Venner

[Steinar40]

Som enkelte kanskje har fått med seg her så er jeg veldig imot det å ha venner av det annet kjønn. Såkalte "kompisser"

Grunnen er at jeg har opplevd hva som kan skje. Og dermed ser jeg på det som direkte ufornuftig og uansvarlig. Og ikke minst uaktuelt.

I ungdommen når man er fri og frank så er det selvfølgelig helt greit og naturlig nok. Men når man så går inn i et seriøst parforhold med en av disse kandidatene; da er det altså på tide å kvitte seg med resten.

Noe sikkert de fleste folk også gjør, men åpenbart ikke alle.

Dessuten burde det si seg selv at man ikke samler på ex-kjærester. Samme hvor svak man måtte være.

Poenget med denne tråden er altså i hovedsak å få høre hva slags forhold folk i ulike aldersgrupper (skriv gjerne det også) har til sine venner av det annet kjønn.

[Knirke]

Jeg har flest "gutte"kompiser, og foretrekker dem fremfor venninner. Menn har som regel samme humor som meg, og flere felles interesser. Sammen med kvinner/jenter opplever jeg stadig at det oppstår en slags konkurransesituasjon der man er nødt til å hevde seg ovenfor motparten (forstå det den som kan...). Det blir fort slitsomt og ender i krangling og sure miner

Jeg ville aldri i livet droppet kompisene mine (dvs 90% av sosiallivet mitt) for en evt kjæreste! Men det er kanskje en av grunnene til å forbli singel, for jeg skjønner faktisk veldig godt menn som Steinar som vil sikre "territoriet" sitt :gjeiper:

PS: er 29 år gammel

[Gjest Passing by]

Har ikke dette temaet vært diskutert i nesten alle de andre trådene dine de siste tre årene? Har du ikke fått noe ut av svarene de trådene? Vet ikke om det har noen hensikt å svare seriøst på dette, men jeg gjør et forsøk likevel...

Jeg er 36 år, har noen få ekser. Den ene har jeg barn med og vi må derfor samarbeide, noe som er uproblematisk. En eks er gift med en venninne av meg, det er derfor naturlig at jeg har en del kontakt med han. Det er jo evigheter siden vi var et par og ingen av oss tre syns det er rart og verken min venninne eller jeg tenker på at han er en eks lenger. Han er bare den hyggelige mannen til venninnen min. Det hender jeg møter på en annen eks, vi slår gjerne av en prat i forbifarten og det enten han er alene eller med sin kone. Men vi omgås ikke. Man trenger ikke være svak fordi om man har kontakt med ekser, det er en feilslutning.

Jeg har et par mannlige venner, de har jeg hatt i mange år og de har vært der gjennom alle mine forhold og det uten at noen av mine kjærester har reagert negativt. Cluet her er jo gjerne å la den du er sammen med bli kjent med dine venner av begge kjønn, det som er åpenhet om blir ikke noe som vil skape tvil. Men ut fra tidligere tråder så har jeg forstått det at du Steinar ikke har noen interesse i å bli kjent med dine kjæresters venner, uansett kjønn. Og da får man jo aldri den tryggheten, får aldri sett at dama faktisk er kun venner og ikke noe annet. Kompisene mine ble jeg kjent med gjennom skole og hobbyer, de har selv hatt kjærester gjennom den tiden vi har kjent hverandre. Begge er godt etablerte i forhold og damene deres er en del av vennekretsen min også, de og jeg går gjerne ut og tar en kaffekopp sammen.

Hvis jeg ønsker meg en mann som passer inn i forhold til en eventuell liste jeg har laget meg så leter jeg etter en mann med de egenskapene jeg søker. Jeg finner ikke en mann som er helt motsatt av det jeg ønsker for deretter å prøve å endre han, det vil jo aldri gå bra i lengden. Alt dette finner man ut om man kommuniserer med hverandre, og ved å bruke tid på å bli kjent med hverandre og hverandres omgangskrets. For hvordan man opptrer blant andre folk sier også en del om hvordan man er som person.

For meg er det ikke noe problem at en eventuell fremtidig kjæreste har jentevenner, det kommer an på hvordan han opptrer sammen med dem og det finner jeg ut ved å bli kjent med dem. Det kommer alltid for en dag hvis det er noe som ikke stemmer helt. Mangel på kommunikasjon, eller manglende vilje til å kommunisere om vanskelige temaer er også en form for kommunikasjon.

[stortsettglad]

Jeg har fortsatt et par kompiser jeg holder kontakten med i større eller mindre grad, men de har jo med tiden også blitt kompiser av mannen min. Jeg har ingen behov for å være sammen med disse kompisene uten mannen min.

