Nå har jeg rotet det skikklig til

[AnonymBruker]

Har vel egentlig rotet meg oppi noe stort nå som er for sent å endre på.

I januar møtte jeg en fyr på fest i landet jeg var utvekslingsstudent i. Første dagen pratet vi bare, og jeg nevnte at jeg hadde hatt sex med en hjemme i norge. jeg fortalte at jeg nesten ble tvunget, sa at han hadde bedt meg komme hjem til han på natten og der ba han meg kle av meg og at vi hadde sex. Dette er ikke helt sant. Det som er sant er at han ba meg reiste ut, og det gjorde jeg, og han ba meg kle av meg, og jeg gjorde det, men vi hadde ikke sex, prøvde ikke engang, var aldri innpå tanken.

Jeg fortalte at jeg ble "tvunget" til det, men at jeg ville det litt selv også, fordi jeg var forelsket i han så kjærligheten blendet meg. Han syntes det var forferdelig å høre det og trøstet meg litt fordi da vi pratet om det hadde jeg et trist ansikt og levde meg virkelig inn i det og var veldig lei meg. Jeg hadde det litt tungt, fordi jeg var virkelig forelsket i han, men han var faktisk bare ute etter en ting.

Vi fortsatte å snakke, og bare en uke etter var vi på samme fest igjen. Vi snakket mer sammen, og vi kysset. Begge to syntes dette var veldig grett og vi likte hverandre veldig godt og vi ble igrunnen sammen, så vi fortsatte å møte hverandre, men da bare på lørdager på fest.

Utenom en gang. Da var han på fest der som jeg bodde, her hadde vi fått i oss litt for mye drikke, og vi gikk bak et skur. Jeg husker ikke hva vi gjorde, men litt klåing var det. Jeg husker pusten hans, og det var som pusten en har når en har sex. Så jeg ble redd, startet å gråte og ville ikke mer. Jeg fikk tak i en av jentene jeg var sammen med der og sa at han var inni meg. Jeg fikk ikke til å forklare hva som hadde skjedd, fordi jeg ikke husket det men innbilte meg at vi hadde hatt sex. Jeg husket jeg tenkte at jeg ikke kunne kjenne at penisen kom inni meg, men at jeg husker når han tok den ut. Venninnen min gav meg noen p-piller som angrepille.

Dagen etter kom han tilbake til plassen hvor jeg bodde. Vi pratet ikke om HVA som skjedde, bare om hvorfor jeg begynte å gråte. Jeg sa at jeg ikke visste helt, men at jeg hadde begynt å tenke på han jeg hadde hatt sex med hjemme og sa at jeg visste ikke om jeg fortsatt hadde følelser for han. Han likte jo ikke å høre at jeg tenkte på han hjemme når vi hadde gjort noe ilag. Men sånn var det nå bare da.

Vi var fortsatt sammen, selv etter jeg reiste hjem til norge. Flere ganger kom vi innpå temaet med den norske gutten, og flere ganger sa han at viss han møtte han ville han slå til han og tenkte på hvordan han kunne gjøre noe sånt, tvinge meg til å ha sex med han. Jeg var redd han skulle sende melding til han norske på facebook eller noe, så jeg ba flere ganger om at han IKKE måtte ta kontakt med han, og at jeg var for lengst over han og vi pratet ikke sammen lenger. Dette lovet han meg.

Etter en stund, så ble det veldig vanskelig å holde kontakt, for det var jo bare på data, webcamera. Jeg ble veldig dårlig til å svare tilbake på meldingene hans, svarte kanskje litt kaldt og uinteressert tilbake, og det endte med at han skrev en lang melding og sluttet den med å si at han slo opp. Dette var en uke før jeg skulle reise ned på besøk, men hadde ikke rukket å fortelle det enda. Jeg fortalte det, og han var glad for det men ville vi bare skulle vere venner. Jeg sa ok fordi jeg var litt usikker på om jeg greide avstanden.

To dager før jeg reiste ned såg jeg på facebook at han var blitt sammen med ei jente. Jeg ble helt i fra meg, og visste ikke hvordan uken kom til å vere. De tre første dagene snakket vi ikke sammen og det var vanskelig å vere i samme rom. Men det løsnet med litt drikke den tredje dagen og vi hadde det fint sammen, - som venner. Dagen etter inviterte han meg og venninnen min hjem til seg og søsteren. Her ba han om å få snakke med meg aleine. Han lurte på hva jeg virkelig ville. Etter mye frem og tilbake med tankene i hodet mitt, sa jeg at jeg bare ville vere venner. Hele han ble lei seg da jeg sa det. Jeg spurte om denne jenten på facebook han var blitt sammen med. Han sa han hadde slått opp med hun dagen før, for da hadde han innsett at det virkelig var meg han ville ha, og at han var blitt sammen med hun bare fordi vennene hans sa han måtte finne seg ei jente for å komme over meg. Men han godtok at jeg bare ville vere venner.

