Plagsom stemor

[kalinka85]

Har en datter på 8 år sammen med min x som jeg ikke har vært sammen med siden jenta var 1 år. Har hatt en ny mann siden hun var 4, og er godt gift og etablert med nytt hjem med min nye mann. Min x er samboer med en kvinne han traff for ca 3 år siden.

Problemet er stemoren. Jeg er en rolig person som ikke synes at krangling og kjeftbruk er løsningen. Der har jeg visst oppdaget min motsetning. Sier man ifra om noe, lager hun ett spetakkel og et lurveleven jeg aldri har sett maken til.

- Min datter er som sagt 8 år. Når hun er hos far og stemor bruker stemor å dusje sammen med henne, med klærne på. Min datter liker ikke dette, da hun er vant til å dusje selv hjemme. Syns det bare er rett og rimelig, så stor som hun er. Hjelper bare til med å sjekke at håret er fritt for shampo. Min datter tør ikke si fra om dette, derfor sa jeg ifra til faren, på en høflig og ordentlig måte, om at dette ikke går an. Det nytter ikke si fra til stemor, det blir det bare krangel og spetakkel av. Enden på denne visa er at min datter ikke får dusje hos far. Stemor hadde sagt til henne at hun ikke fikk dusje pga at hun sladret hjemme.

- En stund etter de var blitt sammen hadde jeg ved et uhell pakket to fravokste strømpebukser i bagen da hun skulle til far. Resultatet av den helga var lapper på disse strømpebuksene om at de måtte kastes,de var for små!!!! Ja det var flere utropstegn på de lappene. Da jeg ringte henne for å si at ja, det var kommet et par for små strømpebukser med, men hva gjorde det, hun hadde 5 andre strømpebukser med den helgen, så jeg skjønte ikke problemet. Igjen spetakkel. Roping, kjefting, hun pratet ganske mye dritt om meg på facebook, fortalte stygge ting om meg til min datters familie på farssiden, u name it. Resultatet ble at de kjøpte egne klær til henne for å ha når hun er på besøk der, etter eget ønske.

Det har vært flere slike episoder som dette opp gjennom disse årene. Nå har det toppet seg med dette:

I sommer kjøpte vi egen bolig, og min datter ville feire julen hjemme i år også, selv om hun feiret hjemme i fjor. Hun ville feire den første julen i nyhuset sammen med oss sa hun. Greit nok tenkte jeg, hun bestemmer selv. Dette sa jeg til min x at hun hadde lyst til, og han sa dette gikk helt fint. Så gikk det en dag og så tikket det inn en sms på sikkert 1000 tegn med en lang avhandling i det vide og det brede om at ungen SKAL til dem i jula, ingenting å diskutere. Noe annet ville være brudd på samværsavtalen, og de fortjente da virkelig å ha henne denne julen. Meldingen kom fra henne. Ærlig talt. Min mening er at hvis min datter har lyst å feire hjemme, og far er ok med det, så er ikke dette noe hun har noe med. Sist helg hun var hos far hadde hun sagt til min datter at det var en regel om at hun skal til dem. Min datter var helt forvirret i flere dager, hun gråt i bilen på tur hjem, fordi hun ville være hjemme. Jeg lar henne bestemme selv, og hun har bestemt at hun skal være hjemme. Synes stemor setter sine behov framfor barnets behov her.

Hva skal man gjøre med dette? Kjenner at jeg begynner å bli så sliten av alt det her. Krangel og kjeftbruk har aldri vært min stil... Det nytter ikke å ta det opp med henne at hei, slik kan du ikke oppføre deg, da blir det bare enda verre. Det nytter ikke å snakke med min x heller, har inntrykk av at han ikke tør si henne imot. Han som ikke lot seg pille på nesen før har blitt forvandlet til en tøffel i mine øyne. Har hørt fra en av hennes kusiner at hun har oppført seg slik hele livet, hun tåler ikke å bli motsagt av noen.

Hva skal jeg gjøre med slikt? Kommer ikke på tale å tvinge min datter til å feire jul der mot sin vilje.

Dette ble visst et langt innlegg. Noen som har noen råd? Kjenner jeg begynner å bli urolig for om datteren min er trygg sammen med dette mennesket...

[Gullskje]

Hei!

Jeg er stemamma selv og syns oppførselen til denne damen er helt på trynet. Men syns at dette her er fars ansvar å ta opp med henne selvom han er en tøffel, syns du skal kontakte familievern kontoret og snakke med de.

