deg, så hadde jeg flyttet, tatt studielån og fått meg utdannelse. Om det vil si at du risikerer forholdet ditt vet jeg ikke. For du kan også se det sånn at han risikerer forholdet deres ved å være såpass lite villig til å finne gode løsninger som fungerer for dere begge.

Han krever nokså mye ved at han ønsker at du skal sette livet ditt på vent i årevis! Greit nok at du til og begynne med ikke visste hvilken utdannelse du skulle ta, men nå vet du det - og da er det lite klokt å ikke starte. Er det sånn at du kan starte studiene i august neste år? I så fall ville jeg begynt å planlegge frem mot det.

Håper virkelig dere klarer å finne en løsning

[Gjest Grønnblomst]

Jeg synes ikke det er riktig at du skal sette livet ditt på vent. Dere burde virkelig finne en løsning som begge kan leve med. Det er ikke riktig at du skal gå med på noe du ikke vil, fordi du ikke vil lage krangel. Håper dere kommer fram til en løsning. lykke til

[AnonymBruker]

Dere kan jo finne et sted i landet som har studier dere begge vil gå på og flytte dit. Ting er ikke enten eller, men ved å snakke sammen og se på ulike alternativer så bør dere få til noe som gjør at dere begge to kan studere samtidig.

[AnonymBruker]

Du har ikke lov å bare flytte vekk med ungen uten hans samtykke så det kan du slå fra deg.

Stord er da ikke SÅ langt fra Bergen. Du kan fint bo i Bergen og pendle. Det har jeg selv gjort. Tøffe år men verdt det=)

[Gjest Vena Cava]

Du har ikke lov å bare flytte vekk med ungen uten hans samtykke så det kan du slå fra deg.

Stord er da ikke SÅ langt fra Bergen. Du kan fint bo i Bergen og pendle. Det har jeg selv gjort. Tøffe år men verdt det=)

pendle hver dag mener du?

det tar jo to timer minst å komme seg dit, så da vil det gå 4 timer bare i reising hver dag.

Vet ikke helt om det er verdt det. Skal jo ha tid til å lese også, og ikke minst ha et liv utenom skolen.

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle anbefalt noen utdanning tror jeg det hadde vært greit å ta noen studiepoeng i noe økonomirettet. F.eks økonomistyring, regnskapsanalyse e.l. Kurs i økonomi får du alltids bruk for, og det vil se bedre ut om du f.eks søker på en butikksjefstilling. Du kan også jobbe f.eks i bank eller med regnskap også med bare noen fag innen økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg tror han er i overkant skrekkscenario-påvirket her.

Jeg tror det vil være en dårlig løsning - spesielt for deg, å ta utdannelse senere.

Jeg er selv mastergrad, samme med alle jeg jobber med - samboer, og veldig mange venner.

Ingen av oss har spesielt godt betalt(vi har helt vanlig ifht utdannelsesnivå) og vi betjener både hus, bil- og studielån helt fint.

Vi har fortsatt råd til å dra på ferie avogtil, og ha et helt normalt forbruk.(og vi har ikke hjelp fra foreldre med hverken egenkapital eller andre midler)

Studielån er et av de mest gunstige lån som går an å ha, og det er nok noen ting her denne broren ikke forteller om(strykt på grenseløst mange eksamener e.l).

Du må ta valg som gagner deg og barnet best - og det er at du får en utdannelse og inntekt fortest mulig.

Helt ærlig så synes jeg det er egoistisk av ham å kreve at du skal vente - bare fordi han vil unngå å betale en 1000-1500 kr i måneder i studielån for sitt eget lån.

Her må dere tenke mer langsiktig og lurt.

Dessuten kan det hende at en av dere må flytte for å få jobb - hva da? Skal dere sitter arbeidsløse fordi han absolutt vil ha gjennom sin plan om å bo samme sted og ta sin utdannelse slik han har tenkt?

Jeg har flyttet til en annen by, fra samboeren for å få en interessant jobb. Og samboeren min flytter etter, selv om han ikke har kjempelyst i utgangspunktet. Samme gjør mange andre jeg kjenner, selv de med barn.

Det er normalen.

[AnonymBruker]

pendle hver dag mener du?

det tar jo to timer minst å komme seg dit, så da vil det gå 4 timer bare i reising hver dag.

Vet ikke helt om det er verdt det. Skal jo ha tid til å lese også, og ikke minst ha et liv utenom skolen.

Les på bussen/fergen da.

Det er mer verdt å risikere forholdet?

[Gjest Michelle82]

Les på bussen/fergen da.

Det er mer verdt å risikere forholdet?

Det her er drøyt sagt, men så egoistisk han er som bare tenke 'meg, meg, meg' så er det ikke mye å tape selv om det så skulle skjært seg.