Gode/dårlige erfaringer med psykolog?

[Gjest finurlig]

Jeg har nettopp bestilt min første psykologtime, skal dit neste onsdag.

Selvfølgelig er jeg kjempenervøs, og vil derfor høre deres erfaringer med psykologer. Kanskje det kommer noen gode historier ut av det?

[Gjest jente20]

Jeg har gått til flere psykologer, men følt at jeg kun kunne snakke (litt) godt med den ene. Dette var en mannlig psykolog, resten var damer som jeg overhodet ikke fikk noen kjemi med i det hele tatt. Jeg opplevde de som masende og innpåsliten og jeg hadde ikke interesse av å snakke med de i det hele tatt. Jeg har valgt å ta saken i egne hender ved hjelp av selvutviklingsbøker og føler at det har vært en god ting for meg.

Nå i ettertid ser jeg hva jeg kan ha gjort "gale" i mine timer med psykologer hvor jeg ikke likte meg. Ettersom disse damene for meg virket veldig unaturlig og jeg ikke klarte å finne riktig kjemi med dem var det vanskelig for meg å prate. Dette gjorde til at jeg bare stengte meg inne og det kom ikke noe godt ut av det. Derfor er et viktig punkt for deg å finne den rette psykologen. En du kan ha god kjemi med, føler du prater godt med og stoler på. Hvis psykologen ikke har disse essensielle sidene ved seg kan det bli vanskelig.

Noe jeg også gjorde var å la være å si til psykologen klart hva jeg faktisk ikke følte for å snakke om den dagen, jeg lot psykologen fortsette og prate og prate mens jeg bygde opp enten et sinne eller tristhetsfølelse inni meg selv. Psykologen er utdannet - men ingen tankeleser. Hvis psykologen krysser en grense - si i fra. Hvis psykologen rører ved noe som er for sensitivt eller prater i vei om noe som gjør deg opprørt må du uttrykke dette. Det er også viktig at du er innstilt og forberedt på at det kommer til å bli snakk om deg. Dette kan være vanskelig for enkelte, for å snakke om seg selv kan oppleves som noe veldig skummelt og sårbart. Vær innstilt på å være åpen og tenke gjennom det psykologen spør deg om. Og igjen, hvis du ikke kan eller ikke vil svare - si ifra. Hvis du føler at du begynner å bli sint eller lei deg - si ifra. Mine psykologer var veldig spørrende og spurte meg masse hva jeg trodde og tenkte, men siden jeg var lite bevisst på meg selv og hva som var årsakene til ditten og datten var dette veldig vanskelig. Hvis det blir slik for deg kan du heller be psykologen komme med eksempler eller forslag du kan kjenne deg igjen i og heller da si at "ja, det er litt slik det er". Hvis du skjønner? Siden jeg var lite bevisst på meg selv begynte jeg å spørre meg spørsmål slik som "hvorfor har jeg denne atferden?" "hvorfor føler jeg egentlig slik?" osv. Jeg spurte spørsmålene selv, for det var litt mindre skummelt enn at en annen person skulle komme så direkte til meg og spørre. Dette gjorde jeg da lenge etter psykologitimene.

Jeg har som sagt ikke noen særlig gode opplevelser med psykologer, jeg vet heller ikke grunnen til hvorfor du ønsker å gå til psykolog. Uansett så ser jeg mine feil og hva jeg skulle gjort annerledes, så derfor skriver jeg det ned her i tilfelle disse problemene skulle komme til å gjelde deg

[ssecret]

Jeg hadde en dårlig erfaring med en psykolog. Hun tok 500 kr pr time, men hun virket ukonsentrert og satt bare og skrev. Etter den andre timen avtalte vi ikke ny. Hun ringte aldri tilbake, verken for å avtale ny time eller for å få betalt for de to timene jeg var på. Huff, helt utrolig!

Nå snakker jeg med en som er ansatt i kirken som er spesialist på flere psykologiske områder. Denne personen sitter ikke å skriver, gir ikke diagnoser og bryr seg genuint om hvordan jeg har det. Det fungere for meg.

Du må være forberedt på at psykologen er opptatt av å kartlegge følelsene dine og livserfaringene dine, spesielt i begynnelsen. Psykologer er objektive fordi det må de være for å overleve i yrket, men de vet hvordan tankene våre fungerer og hva som må gjøres for å forandre noe med dem.