Mest sannsynlig får du beskjed om at far har rett på å feire jul sammen med sin datter og så vidt jeg har fått med meg så er det omsorgsvikt ifra din side å ikke forbrede din datter på samvær med far selvom det er gjort i beste mening!

Jeg personlig legger meg aldri oppi avtaler mellom bio-mor og far uannset hvor urettferdig jeg syns ting er. Jeg sier ifra til samboer om jeg syns han er urettferdig eller støtter han om det skulle være noe, men aldri annet enn det jeg sier til han. Angriper aldri bio-mor om hun skulle sende med noen få små bukser eller t-skjorter avogtil for jeg skjønner at sånne glipp kan skje. Syns ikke du skal la dette menneske plukke deg på nesen selvom hun er vandt til å få viljen sin med å heve stemmen.

Kontakt familievern kontoret som sagt og forklar situasjonen for dem, kanskje dere må finne en annen samværløsning enn det som er nå!

Lykke til

[Gjest regine]

Forhold deg til FAR og ikke til stemor. Det er nemlig HAN som er barnets foresatte, ikke hun.

Ikke forhold deg til meldinger/beskjeder fra henne - men gi klar beskjed til far om at det kun er hans kontakt du forholder deg til. Ville også sagt fra til far (selv om det sikkert ikke hjelper) at den måten han/stemor holder på, vil gjøre at jenta etterhvert IKKE vil til far overhode. Og det vil han kanskje ikke.....

Lykke til!

[Gjest Madelene1]

Som stemor så har hun ingen rettigheter.

Nei, hun burde klappe kjeften sin igjen og la mor og far ta disse avgjørelsene.

Det jeg ville ha gjort er å ringe far og si at mor, stemor og far burde møtes.

Når dere gjør det så setter du foten ned og forteller stemor at hun ikke kan oppføre seg som dette!

[Gjest Annaires]

Sier som Regine; forhold deg til far.

Dere har en avtale om at jenta deres kan være med deg i julen, å da gjør dere det. Uavhengig av hva stemor sier.

[Gjest regine]

Mest sannsynlig får du beskjed om at far har rett på å feire jul sammen med sin datter og så vidt jeg har fått med meg så er det omsorgsvikt ifra din side å ikke forbrede din datter på samvær med far selvom det er gjort i beste mening!

Dette er faktisk ikke riktig. Det er omsorgsvikt av mor å IKKE sørge for at barnet har det bra - og det inkluderer faktisk tiden barnet er hos far. En ting er å forberede barn på at de skal ha samvær, noe helt annet å tvinge et barn til å reise et sted som barnet ikke har godt av. I denne saken så hadde forøvrig far allerede sagt at det var greit at barnet feiret hjemme med mor, og da har ikke stemor noen som helst rett eller rettigheter til å endre på den avgjørelsen. Hun må forholde seg til det far og mor bestemmer - hun har ingenting med å forsøke å ta avgjørelser på egen hånd.

Hva gjelder jula ville jeg rett og slett gitt beskjed til FAR om at dette var det enighet om, så jenta blir hjemme. Og at jeg ikke forholder meg til beskjeder el. fra stemor.

Stemor i denne saken virker ikke verken som en sympatisk eller empatisk person. Det mor (ja - det heter MOR, ikke biomor) bør gjøre er å ta en prat med far. Om det hjelper er en helt annen sak, også hvis denne praten tas på familievernkontoret.

[kalinka85]

Tusen takk for svar

[Gullskje]

Dette er faktisk ikke riktig. Det er omsorgsvikt av mor å IKKE sørge for at barnet har det bra - og det inkluderer faktisk tiden barnet er hos far. En ting er å forberede barn på at de skal ha samvær, noe helt annet å tvinge et barn til å reise et sted som barnet ikke har godt av. I denne saken så hadde forøvrig far allerede sagt at det var greit at barnet feiret hjemme med mor, og da har ikke stemor noen som helst rett eller rettigheter til å endre på den avgjørelsen. Hun må forholde seg til det far og mor bestemmer - hun har ingenting med å forsøke å ta avgjørelser på egen hånd.

Hva gjelder jula ville jeg rett og slett gitt beskjed til FAR om at dette var det enighet om, så jenta blir hjemme. Og at jeg ikke forholder meg til beskjeder el. fra stemor.

Stemor i denne saken virker ikke verken som en sympatisk eller empatisk person. Det mor (ja - det heter MOR, ikke biomor) bør gjøre er å ta en prat med far. Om det hjelper er en helt annen sak, også hvis denne praten tas på familievernkontoret.

Jeg skrev iforhold til lover og regler som er satt her til lands, selvom stemor er en usympatisk menneske så har denne jenta også en far som mest sannsynlig setter pris på den tida han får sammen med jenta si! Jeg forslår familievern kontoret fordi mor, far og stemor ikke klarer å komme til enighet sammen og da er det fint å kunne benytte seg av tilbudet det fins hos familievern kontoret!

Jeg skriver bio-mor og stemor for å skille og være tydelig, uttrykk som blir hyppig brukt på dette forumet.

[Gjest Annaires]

Jeg skrev iforhold til lover og regler som er satt her til lands, selvom stemor er en usympatisk menneske så har denne jenta også en far som mest sannsynlig setter pris på den tida han får sammen med jenta si! Jeg forslår familievern kontoret fordi mor, far og stemor ikke klarer å komme til enighet sammen og da er det fint å kunne benytte seg av tilbudet det fins hos familievern kontoret!

Jeg skriver bio-mor og stemor for å skille og være tydelig, uttrykk som blir hyppig brukt på dette forumet.

Men mor og far klarer jo fint å komme til enighet, å da mener jeg at stemor får ta opp det hun er uenig i med far, ikke barnets mor.

[Gjest regine]

Jeg skrev iforhold til lover og regler som er satt her til lands, selvom stemor er en usympatisk menneske så har denne jenta også en far som mest sannsynlig setter pris på den tida han får sammen med jenta si! Jeg forslår familievern kontoret fordi mor, far og stemor ikke klarer å komme til enighet sammen og da er det fint å kunne benytte seg av tilbudet det fins hos familievern kontoret!

Ehh - det du skrev i forhold til lover og regler er akkurat det jeg sier er feil! Det er mors ansvar å påse at barnet har det bra. DET er det aller viktigste ansvaret. Hvis far setter pris på tiden han har sammen med jenta si, så tar han også ansvar for dette, ved å ikke la stemor ture fram.

Det er helt unødvendig at alle tre skal på familievernkontoret - dette er en sak mellom MOR og FAR. Ut fra det ts har skildret så avtalter hun ting med far - men så kommer stemor og skal blande seg. Dette har ikke stemor rett til, og dette trenger ikke mor å verken finne seg i eller forholde seg til.

Jeg skriver bio-mor og stemor for å skille og være tydelig, uttrykk som blir hyppig brukt på dette forumet.

De aller fleste skjønner faktisk at mor er mor og stemor er stemor. Noe mer tydelighet enn det trengs ikke, selv om jeg ser at en del stemødre insisterer på å bruke utrykket "biomor". Lurer på hvorfor det aldri er snakk om "biofar"?

[Gullskje]

Ehh - det du skrev i forhold til lover og regler er akkurat det jeg sier er feil! Det er mors ansvar å påse at barnet har det bra. DET er det aller viktigste ansvaret. Hvis far setter pris på tiden han har sammen med jenta si, så tar han også ansvar for dette, ved å ikke la stemor ture fram.

Det er helt unødvendig at alle tre skal på familievernkontoret - dette er en sak mellom MOR og FAR. Ut fra det ts har skildret så avtalter hun ting med far - men så kommer stemor og skal blande seg. Dette har ikke stemor rett til, og dette trenger ikke mor å verken finne seg i eller forholde seg til.

De aller fleste skjønner faktisk at mor er mor og stemor er stemor. Noe mer tydelighet enn det trengs ikke, selv om jeg ser at en del stemødre insisterer på å bruke utrykket "biomor". Lurer på hvorfor det aldri er snakk om "biofar"?

Jøss, enda ei "jeg hater stemødre uannset" kjerring på dette forumet. Hvorfor er jeg ikke overrasket!?

Men nå prøvde jeg å gi konstruktiv råd utifra egen erfaring her for å hjelpe dette menneske og diskusjoner med ei som starter setningen sin med "EHH" er null intressant.

[Gjest øhø]

De aller fleste skjønner faktisk at mor er mor og stemor er stemor. Noe mer tydelighet enn det trengs ikke, selv om jeg ser at en del stemødre insisterer på å bruke utrykket "biomor". Lurer på hvorfor det aldri er snakk om "biofar"?

Kanskje fordi det er for mange litt kunstig å referere til andre enn sin egen mor, som "mor",

og alle vet jo hva som menes med "biomor". Når vi er inne på det, hvorfor synes du det er ok å bruke ordet stemor? Det er tross alt et ganske negativt ladet ord, som blir titt og ofte brukt nærmest som et skjellsord.