På kvelden reiste vi ut på den samme festplassen som vi var på da jeg bodde der. Hele den kvelden var han ikke seg selv. Han var mest alene og gikk rundt å tenkte. Noen av vennene hans sa jeg måtte snakke med han. Jeg gjorde det. Og han spurte spørsmål om hva jeg ville, hva hodet mitt ville, hva hjertet mitt ville. Jeg såg kjærligheten han hadde til meg i øynene hans. Jeg startet å gråte igjen, fordi innerst inne visste jeg at jeg ville vere mer enn bare venner. Jeg fikk til å si det til slutt. Og dette åpnet hele forholdet vårt. Alt har vert fint etterpå.

Jeg reiste også ned i høstferien. I mellomtiden snakket vi hver dag med webcamera. Vi åpnet oss mer og mer. Og jeg fikk vite at han var jomfru. Igjen kom vi innpå dette med den norske gutten. Jeg sa at han er helt ute av min verden. Han var glad.

I ferien bodde jeg hos han, og ikke på hotell som jeg gjorde om sommeren. Dette gjorde at vi hadde sex også. Han var så glad for at det var jeg som hadde tatt vekk jomfrudommen hans. Men til dette kunne jeg ikke si det samme tilbake, fordi jeg hadde fortalt at jeg hadde hatt sex med han norske. Det er virkelig kjipt at jeg drog den så langt, for tenkt hvor glad han hadde blitt hadde jeg kunnet si det samme tilbake til han, at vi hadde tatt hverandres jomfrudom, fordi jeg hadde jo aldri hatt sex før.

Men, etter denne uken, og jeg skulle til helsestasjonen for å få ny resept på p-piller, så spurte jeg litt om noen plager jeg hadde i underlivet. Jeg fortalte at jeg hadde kløe/svie og hvit luktende utflod, og dette hadde vert i noen måneder. Han sa det var underlivssopp og ba meg kjøpe canesten. Greit. Men så spurte han om jeg hadde hatt sex innen denne perioden, og det hadde jeg jo, så da måtte jeg si til han at jeg hadde sopp da vi hadde sex og at han må finne ut om han også har det. Han tok dette veldig fint og sa at etter jeg hadde reist hjem hadde han merket litt kløe ved/på penis, men hadde ikke tenkt noe over det. Legen spurte meg også om det var nødvendig med klamydiatest, men jeg sa at jeg har bare hatt en partner og han har aldri hatt sex før, og da sa legen at da var det ikke nødvendig.

Typen min gikk til helsesøsteren sin, og hun sa at symptomene han hadde var tegn på sopp. hun spurte om hvordan han hadde fått det. Han sa at det var kjæresten som hadde det og at han har fått det gjennom sexen vi hadde. Hun ba han om å kjøpe canesten og fortalte litt om dette og at dette ikke er farlig. Null problem. Men så spurte han om denne soppen kunne gjøre seg om til klamydia, men svaret er nei, fordi det er helt forskjellig. Helsesøsteren spurte han om kjæresten (altså meg) hadde hatt sex før, og han svarte ja med en annen gutt. Hun sa at da var det lurt at jeg tok en klamydiatest, da dette er lurt hver gang en skifter sexpartner. Han sa han skulle si det til meg, men også at han trodde ikke det var nødvendig da jeg og den norske gutten hadde brukt kondom.

Så.. Jeg har altså rotet meg opp i noe dritt her. At jeg startet den løgner skjønner jeg ikke. Det er jo ikke kult å "skryte" over om en har hatt sex før. Og jeg har hatt flere anledninger da vi har pratet om det til å si sannheten. Men det har stoppet meg fordi han har sagt at det verste han vet er folk som lyver og han kan ikke stole på folk som lyver han rett opp og inn i ansiktet/øynene. Og det er jo nettopp dette jeg har gjort.

Greitt nok at jeg smittet han med sopp, men dette er ikke det verste som kan skje. Men løgnen om at jeg har hatt sex med en annen før han, den svir.

Jeg vil jo si at han er den eneste jeg har hatt sex meg og at det var han som tok jomfrudommen min. At vi begge vet at vårt første samleie med hverandre var våre begges første. Men det er det jo bare jeg som vet.

