Roo Skrevet 16. november 2011 Forfatter #21 Skrevet 16. november 2011 Du er ikke alene:) Jeg har også valgt å ikke ta høyere utdanning(har fullført generell studiekompetanse). Dette er av flere grunner; jeg har for det første ikke peiling på hva jeg skulle ha gått, for det andre så føler jeg meg ferdig med skolebenken. Jeg har heller ikke råd til å gå på skole. Dessuten så trenger ikke drømmejobben min utdanning så da ser jeg ikke poenget med å rote bort 3år på skole når jeg heller kan tjene penger(mens de sitter igjen med studielån i mange år). Folk ser kansje ned på meg av den grunn, men dem om det! Hvis jeg stortrives i en jobb som kansje ikke er så godt betalt skal da andre la vær å bry seg om det. Det er mitt valg. Føler jeg er den eneste som har valgt dette, for alle "må" studere og få en bra jobb med skyhøy lønn! Du har mange gode poenger. Kunne ikke vært mer enig. Kan jeg spørre hva du jobber som?
Roo Skrevet 16. november 2011 Forfatter #22 Skrevet 16. november 2011 Du er langtifra den eneste, jeg er i samme situasjon bortsett fra at jeg ikke har venner som har tatt høyere utdannelse heller. Jeg har ikke studert pga at jeg mistet fullstendig skolemotivasjonen da jeg som 18-åring innså at jeg ikke kunne få noen hjelp fra mine foreldre og ble avhengig av en deltidsjobb ved siden av vgs for å ha råd til å spise. Jeg maktet ikke å jobbe som jeg gjorde (kvelder frem til midnatt) og gå på skolen dagen etter, og kombinert med en psyke som ikke alltid vil samarbeide så ble det til at jeg kuttet skolen og beholdt jobben. I ettertid har jeg angret mye, men jeg ser ikke hvordan jeg kunne gjort det på noen annen måte. Bosted, mat, klær og busskort var viktigere enn skolen, enkelt og greit. Jeg visste heller aldri hva jeg skulle bli. Nå vet jeg hva jeg ville studert, og vet omtrent hvilke jobber jeg kunne tenke meg etter endt utdannelse. Problemet er bare at jeg ikke har fått tilbake noen skolemotivasjon, og føler ikke at vi har råd til å miste 10.000 i måneden. Med en liten på vei så blir ikke den situasjonen enklere heller. Så, det jeg jobber med i dag er dagligvare. Det er en liten butikk der jeg er en del av ledergruppa, jeg har ansvar for flere vareområder. Jobben er grei den, men den betaler ikke så godt og jeg må jobbe noen kvelder samt annen hver lørdag. Personlig kunne jeg ikke jobbet i barnehage eller i helsevesenet, så da er butikk eneste reelle alternativet. Spørs om jeg ikke blir der i ganske lang tid... Takk for fin historie og erfaringene dine. Det høres ut som du har klart deg bra, tross utfordringer underveis. Også er du heldig som har en jobb som gir litt mere muligheter enn å "bippe" varer. Ikke at jeg ser ned på noen som gjør det, men personlig ønsker jeg litt mer utfordringer.
Patton Skrevet 16. november 2011 #23 Skrevet 16. november 2011 i aldersgruppen 25-64 i Norge har 37 % utdannelse på universitets-/høyskolenivå. 44 % har vidergående utdannelse, mens 20 % har lavere enn videregående. så du er altså ikke alene. 1
Roo Skrevet 16. november 2011 Forfatter #24 Skrevet 16. november 2011 i aldersgruppen 25-64 i Norge har 37 % utdannelse på universitets-/høyskolenivå. 44 % har vidergående utdannelse, mens 20 % har lavere enn videregående. så du er altså ikke alene. Flotte greier- Dette gir meg håp om å finne en okei jobb!
Mari*Nade Skrevet 16. november 2011 #25 Skrevet 16. november 2011 Jeg tok siste året på vgs, så har altså studiekompetanse, men gikk ut som lærlig etter dette og tok fagbrev! Vanskelig å få jobb innen det faget, så søkte og fikk andre jobber: servitør, fjøsarbeider og bartender osv.. Etter 2års jobbslit fikk jeg tilbud om en "nestsjefstilling" i en dagligvarehandel. Det var MYE mer utfordrende enn å bippe varer! Prøvde meg som student i høst fordi jeg følte at jeg begynte å få dårlig tid! Ville liksom bli ferdig med utdanninga, men pga en kraftig dose med kyssesyke er jeg nå sykemeldt.. Trivdes heller ikke på skolen, så føler ikke for å begynne på nytt igjen neste år.. Nå begynner jeg å skjønne at jeg kanskje ikke trenger det! Fikk meg jo jobb tidligere og trivdes med deg, så hvorfor slite meg igjennom høyere utdanning når jeg egentlig ikke vil det! Så nei, du er ikke alene! Gjør det DU føler for, og det DU vil!! Da klarer du det!
Gjest uAnonymBruker Skrevet 16. november 2011 #26 Skrevet 16. november 2011 Jeg er 19, men på grunn av sykdom så har jeg ikke fått godkjent første året på VGS. Jeg har prøvd å gå på VGS hvert år etter at jeg begynte, men har ikke greid noen av dem. Dette året kom jeg ikke inn, fordi jeg må ha spesiell oppfølging og støtte. Derfor fikk jeg ikke skoleplass, og jeg kommer heller ikke til å få det i nærmeste framtid. Hva med å ta det over nett?
HopelessFear Skrevet 16. november 2011 #27 Skrevet 16. november 2011 Hva med å ta det over nett? De fleste steder på nett som tilbyr videregående skolefag, krever ungdomsrett, noe som jeg ikke lenger har.