[Gullskje]

Kanskje fordi det er for mange litt kunstig å referere til andre enn sin egen mor, som "mor",

og alle vet jo hva som menes med "biomor". Når vi er inne på det, hvorfor synes du det er ok å bruke ordet stemor? Det er tross alt et ganske negativt ladet ord, som blir titt og ofte brukt nærmest som et skjellsord.

Negativiteten rundt ordet "stemor" er jo blitt skapt gjennom film og tv. Når mitt bonusbarn på 6 år spurte om han skulle kalle meg for stemamma så kom vi frem til at mitt fornavn var penere og enklere å bruke, om han likevel måtte ønske å si noe annet så er vi blitt enig om at reserve mamma er mer passende.

[AnonymBruker]

Har en datter på 8 år sammen med min x som jeg ikke har vært sammen med siden jenta var 1 år. Har hatt en ny mann siden hun var 4, og er godt gift og etablert med nytt hjem med min nye mann. Min x er samboer med en kvinne han traff for ca 3 år siden.

Problemet er stemoren. Jeg er en rolig person som ikke synes at krangling og kjeftbruk er løsningen. Der har jeg visst oppdaget min motsetning. Sier man ifra om noe, lager hun ett spetakkel og et lurveleven jeg aldri har sett maken til.

- Min datter er som sagt 8 år. Når hun er hos far og stemor bruker stemor å dusje sammen med henne, med klærne på. Min datter liker ikke dette, da hun er vant til å dusje selv hjemme. Syns det bare er rett og rimelig, så stor som hun er. Hjelper bare til med å sjekke at håret er fritt for shampo. Min datter tør ikke si fra om dette, derfor sa jeg ifra til faren, på en høflig og ordentlig måte, om at dette ikke går an. Det nytter ikke si fra til stemor, det blir det bare krangel og spetakkel av. Enden på denne visa er at min datter ikke får dusje hos far. Stemor hadde sagt til henne at hun ikke fikk dusje pga at hun sladret hjemme.

- En stund etter de var blitt sammen hadde jeg ved et uhell pakket to fravokste strømpebukser i bagen da hun skulle til far. Resultatet av den helga var lapper på disse strømpebuksene om at de måtte kastes,de var for små!!!! Ja det var flere utropstegn på de lappene. Da jeg ringte henne for å si at ja, det var kommet et par for små strømpebukser med, men hva gjorde det, hun hadde 5 andre strømpebukser med den helgen, så jeg skjønte ikke problemet. Igjen spetakkel. Roping, kjefting, hun pratet ganske mye dritt om meg på facebook, fortalte stygge ting om meg til min datters familie på farssiden, u name it. Resultatet ble at de kjøpte egne klær til henne for å ha når hun er på besøk der, etter eget ønske.

Det har vært flere slike episoder som dette opp gjennom disse årene. Nå har det toppet seg med dette:

I sommer kjøpte vi egen bolig, og min datter ville feire julen hjemme i år også, selv om hun feiret hjemme i fjor. Hun ville feire den første julen i nyhuset sammen med oss sa hun. Greit nok tenkte jeg, hun bestemmer selv. Dette sa jeg til min x at hun hadde lyst til, og han sa dette gikk helt fint. Så gikk det en dag og så tikket det inn en sms på sikkert 1000 tegn med en lang avhandling i det vide og det brede om at ungen SKAL til dem i jula, ingenting å diskutere. Noe annet ville være brudd på samværsavtalen, og de fortjente da virkelig å ha henne denne julen. Meldingen kom fra henne. Ærlig talt. Min mening er at hvis min datter har lyst å feire hjemme, og far er ok med det, så er ikke dette noe hun har noe med. Sist helg hun var hos far hadde hun sagt til min datter at det var en regel om at hun skal til dem. Min datter var helt forvirret i flere dager, hun gråt i bilen på tur hjem, fordi hun ville være hjemme. Jeg lar henne bestemme selv, og hun har bestemt at hun skal være hjemme. Synes stemor setter sine behov framfor barnets behov her.

Hva skal man gjøre med dette? Kjenner at jeg begynner å bli så sliten av alt det her. Krangel og kjeftbruk har aldri vært min stil... Det nytter ikke å ta det opp med henne at hei, slik kan du ikke oppføre deg, da blir det bare enda verre. Det nytter ikke å snakke med min x heller, har inntrykk av at han ikke tør si henne imot. Han som ikke lot seg pille på nesen før har blitt forvandlet til en tøffel i mine øyne. Har hørt fra en av hennes kusiner at hun har oppført seg slik hele livet, hun tåler ikke å bli motsagt av noen.