*TS*

[carinamaria]

Hmm... Dette var jammen vanskelig, og jeg skjønner deg veldig godt. Du kan jo begynne å si noe sånnt som "Jeg vil at du ikke avbryter eller kommer med noen reaksjoner før jeg har fått pratet ferdig" så forteller du han at når du møtte han klarte du å forsnakke deg, men det var absolutt ikke noe du ville oppnå, og at du egentlig er jomfru, bare at dere nesten hadde sex. Fortell han også at du er så glad for at han var den som tok jomfudommen din. Hvis du føler at å fortelle sannheten, så burde du ihvertfall gjøre dette. Men husk å fortelle det på en skånsom måte, sånn at han skjønner at du angrer deg! Tror dette er det beste tipset jeg kan komme med ihvertfall; Annet enn, følg hjertet ditt!

Masse lykke til

[AnonymBruker]

hm... det er ikke lett nei.

Er bare så redd for at om jeg forteller sannheten så vil han ikke ha meg mer eller noe. Han har jo sagt at viss noen lyver til han kan han ikke stole på dem. Og når det har gått så lang tid..

Jeg vil jo at han skal vite sannheten, det veldig enkle at det var han som tok jomfrudommen min, enkelt men ikke fullt så greit.

Og det at når vi har pratet om det så har jeg jo levd meg inn i det, virkelig. Såpass mye at jeg har fått klump i halsen av å snakke om det.

Det aller enkleste er jo å ikke si det, fordi han vet jo ingenting, det er jo bare jeg som sitter med denne løynen.

*TS*

[carinamaria]

Ja.. Det man ikke vet har man jo ikke vondt av!

[Aldrisur]

Jeg vet jo ikke hvor gammel du er, men regner med at du er ung ut fra innlegget ditt. Ærlighet er for meg det viktigste i et parforhold. Og mellom linjene her leser jeg at dette også er viktig for. Traff han jeg er gift med når jeg var femten år, i dag er jeg en voksen kvinne og vi er fremdeles gift og de beste venner. Hvis denne gutten er viktig for deg synes jeg du bør fortelle ham den samme historien som du forteller oss. Hvis ikke - skit i det og lat som ingen ting. Det er bare du som kan velge hva som er riktig for deg.

Lykke ti - du høres ut som en sympatisk person

[AnonymBruker]

*TS* igjen..

Situasjonen var god i går kveld, og da sa jeg det.

Han visste ikke helt hva han skulle si. Han var litt sjokket og forstod liksom ingenting. Lurte fælt på hvorfor jeg hadde gjort det, men det som såret han mest var at det hadde gått 11 mnd fra da jeg sa det til jeg fortalte sannheten. Jeg forstår han godt.

Jeg sa jeg var redd for at han skulle gå fra meg, men det var visst en dum tanke, fordi han elsker meg for mye til å forlate meg. Han sa at hjernen hans sa til han at han ikke burde tilgi meg, men hjertet sa at han burde det.

Og det andre som han syntes var veldig dumt av meg var å ikke fortelle det før vi hadde sex. Fordi han har jo alltid tenkt at første gangen vi hadde sex, så visste jo han at jeg hadde gjort det før. Så han visste at han ikke tok jomfrudommen min, det har han alltid tenkt, og det har gjort han litt lei seg fordi han ville jo selvsagt være først ute, og vertfall siden jeg var den første for han.

Men, han tilgav meg, og det er det beste som noen gang har hendt meg, og løgnen var den verste jeg har gjort, så jeg falt sammen av gråt - igjen!

Vi begge to ble nok tomme for tårer, og vi snakket i 2,5 time om dette.

Siden han tilgav meg, og sa han fortsatt elsker meg, gjorde det vondt da jeg ikke kan gi han en klem. Jeg må si at avstandsforhold er noe drit. Men én side av meg sier at dette er en bra ting også, fordi det viser virkelig om det fungerer, om forholdet vil fungere. Nå har vi vert sammen i 11 mnd (på dagen faktisk!), og gjennom desse månedene har vi sett hverandre de tre månedene jeg var der før jeg reiste hjem, en uke i sommer og en uke i høst. Det er ikke mye, men det fungerer, vi er sterke og ser fremover og tar det som det kommer, og ikke minst; vi stoler på hverandre!

Guuuud, som jeg elsker kjæresten min! gleder meg til lillejulaften, for da kommer han til Norge for første gang og skal feire jul sammen med meg og min familie.

*TS*