Et spørsmål om sjenanse

[AnonymBruker]

Ser det har blitt stilt mye spørsmål om dette i det siste, men jeg spør allikevel.

Jeg har veldig lyst til å bli utadvent, fordi sjenansen ødelegger så mye for meg. Det hindrer meg i å leve det livet jeg ønsker, og det hindrer meg i å si de tingene jeg vil. Sjenanse fører ingenting positivt med seg. Det er bare usikkerhet og selvkritikk hele tiden. Jeg syns ikke det er noe positivt for mitt vedkommende å være sjenert. Jeg har vært utadvent før, og trivdes mye bedre med meg selv den gangen.

Når man er så sjenert som meg er det nærmest umulig å få seg venner eller bygge nære relasjoner til andre mennesker.

Så kommer spørsmålet: Det som nå hindrer meg er at jeg er livredd for hvordan folk vil reagere om jeg plutselig begynner å prate. Det er det som hindrer meg i det. Jeg går på videregående, og har vært musestille hele tiden.

Jeg er så redd for hvordan de skal reagere om jeg plutselig "blir mer med" på det som skjer i klassen. Hvis jeg tørr å ta ordet.

Det er mye jeg har lyst til å se, men jeg tørr ikke. De har stemplet meg som sjenert og innadvent, og jeg er redd de skal tro det har klikka for meg om jeg plutselig begynner å snakke.

Da må de vel tenke: "jøss, hvorfor snakker hun plutselig a?". Det er egentlig den tanken som dreper meg innvendig for tiden.

Når en som har vært stille i 1 1/2 år åpner kjeften, er det jo klart at folk vil reagere?

Råd?

[Gjest fr21_5ffdsa]

Finnes det kanskje noen teatergruppe i nærheten som du kan begynne i? Det hadde kanskje hjulpet i forhold til det å prate foran ukjente folk..

[AnonymBruker]

Finnes det kanskje noen teatergruppe i nærheten som du kan begynne i? Det hadde kanskje hjulpet i forhold til det å prate foran ukjente folk..

Takk for tips Men var ikke helt det jeg spurte om, hehe

Jeg lurer på hvordan de i klassen min vil reagere om jeg plutselig begynner å prate, slik jeg skrev ovenfor. Om de vil syns det er veldig rart at en som alltid er så stille plutselig begynner å prate. Det er det som holder meg igjen akkurat nå.

[Gjest Kalkunkrøll]

Første gang vil noen kanskje bli overrasket over at du tar ordet, men det er da ikke noe du trenger å ta hensyn til. Allerede etter andre gang vil du og andre bli vant til det, og etter en tre-fire ganger vil det være helt normalt for både deg og de andre. Hvorfor sitte å lure på hvordan andre kommer til å reagere, når du kan finne det ut selv? Du trenger ikke andres aksept for å ta ordet. En viktig egenskap for å bli mer utadvendt er jo å ikke ta seg selv for høytidlig eller vektlegge for mye hva andre mener om deg. Et førsteinntrykk kan alltids forandres.

Endret 20. november 2011 av Kalkunkrøll

[Testosteron]

Jeg tror ikke folk bryr seg om hvorvidt du prater eller ikke, men hva du sier når du først sier noe.