[Bachata]

Som enkelte kanskje har fått med seg her så er jeg veldig imot det å ha venner av det annet kjønn. Såkalte "kompisser"

Grunnen er at jeg har opplevd hva som kan skje. Og dermed ser jeg på det som direkte ufornuftig og uansvarlig. Og ikke minst uaktuelt.

I ungdommen når man er fri og frank så er det selvfølgelig helt greit og naturlig nok. Men når man så går inn i et seriøst parforhold med en av disse kandidatene; da er det altså på tide å kvitte seg med resten.

Noe sikkert de fleste folk også gjør, men åpenbart ikke alle.

Dessuten burde det si seg selv at man ikke samler på ex-kjærester. Samme hvor svak man måtte være.

Poenget med denne tråden er altså i hovedsak å få høre hva slags forhold folk i ulike aldersgrupper (skriv gjerne det også) har til sine venner av det annet kjønn.

Hvorfor spør du, når du allerede i førsteinnlegget gjør det klart hva du synes og hva du mener er fasiten for oss andre?

Skal du lage nok en tråd der du forsøker å få kvinner til å føye seg for dine meninger?

Min mening vet du, du har hørt den tusen ganger før. Jeg har mangfoldige ganger forklart deg hva, hvorfor og slikt, med det resultat at du ALLTID forteller meg at mine valg i forhold til dette er feil, og at sånn er det bare.

Gi meg en god grunn til at noen skal gidde å ta denne runden en gang til med deg. Skal du høre og akseptere andres valg denne gangen? eller har du nok en gang bare tenkt å fortelle alle at vi må gjøre som du sier og at våre måter å leve på er feil?

[Suzy]

Hvorfor spør du, når du allerede i førsteinnlegget gjør det klart hva du synes og hva du mener er fasiten for oss andre?

Akkurat det lurer jeg på også...

Hva er poenget?

Ønsker du konstruktiv dialog, eller skal dette være nok en soapbox der du kan stå og hyle ut dine meninger så høyt du makter?

Hvorfor er du på KG, Steinar?

[Steinar40]

Hvorfor spør du, når du allerede i førsteinnlegget gjør det klart hva du synes og hva du mener er fasiten for oss andre?

Skal du lage nok en tråd der du forsøker å få kvinner til å føye seg for dine meninger?

Min mening vet du, du har hørt den tusen ganger før. Jeg har mangfoldige ganger forklart deg hva, hvorfor og slikt, med det resultat at du ALLTID forteller meg at mine valg i forhold til dette er feil, og at sånn er det bare.

Gi meg en god grunn til at noen skal gidde å ta denne runden en gang til med deg. Skal du høre og akseptere andres valg denne gangen? eller har du nok en gang bare tenkt å fortelle alle at vi må gjøre som du sier og at våre måter å leve på er feil?

Denne gangen vil jeg bare høre hva andre faktisk gjør i praksis.

Men det kan jo selvfølgelig hende at jeg ikke helt klarer å dy meg ifra å komme med en liten kommentar eller to hehe

[Steinar40]

Akkurat det lurer jeg på også...

Hva er poenget?

Ønsker du konstruktiv dialog, eller skal dette være nok en soapbox der du kan stå og hyle ut dine meninger så høyt du makter?

Hvorfor er du på KG, Steinar?

Jeg havnet på KG pga visse komplekse dameproblemer.

Som ikke er helt overkommet ennå.

[Steinar40]

For meg er det ikke noe problem at en eventuell fremtidig kjæreste har jentevenner, det kommer an på hvordan han opptrer sammen med dem og det finner jeg ut ved å bli kjent med dem. Det kommer alltid for en dag hvis det er noe som ikke stemmer helt. Mangel på kommunikasjon, eller manglende vilje til å kommunisere om vanskelige temaer er også en form for kommunikasjon.

Jeg fatter bare ikke at du orker det. Det koster jo masse tid å finne ut av dette. Som da kan vise seg å være helt bortkastet tid og krefter. Sånn tenker jeg.

[Gjest Passing by]

Jeg fatter bare ikke at du orker det. Det koster jo masse tid å finne ut av dette. Som da kan vise seg å være helt bortkastet tid og krefter. Sånn tenker jeg.

Skjønner ikke helt hva du mener? Du fatter ikke at jeg orker å ta meg bryet med å bli kjent med den jeg har et godt øye til? Det er mye i livet som kan vise seg å være bortkastet, men jeg har et annet syn på livet enn deg og tar med meg både de positive og negative erfaringene gjennom livet. Jeg tar ikke alt med samme sinn, men alle erfaringer er med på å forme meg som menneske.

