Hvorfor finnes det hjemmløse?

[Gjest Raggy]

Vi har jo minste satsen fra sosialkontoret som alle har krav på. Hvorfor bor da folk på gata i Norge?

Tenker feks på gruppen norske narkomane, de kommer jo inn under trygdesystemet.

En eller annen grunn må det jo være. Klarer dem ikke gå å søke sjøl??

Endret 25. november 2011 av Raggy

[AnonymBruker]

Mange ønsker rett og slett å leve slik. Tro det eller ei.

De takker nei til leilighet, hospits, e.l. og bruker pengene på dop i stedet.

[AnonymBruker]

Ikke alle får det de har krav på fra sosialen, og slår de seg først vrange krever det mye ressurser å ta opp kampen. Og det er jo gjerne ikke de mest ressurssterke som får problemer i utganspunktet.

Mange har også store sosiale problemer og ulike handikap, som gjør at de ikke evner å orientere seg i byråkratiet.

Og så har sosialen i hvert fall tidligere hatt en høyst tvilsom saksgang for klagesaker, så man opplever at klage på vedtak ikke hjelper noe.

[AnonymBruker]

Og når det gjelder mesteparten av hospitsene rundt om kring hadde jeg også foretrukket å bo på gata, fremfor å bo på et slikt sted.

[Mann 42]

Et hospits fullt av narkiser er ikke noe hjem.

Man er akkurat like hjemløs om man bor på hospits, som man er om man bor på gata. Og det er et åpent spørsmål om man ikke er vel så trygg på gata som på hospitset.

[AnonymBruker]

Og når det gjelder mesteparten av hospitsene rundt om kring hadde jeg også foretrukket å bo på gata, fremfor å bo på et slikt sted.

Ja, i omtrent alle programmer man ser, eller artikler o.l. om narkomane så sier jo de aller fleste at det føles tryggere, bedre osv å sove på gata fremfor hospits.

Dette gjelder ofte eksnarkomane også, som bare får tilbud om hospits, det er lettere å sprekke på hospitset siden de fleste er narkomane der.

[Gjest Raggy]

Så hospits er det botilbudet som finnes? Har jo lest om hvordan det er så forstår at folk ikke orker det.

Også blir det sånn for enkelte fordi de ikke klarer å søke/klage selv. Skulle ikke disse menneskene fått oppnevnt verge???

De narkomane jeg har hatt kjennskap til har bodd på bygda og har alltid hatt tilbud om en leilighet.

Er det sånn at det ikke finnes nok komunale boliger i oslo siden folk blir stuet inn på hospits??

[Gjest Lebewesen93]

Synes så synd på folk som bor på gata jeg, seriøst. Uansett om det er frivillig eller ikke

Jeg vil i alle fall ikke havne på gata. Håper ikke det skjer. Sjansene er vel gaaaanske små, men hvem vet hvordan ting er om 20 år liksom.

Men jeg skjønner ikke hvordan folk havner der, har de ikke familie eller venner som kan hjelpe på en eller annen måte før det blir for ille? Er kanskje ikke så lett da

[AnonymBruker]

Mange rusmisbrukere har faktisk ikke boevne. Noen dropper ut av hospits fordi miljøet der er for jævlig og de vil heller bo på gata. Kirkens bymisjon har vel prosjekter gående for å lære folk å bo. Da under tilsyn.

I tillegg så er det veldig vanskelig selv for en oppegående bruker av sosialtjenesten å få leid en bolig på det private markedet.

[AnonymBruker]

Men jeg skjønner ikke hvordan folk havner der, har de ikke familie eller venner som kan hjelpe på en eller annen måte før det blir for ille? Er kanskje ikke så lett da

Joda, de kan ha både famile og (eks)venner. Når du gang på gang har misbrukt tillit og står på stede hvil så trenger disse å beskytte seg selv. Det finnes en grense for hvor langt man kan strekke seg. Google medansvarlig og du skjønner.

[AnonymBruker]

Det er vel hovedsaklig to typer med norske uteliggere.

Den ene er de narkomane. De fleste av disse har hatt bolig, men de har blitt kasta ut fordi de lager leven, legger sprøyter rundt om, ikke betaler leie for seg, stjeler fra naboene og så videre (såkalt "dårlig boevne"). Som en lengre opp her nevner så vil de heller bruke pengene fra sosialen på rus, enn på husleie. Disse menneskene får altså penger fra staten til husrom, men de velger å ikke bruke de til det. At disse ikke får hjelp er altså FEIL.

Den andre gruppen er noen det er ganske få av, men de finnes. De som er psykisk syke og derfor ikke føler seg komfortable med å sove inne. Disse er typisk slik at det ikke er aktuelt å tvangsinnlegge de, for de er jo ikke farlig for hverken seg selv eller andre. De er somregel trygdet, så de har penger til mat hvis de vil, men har ofte problemer med å forholde seg til bank og slike praktiske ting. De oppsøker ikke hjelp, untatt kanskje suppekjøkken eller lignenede for å få seg mat. Disse ville nok fått hjelp dersom de hadde ønsket det, men de ønsker i de fleste tilfellene minst mulig kontakt med folk.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner 2 damer som for tiden er uten bosted. NAV hjelper de ikke, for de mener at den ene venninna mi skal klare seg med en ettromsleilighet selv om hun har to barn. Hun bor for tiden hos sin mor og mottar hele 500 kr i uka i nødhjelp fra sosialen. Hun har prøvd alt for å få hjelp.

Så det er ikke alltid "bare å ringe NAV, så hjelper de deg."

[sebastianen]

Jeg kjenner 2 damer som for tiden er uten bosted. NAV hjelper de ikke, for de mener at den ene venninna mi skal klare seg med en ettromsleilighet selv om hun har to barn. Hun bor for tiden hos sin mor og mottar hele 500 kr i uka i nødhjelp fra sosialen. Hun har prøvd alt for å få hjelp.

Så det er ikke alltid "bare å ringe NAV, så hjelper de deg."

Sikkert en tåredryppende historie, og sikkert ikke hele historien.

Norge har et godt sikkerhetsnett.

[kaprifolen]

Men alvorlig: ettroms og trang familiesituasjon er jo bedre enn gata! Bor hun hos mor har hun jo VALGT det... Heller trangt enn hjemløs.

Hospitstilbud hvor det er direkte farlig å oppholde seg er noe annet!