Roo Skrevet 16. november 2011 Forfatter #28 Skrevet 16. november 2011 De fleste steder på nett som tilbyr videregående skolefag, krever ungdomsrett, noe som jeg ikke lenger har. Men kan du ikke gå opp som privatist? Lese alene og melde deg opp til eksamen på nærmeste skole? 1
Gjest malifika Skrevet 16. november 2011 #29 Skrevet 16. november 2011 Hvorfor sier dere som "bare" har yrkesfag at dere ikke har utdannelse? Har man fullført yrkesfag på vgs og fått fagbrev eller autorisasjon så har man utdannelse. Det er ikke bare høyskole eller universitet som gir utdanning!
Gjest uAnonymBruker Skrevet 16. november 2011 #30 Skrevet 16. november 2011 De fleste steder på nett som tilbyr videregående skolefag, krever ungdomsrett, noe som jeg ikke lenger har. Har sykdommen din med psyken å gjøre så finnes det egne videregående skoler hvor det ikke er like mye press. Søsteren min gikk på sånn type vgs og klarte det helt fint, hun hadde ikke sjans til å klare ordinær vgs. Evt som Roo sier, bare melde deg opp til eksamen og lese selv.
HopelessFear Skrevet 16. november 2011 #31 Skrevet 16. november 2011 Har sykdommen din med psyken å gjøre så finnes det egne videregående skoler hvor det ikke er like mye press. Søsteren min gikk på sånn type vgs og klarte det helt fint, hun hadde ikke sjans til å klare ordinær vgs. Evt som Roo sier, bare melde deg opp til eksamen og lese selv. Jeg vet det, har gått utelukkende på slike skoler. Men sykdommen er både fysisk og psykisk. Jeg kan heller ikke være privatist.
AnonymBruker Skrevet 16. november 2011 #32 Skrevet 16. november 2011 Jeg vet det, har gått utelukkende på slike skoler. Men sykdommen er både fysisk og psykisk. Jeg kan heller ikke være privatist. hvorfor kan du ikke være privatist? 1
Roo Skrevet 16. november 2011 Forfatter #33 Skrevet 16. november 2011 Hvorfor sier dere som "bare" har yrkesfag at dere ikke har utdannelse? Har man fullført yrkesfag på vgs og fått fagbrev eller autorisasjon så har man utdannelse. Det er ikke bare høyskole eller universitet som gir utdanning! Ja, selvfølgelig er det en utdannelse. Jeg har ikke tatt fagbrev og ønsker heller ikke å ta det i mitt fag. Det er derfor jeg sier at jeg ikke har en utdannelse.
Gjest malifika Skrevet 16. november 2011 #34 Skrevet 16. november 2011 Ja, selvfølgelig er det en utdannelse. Jeg har ikke tatt fagbrev og ønsker heller ikke å ta det i mitt fag. Det er derfor jeg sier at jeg ikke har en utdannelse. åja. Da skjønner jeg
Gjest Nigiria Skrevet 16. november 2011 #35 Skrevet 16. november 2011 Vil bare si at realkompetansevurdering i mange tilfeller kan være nyttig og er undervurdert: http://www.vox.no/no/Livslang-laring/Realkompetanse/realkompetansevurdering/ Kanskje slipper du å ta så mye på nytt for å kunne søke opptak til høyere studier?
2shy Skrevet 16. november 2011 #36 Skrevet 16. november 2011 Jeg jobbet i mange år med IT uten utdanning. Begynte rett etter vgs og jobbet meg oppover, og fikk intern kursing. Veldig tilfeldig, ble egentlig bare værende fordi jeg ikke visste hva annet jeg kunne tenke meg å jobbe med, og det betalte godt.
Dragonfly84 Skrevet 16. november 2011 #37 Skrevet 16. november 2011 (endret) Hvis det er noen trøst hjelper det ikke alltid med utdanning heller. Jeg har nesten 300.000 i studielån og en bachelorgrad som ikke er verdt noe, fordi det ikke er master og fordi jeg ikke har erfaring, og jeg får ikke erfaring fordi ingen vil ansette noen uten erfaring *svart humor* Endret 16. november 2011 av Dragonfly84
Sunnshine Skrevet 16. november 2011 #38 Skrevet 16. november 2011 (endret) Skjønner hvorfor du føler du har dårlig tid, man sammenligner seg gjerne med jevnaldrende. Men når du tenker deg om, har du virkelig det?? La oss si at du er ferdig utdannet når du er 30 år, og at du pensjonerer deg når du er blitt 67. Det er 37 år ute i arbeid det! Er det ikke da verdt å bruke de ekstra årene på å bestemme seg, og velge noe som passer deg, heller enn å ha en jobb/fullføre en utdanning du ender opp med å ikke like? Edit: og foresten, husk at du nå er et par år eldre enn da du sist hadde matte. Det kan faktisk hjelpe på Endret 16. november 2011 av Sunnshine
Dragonfly84 Skrevet 16. november 2011 #39 Skrevet 16. november 2011 La oss si at du er ferdig utdannet når du er 30 år, og at du pensjonerer deg når du er blitt 67. Det er 37 år ute i arbeid det! Pluss at TS har jobba litt allerede
challenger Skrevet 17. november 2011 #40 Skrevet 17. november 2011 Du har mange gode poenger. Kunne ikke vært mer enig. Kan jeg spørre hva du jobber som? Nei:p Vil ikke si det her:) Men kan si at jeg har ikke drømmejobben min, men det er en helt grei midleridig jobb.. Trives kjempegodt, selv om det ikke er et høytlønnet yrke! (enn at det går an:O) Drømmejobben har jeg tenkt til å dra på jakt etter, etter nyttår nå!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå