Jeg ble til ved voldtekt

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått vite at jeg ble til ved en voldtelkt.

Moren min har holdt det skjult for meg i alle år, og det har jo vært for å skåne meg fra den vonde sannheten.

Jeg har aldri visst hvem faren min er, og jeg har hatt perioder i livet at jeg har lurt på dette og spurt. Moren min ville aldri prate om det og snakket det bort, eller hun sa at jeg skulle få vite når jeg ble stor nok. Så jeg slo meg til ro med det.

Moren har vært en kjempemamma for meg hele livet, og jeg har aldro følt noe hat ved henne overfor meg.

I helgen kranglet jeg og mamma, noe vi sjelden gjør, og jeg var frustert over hvem faren min var, og da brøt hun helt sammen og sa det som det var.

Jeg fikk sjokk, og jeg visste ikke hva jeg skulle tenke.

De siste dagene har holdt meg for meg selv og tenkt.

Jeg vet ikke hvem han er, for det vil ikke moren min si enda, men jeg vet at bor langt borte fra oss så mamma slipper å se han.

Hvordan ville dere syns om saken?

Hilse 23 år gammel jente.

[Gjest badeand1]

Jeg ville følt meg jævelig, enkelt og greit. Og jeg hadde hvertfall ikke hatt lyst til å vite hvem han er.

[Gjest song]

Jeg hadde først og fremst kommet til og blitt veldig sjokkert. Og prøvd og satt meg inn i moren din sitt ståsted. Det at hun fikk deg ved voldtekten og at hun bestemte seg for å beholde deg er en stadig påminnelse om den hendelsen for mange år siden, men også noe av det beste som har skjedd henne. Synes dere skal samsnakke om hva dere skal gjøre videre med saken, hva som vil være best for dere begge. Noe jeg vil tro er og ikke ha kontakt med han. Ihvertfall sett deg ned og ha en lang og ordentlig samtale med moren din, vis henne hvor mye du setter pris på henne og at du alltid kommer til å sette henne først.

Men dette er bare mitt synspunkt på saken. Hva du gjør er opp til deg selv og moren din.