Det er lov å gi tilbakemelding. Jeg vet at hvis jeg hadde vært ferdig utdannet psykolog, hadde jeg satt pris på litt konstruktiv kritikk for at pasienten min skullle trives!

Det viktigste for deg er å være tålmodig og huske at du er der 100 % for din egen skyld, og rett og slett drite i hvor vidt personen bryr seg personlig om deg eller ikke. Da kan det være riktig så bra for deg Lykke til!

[Gjest Lola]

Hm. Jeg var veldigveldig dårlig da jeg begynte hos psykolog, så jeg tror nok at jeg ikke hadde hatt samme tanker om det om det ikke hadde vært for at jeg hadde vært såpass langt nede som jeg var. Den første følte jeg ikke forstod meg i det hele tatt, hun brukte fremmede ord jeg aldri hadde hørt om, begynte å snakke om at hun fryktet jeg hadde bipolar lidelse, fortalte meg hvordan hun hadde skadet seg selv da hun var yngre... osv... Så fikk hun sparken der, og jeg begynte hos en ny. Da var jeg lei av alt maset, og la ikke noen innsats i det selv. Alle var så utrolig gira på å kun sette en diagnose, og det slet meg ut. Så halvannet år senere kom jeg til en ung psykolog som klarte å snu om tankegangen min ganske mye, og det var først da alt begynte å løsne og bli bedre.

[Perle123]

Jeg har gått til mange psykologer de siste ti årene. Det er først de to siste årene jeg har følt at det har hjulpet meg. Den største forskjellen er at jeg har innsett at jeg må ville hjelpe meg selv for å bli bedre. En psykolog kan ikke hjelpe om man ikke åpner opp om det som er vanskelig. Jeg har hatt vanskelig for å åpne meg og dermed har jeg ikke fått jobbe med det som egentlig har vært problemet. Har også innsett at jeg må gå flere timer hos en behandler før jeg evt bytter fordi jeg ikke føler at kjemien stemmer. Er ikke alltid førsteintrykket stemmer.

[Audry76]

Har vært hos to forskjellige. Den første var jeg veldig fornøyd med. Hun stilte gode og tøffe spørsmål - følte jeg lærte mye om meg selv og at jeg fikk det bedre.

Den andre synes jeg var mer useriøs. Hun hadde hjemmekontor, og satt i lenestolen i joggedress og med beina opp under seg.

For meg ga det bare et useriøst inntrykk. Det var også ofte at hun ble distrahert, og at samtalen gikk et helt annet sted.

[Mamma1]

Jeg gikk til psykolog som drev med tankefelsterapi, var kurert etter to timer. Pluss øvelser.

[AnonymBruker]

Jeg har bare gode erfaringer med de psykologene jeg har vært borti. Hvis du er veldig nervøs, vil jeg anbefale at du sier det til psykologen når du kommer. Det gjør at du åpner opp for kontakt med ham/henne, og vil lette samtaleflyten videre.

[Gjest anonym2233]

Har bare en erfaring med psykolog, kjempe flink og super fornøyd.

Holdt på hos hnne i 3-4 år.

Veldig flink til å hjelpe med å lufte tankene, kartlegging og flink med oppmuntring.

Hadde samtale hos henne ukentlig til å begynne med, etter hvert annen hver uke. For hver time hadde vi satt opp et mål. Hun var en flink lytter. Hun har nå gått av med AFP.

Jeg sliter ennå litt psykisk i dag, det er egentlig noe min feil da jeg aldri helt åpnet meg. Ikke fordi hun ikke var flink, men noe innebygd frykt har man alltid.

Man finenr fort ut om psykologen din er flink eller ei, etter min erfaring så var min flink. Hun var flink til å stille spørsmål, vi brukte å tegne litt og litt sånn.

Kast aldri bort tiden hos en, hvis du føler hun ikke er en flink psykolog etter 2 behandlinger.

[ssecret]

Jeg gikk til psykolog som drev med tankefelsterapi, var kurert etter to timer. Pluss øvelser.

Oi , spennende! Har du lyst til å si hva du fikk behandling for? Jeg har alltid lurt på om en slik terapimetode kan fikse dype og alvorlige problemer eller om det egner seg mest for de ikke så alvorlige problemene.