Skilsmisse i familien

[AnonymBruker]

Jeg trenger noen råd i forhold til skilsmisse og videre kontakt med min svoger. Min søster og mannen er skilt, og de har barn sammen. Barna bor mest hos faren sin, siden mor har flyttet et stykke unna til sin nye kjæreste. Min søster synes at vi ikke bør ha noe særlig kontakt med eksmannen hennes etter skilsmissen, for hun synes det blir vanskelig i forhold til hennes nye kjæreste. Det kan jeg jo forsåvidt forstå, men det føles samtidig så feil å kutte kontakten? Min svoger har jo ikke gjort meg noe galt, og jeg ser ikke noe annerledes på han selv om de har blitt skilt. Og min svoger er jo far til mine nieser og nevøer, og det er veldig viktig for meg å holde kontakten med barna. Hvordan ville dere forholdt dere til denne situasjonen? Er det meg som har for liten forståelse for min søsters følelser?

[Athene]

Det er en vanskelig balansegang. Kontakten bør nok begrenses noe, i respekt for din søster. Men om hun ikke aksepterer at dere omgås til en viss grad synes jeg hun gjør seg vanskelig. Som du påpeker - han er jo familie, selv om de nå er skilt. Jeg synes da at den voksne tingen å gjøre, og det beste for barna, er at du har kontakt med han. På den måten kan du stille opp som barnevakt og ha jevnlig kontakt med dine nieser/nevøer, uten at det behøver å gå gjennom moren. Det bør jo være til alles beste.

[AnonymBruker]

Jeg syns det blir feil av din søster å forvente noe slikt, og jeg hadde sagt klart i fra til henne at selv om hun er skilt fra han vil jeg fortsatt ha kontakt. Dere må jo ikke ha kontakt sammen med den nye kjæresten hennes, men hun har ikke noe med hva dere velger å gjøre ellers. Hun har gjort sine valg, men kan ikke bestemme hva andre skal gjøre.

[Gjest Apophis]

Nei, veit du hva? Eg hadde holdt kontakten med han, om det hadde gjort det "vanskelig", så fikk det bare være sånn for det er ikkje vanskeligere enn de gjør det til selv. Når folk har barn sammen og bryter opp, så er de knyttet sammen for resten av livet og det er noe nye partnere bare må tolerere. Eksmannen hennes er far til barna, har vært med i livet deres i årevis (regner eg med) og dermed blir det som familie.

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere! Er det noen flere som har tanker omkring dette temaet?

[Gjest jomfrua]

Jeg synes din søster stiller ett urimelig krav.

Og da synes jeg du skal prioritere din fornuft i saken og gjøre som du synes er rett.

[AnonymBruker]

Det er en vanskelig balansegang. Kontakten bør nok begrenses noe, i respekt for din søster. Men om hun ikke aksepterer at dere omgås til en viss grad synes jeg hun gjør seg vanskelig. Som du påpeker - han er jo familie, selv om de nå er skilt. Jeg synes da at den voksne tingen å gjøre, og det beste for barna, er at du har kontakt med han. På den måten kan du stille opp som barnevakt og ha jevnlig kontakt med dine nieser/nevøer, uten at det behøver å gå gjennom moren. Det bør jo være til alles beste.

Veldig bra skrevet at Atheene!!

Men jeg syns du skal fortelle din søster at du ønsker å ha kontakt, eller så kan det skapt strid mellom deg og henne hvis hun får vite at dere har hatt kontakt "bak ryggen" hennes... For å hindre misforståelser og vonde følelser kan du jo si at du vil opprettholde kontakten pga barna... Det du tar en kaffekopp eller tre med han er jo bare naturlig når du er der å leker med de, men det er ikke noe hun trenger få detaljer om... Det kan være mye sårt og rare tanker etter en skilsmisse selv om det har gått rolig for seg, så det naturligste ting kan føles uvant og ikke helt riktig... Jeg kjenner jo ikke din søster, men jeg tenker at ting kanskje vil føles litt mer naturlig når ting har fått "gått seg til litt"...