Hva skal jeg gjøre med slikt? Kommer ikke på tale å tvinge min datter til å feire jul der mot sin vilje.

Dette ble visst et langt innlegg. Noen som har noen råd? Kjenner jeg begynner å bli urolig for om datteren min er trygg sammen med dette mennesket...

Først, jeg er selv stemor.

Jeg syns noen av de situasjonen du beskriver høres ubehagelige ut, hvis de faktisk er slik du beskriver. Jeg mener ikke at du lyver, det jeg tenkte var om det kan være at du f.eks. i dusjsituasjonen har misforstått litt? Jeg skjønner ikke helt hva du mener når du skriver at stemor dusjer med klær på, sammen med henne? Min stedatter er 7 år, og jeg har erfart at hun noen ganger beskriver situasjoner på en måte som ikke helt stemmer med virkeligheten, både hos oss, og hos mor. Hvis det var sånn i ditt tilfelle, kan det jo hende at de reagerte sterkt på at du sier fra om hvordan dusjing skal foregå hos far. Og at datteren din ikke får lov å dusje hos far, har jeg problemer med å ta alvorlig.. er du sikker på at dette faktisk er riktig? Eller kan det være at din datter ikke har lyst å dusje, og derfor sier hun ikke får lov? Jeg bare prøver å se om det kan ligge andre forklaringer til grunn her. Dersom dette stemmer nøyaktig, er det selvsagt helt uakseptabelt. Man kan da ikke bo et sted man ikke får lov å dusje.

Å snakke dritt om deg på facebook osv er selvsagt også helt hårreisende, og det ville jeg tatt opp. Jeg syns også det er veldig rart at folk på fars side forteller deg om hva hans samboer sier om deg.. betyr det at du har mye kontakt med hans familie fortsatt? Ikke at det unnskylder å snakke dritt, men samtidig snakker man jo gjerne fortrolig med det man anser som familie, og forventer ikke at de skal løpe til mannens eks og fortelle det.. i så fall skaper det nok ikke noe godt forhold mellom deg og hans samboer. Hvis jeg var deg, ville jeg holdt litt avstand til hans nærmeste, for å unngå ekstra frustrasjoner.

Og så tenker jeg også på en ting til angående dette med julen. Det kan jo hende at far syns det var veldig sårende at jenta ikke ville feire jul hos han, når det var "hans" tur, og at han ikke turte å motsi deg, men at han har snakket med sin samboer i ettertid. Jeg vet selv hvordan det er å se på en mann som er lei seg for å ikke få være sammen med barnet sitt, men ikke har ork til å gjøre noe med det. Da får jeg lyst til å kjempe for han. Det er nok ikke lurt, og det er jo feil at denne beskjeden kommer fra stemor, og ikke fra far, men bakgrunnen kan faktisk være at stemor her sier fra om hva som er fars ønske. Jeg ville tatt opp dette med far, og sagt fra at du ønsker dialogen med han, og ikke med stemor, og spurt om han ikke mente at det var greit at datteren feirer med deg.

Jeg vet det her høres ut som jeg forsvarer stemor veldig, men jeg prøver vel egentlig å si noe om at ting ikke alltid er slik de ser ut fra ditt perspektiv. Du skriver at det er stemor som er problemet, men jeg vil tippe på at det er flere ting i denne situasjonen som er vanskelige.

Jeg ville definitivt tatt en skikkelig prat med far om jeg var deg, for å finne litt ut av situasjonen, og få mulighet til å forbedre den.

Lykke til!

[Gjest Solsmil]

Hei!

Mest sannsynlig får du beskjed om at far har rett på å feire jul sammen med sin datter og så vidt jeg har fått med meg så er det omsorgsvikt ifra din side å ikke forbrede din datter på samvær med far selvom det er gjort i beste mening!

Lykke til

Er det ikke strengt tatt datteren som har rett til å feire jul sammen med faren, ikke omvendt?

[Gjest jomfrua]

Er det ikke strengt tatt datteren som har rett til å feire jul sammen med faren, ikke omvendt?

Ordrett fra loven så er det barnas rett til to foreldre. Men dette kan sees på mange måter og barn blir ofte umyndiggjort i diskusjonen mellom to krigende parter av foreldre.

[Gjest regine]

Jøss, enda ei "jeg hater stemødre uannset" kjerring på dette forumet. Hvorfor er jeg ikke overrasket!?