Det trenger ikke ta masse tid å finne ut om en mann har et vanlig vennskapsforhold til sine venninner eller om det er noe mer der. En mann som ikke vil at jeg skal treffe vennene hans eller familien hans, etter en passende tid, har noe å skjule tenker jeg og da blir jeg skeptisk. At en mann ikke vil introdusere meg for barna sine med en gang blir noe helt annet syns jeg, det er naturlig og der ville også jeg brukt tid før jeg introduserte en ny mann for mine barn.

Du gjør livet til noe så grusomt komplisert, men det er ikke så komplisert egentlig. Vi lever til vi dør og i den perioden vil vi oppleve både gleder, lykke, sorger og skuffelser. Jeg vil ha med alt som livet fører med seg, vil ikke stenge meg inne for å unngå negative ting. Der er vi forskjellig, og jeg lar det bli med det.

[meesah]

Jeg har kompiser, og jeg har venninner. Men jeg ville aldri vært venn med noen som var interessert i meg. Det fungerer dårlig.

Dessuten er de fleste jeg kjenner etablerte på den ene eller sndre måten, og da blir det jo familievenner. Mine venner er også venner av gubben.

Jeg er veldig tydelig i forhold til at jeg er gal etter samboeren min (etter mange år), så for meg er andre menn utelukket.

Hadde noen av mine kompiser sagt at de hadde følelser for meg, ville jeg avsluttet vennskapet.

[Suzy]

Jeg havnet på KG pga visse komplekse dameproblemer.

Som ikke er helt overkommet ennå.

Og du lagde denne tråden for...?

[Rocky]

Jeg er 29 år gammel og har et par gode kompiser. Den ene har vært i livet mitt siden vgs, og det har vært naturlig å opprettholde vennskapet da vi har en del felles interesser, og har flyttet fra hjembyen til samme plass. Vi er svært forskjellige, slik at det har aldri vært noe tema med noe annet enn vennskap.

Den andre kompisen ble jeg kjent med gjennom en datingside. Vi møttes ved flere aneldninger og hadde det hyggelig sammen. Det skjedde aldri noe mellom oss, har aldri vært noe flørting, men utviklet seg til et naturlig vennskap over de siste årene.

Det fungerer med begge to fordi det aldri har vært noen "spark", og det vil det heller ikke bli..

Jeg kommer ikke til å dumpe disse kompisene selv om jeg får meg kjæreste, og de har heller ikke gjort det med meg mens de har vært i forhold.

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 23 år, har samboer og stort sett bare guttevenner. Jeg har et helt vanlig vennskapsforhold til de guttene jeg henger med. Flere av de er barndomsvenner, og jeg ser nærmest på de som brødre. Kjæresten min har ikke noe imot det, og har blitt ganske god kompis med de fleste. De kompisen jeg har nå har jeg aldri hatt noe følelser for utover det vennskapelig, og jeg har heller aldri hatt noe å gjøre med de seksuelt. Ikke en gang kyssing.

Det hadde blitt feil for meg. Og om noen av de, mot formodning, skulle fått noe følelser for meg ville jeg nok tatt avstand. Både for min egen og kjæresten min sin skyld.

[Gjest KateW]

Hva ønsker du å oppnå med denne tråden, Steinar?

Jeg velger venner basert på felles interesser, gleder, historie og sorger, ikke basert på kjønn.

[Gjest made4u]

Som enkelte kanskje har fått med seg her så er jeg veldig imot det å ha venner av det annet kjønn. Såkalte "kompisser"

Grunnen er at jeg har opplevd hva som kan skje. Og dermed ser jeg på det som direkte ufornuftig og uansvarlig. Og ikke minst uaktuelt.

I ungdommen når man er fri og frank så er det selvfølgelig helt greit og naturlig nok. Men når man så går inn i et seriøst parforhold med en av disse kandidatene; da er det altså på tide å kvitte seg med resten.

Noe sikkert de fleste folk også gjør, men åpenbart ikke alle.

Dessuten burde det si seg selv at man ikke samler på ex-kjærester. Samme hvor svak man måtte være.

Poenget med denne tråden er altså i hovedsak å få høre hva slags forhold folk i ulike aldersgrupper (skriv gjerne det også) har til sine venner av det annet kjønn.

Steinar, dette er ditt problem heller enn en tankegang jeg håper at andre deler. Det er altså ikke slik, at det ikke skal være mulig å ha vennskaplige relasjoner til noen av det motsatte kjønn, at du ser det slik anser jeg som et problem for deg som du kanskje burde få hjelp til å løse opp i.

Du sier du er redd for hva som kan skje? Vet ikke hva du sikter til her jeg, om det er at partene innleder en følelsesmessig/fysisk affære, eller om du sikter til sjalusidrama som kan påvirke den ene eller begges forhold etc. Uansett, det forteller meg bare at du ikke er trygg nok på deg selv og de relasjonene du har, kanskje er ikke du og din utkårede (dersom du har noen) trygg på hverandre heller? Igjen handler dette om din egen usikkerhet både på deg selv og andre.

De fleste kan dog heldigvis bevare sine vennskap på tvers av kjønnene, og bra er det da gode venner skal man ta vare på, gode venner (selv om det er av motsatt kjønn) er ei heller ingen trussel for den ene eller andre part sitt forhold. Man kan fint ha et meget godt forhold der begge parter har gode og nære venner av det motsatte kjønn. Sågar ekser (så sant man er ferdig med det forholdet) burde ikke være noen problem i et nytt forhold.

Dog handler det hele om trygghet, både på seg selv og ikke minst andre - og det er denne du åpenlyst mangler siden du er villig til å kvitte deg meg venner av motsatt kjønn. Regner med at dine forventninger til dem du finner sammen med er de samme, at du forventer at dem skal kvitte seg med en del av sin vennekrets (dem av motsatt kjønn). For min del blir det hele absurd, eneste om man har følelser ut over vennskap for en venn det kan være lurt å holde litt avstand til denne personen dersom man innleder noe med noen andre - dog tror jeg de fleste automatisk gjør det i en slik situasjon, sant de innleder trolig ikke noe nytt i det hele tatt dersom dem ikke er trygg på hva dem selv vil.

Selv er jeg nær din alder, er 39. Har ingen problemer med at noen jeg eventuelt skal innlede noe med har et godt vennskap til noen av motsatt kjønn, ei heller tidligere ekser. Regner med at henne jeg finner meg etter hvert vil elske meg og at det er meg hun vil ha, vennene hennes skal jeg ikke ta fra henne slik du trolig har forventninger om til dem du innleder noe med. Ei heller vil jeg at hun skal ha forventninger om at jeg skal droppe mine jentevenner, i så fall er ikke jenta den rette for meg da hennes krav tydelig forteller at det ikke er sterkt nok det vi har til at vi kan ha tillit til hverandre og at forholdet er åpent nok.

Du burde bli mer trygg på deg selv og den du deler livet med, eller skal komme til å dele livet med - er mitt råd til deg.

[Gjest made4u]

Vennskap er verdifullt og bør ikke kastes bort bare fordi man ikke er trygg nok på seg selv og andre. Tipper du er en svært sjalu person Steinar og at du har forventninger om at dem du innleder noe med skal kvitte seg med alle sine venner av motsatte kjønn.

Å ønske å ta fra noen deres vennskap er å fengsle noen i et stramt regime ingen fortjener - tipper du er villig til det og selv vil ofre noe verdifullt som vennskap fordi du er for usikker til å kunne tro at vennskap på tvers av kjønnene er mulig.

Slike tankesett er farlig!!

Endret 17. november 2011 av made4u

[Steinar40]

Og du lagde denne tråden for...?

... å få høre hvordan andre agerer på dette området.

[Steinar40]

Hva ønsker du å oppnå med denne tråden, Steinar?

Jeg velger venner basert på felles interesser, gleder, historie og sorger, ikke basert på kjønn.

Må jeg oppnå noe med tråden da?

Meningsutveksling må være poenget.

[Steinar40]

Du sier du er redd for hva som kan skje? Vet ikke hva du sikter til her jeg, om det er at partene innleder en følelsesmessig/fysisk affære, eller om du sikter til sjalusidrama som kan påvirke den ene eller begges forhold etc. Uansett, det forteller meg bare at du ikke er trygg nok på deg selv og de relasjonene du har, kanskje er ikke du og din utkårede (dersom du har noen) trygg på hverandre heller? Igjen handler dette om din egen usikkerhet både på deg selv og andre.

Jeg har sett hva som kan skje.

Og det er ikke noe jeg har tenkt til å risikere.

Hvis jeg først skal satse på ei dame så er det for godt.

Og derfor kan det faktisk ikke finnes noen som helst usikkerhet rundt dette. Hverken ifra hennes eller ifra min side.

Da lar jeg heller være å satse. Sånn som nå sist.