Men nå prøvde jeg å gi konstruktiv råd utifra egen erfaring her for å hjelpe dette menneske og diskusjoner med ei som starter setningen sin med "EHH" er null intressant.

Oisann - var det noen som følte seg tråkket på tærne?

Det er selvsagt fint at du gir råd, men når du skriver noe som faktisk er feil ihht. norsk lov, ja da må det vel være lov å påpeke det?

Jeg må rett og slett flire av innlegg som dette - det blir bare for dumt. Og beklager til ts at dette blir avsporing!

Kanskje fordi det er for mange litt kunstig å referere til andre enn sin egen mor, som "mor",

og alle vet jo hva som menes med "biomor". Når vi er inne på det, hvorfor synes du det er ok å bruke ordet stemor? Det er tross alt et ganske negativt ladet ord, som blir titt og ofte brukt nærmest som et skjellsord.

Når man skriver i en tråd om barn og forhold mor - far - stemor - stefar så er det vel den naturligste ting i verden at mor relaterer seg til det barnet som omtales. Da er det unødvendig å sette på et prefiks for å "klargjøre" hvem som er mor eller far for den del. Hvis man absolutt mener det må klargjøres så kan man vel skrive barnets mor/far - høres mye mindre nedlatende ut.

Stemor er en helt grei betegnelse, det gir en pekepinn på relasjonen denne kvinnen har til det omtalte barnet. Det er ikke noe negativt med det, eller skal man skrive "fars kjæreste/samboer" i stedenfor?

[Gullskje]

Ehh - det du skrev i forhold til lover og regler er akkurat det jeg sier er feil! Det er mors ansvar å påse at barnet har det bra. DET er det aller viktigste ansvaret. Hvis far setter pris på tiden han har sammen med jenta si, så tar han også ansvar for dette, ved å ikke la stemor ture fram.

Det er helt unødvendig at alle tre skal på familievernkontoret - dette er en sak mellom MOR og FAR. Ut fra det ts har skildret så avtalter hun ting med far - men så kommer stemor og skal blande seg. Dette har ikke stemor rett til, og dette trenger ikke mor å verken finne seg i eller forholde seg til.

De aller fleste skjønner faktisk at mor er mor og stemor er stemor. Noe mer tydelighet enn det trengs ikke, selv om jeg ser at en del stemødre insisterer på å bruke utrykket "biomor". Lurer på hvorfor det aldri er snakk om "biofar"?

Derfor foreslår jeg familievern kontoret som løsning for FAR OG MOR så de kan komme til enigheten uten stemors hiarki, da vil de få ting på sort hvit, da har ikke stemor i dette tilfellet så mye å heve stemmen sin over.

[Raven Emerald]

Derfor foreslår jeg familievern kontoret som løsning for FAR OG MOR så de kan komme til enigheten uten stemors hiarki, da vil de få ting på sort hvit, da har ikke stemor i dette tilfellet så mye å heve stemmen sin over.

Men mor og far ble jo enige? Det var stemor som ikke var enig, og "truer" mor for å få endret avtalen mor og far kom frem til.

Om far innerst inne var uenig, og ikke ville dette, er det fortsatt ikke stemors bord å gå til mor. Da blir i så fall hennes sted å støtte og oppmuntre far i å gå tilbake til mor, og ta diskusjonen på nytt.

At stemødre må få lov å mene og synes, er absolutt på sin plass, og skulle virkelig bare mangle. Men hun er ikke en direkte part i saken, om hun har noe hun vil ta opp, får hun snakke med far, og så får far snakke med mor. Om far ikke synes dette er verdt energien han bruker på å diskutere/krangle med mor, så er det ikke mer stemor kan gjøre.

Det er som sagt ikke hennes plass å ta slike ting opp med mor, om ikke mor har sagt at det er ok. Det er selvsagt noe annet.

[Gullskje]

Er det ikke strengt tatt datteren som har rett til å feire jul sammen med faren, ikke omvendt?

Jo, selvfølgelig. Jeg er ganske sikker på at barn og far i dette tilfelle hadde feira jul sammen i år uten noe problem om det ikke hadde vært for stemors hiarki, for det er da ikke samvær med far som er skremmer barnet, men stemors lover og regler!

Eneste problemet med far her er at han overkjøres av stemor utifra beskrivelsen TS gir.

Ergo barnets rettighet iforhold til å feire jul med pappa også fratas pga vonde føleser rundt stemor!