Dere uten utdanning,

[Roo]

Jeg er en av dem som ikke har noen utdanning. Kun yrkesfag på videregående skole.

Synes det er tøft i en alder av 25, i vårt samfunn, å si høyt at jeg ikke har noen utdanning. Det er så mye press, forventninger og "folk som mener mye".

At jeg ikke har noen utdanning er det flere grunner til. Sykdom, og det at jeg ikke ANER hva jeg har lyst til. Ofte føles det ut som jeg er den eneste..

Venner får seg bachelor og master og jeg vet ikke hva, mens jeg står liksom på stedet hvil med ymse jobber i butikk/barnehage/helsevesen.

Jeg ønsker å studere noe, men har ikke studiekompetanse. Føler også at tiden løper ifra meg og jeg har svært lite lyst å ta 3. året på videregående skole. Jeg vet rett og slett ikke om jeg greier allmenne fag igjen. Sliter feks med matte, og det var så vidt jeg besto forrige gang.

Så dere andre uten utdanning, hvorfor har ikke dere studert? Hva jobber dere med? Er dere fornøyde med livet uten utdanning?

Jeg sliter med å se hvilke muligheter jeg har...

(Vær så snill å ikke døm meg fordi jeg ikke har studert).

[AnonymBruker]

Du vet at flertallet av norges 25åringer ikke har høyere utdannelse? For kvinner er det ca 50/50.

Jeg ser ikke hvordan det kan være tøft i dagens samfunn...

[AnonymBruker]

Det jeg mente å si var, jeg skjønner ikke hvorfor du mener at det er vanskelig å være uten utdanning i dagens samfunn.

[Labello]

Så lenge du har yrkesfag, så kan du jo ta fagbrev? Og vips, så får du en fin, fast jobb Ellers, så er det jo mange muligheter innenfor private skoler, som ikke krever studiekompetanse

[eva-80]

neida, skal vel ikke dømme deg ))

Jeg var i samma sko som deg, rundet 31 nå og har fremdeles ingen høyutanning..

selvfølgelig er mulighetene begrenset da senere i livet... men det er viktig å vite hva man virkelig har lyst til å studere.... uten det er ingen vits i å begynne..

og en ting til.. i krisesituasjoner er de med yrkesutdanning som klarer seg best, når dem sier opp folk med høy kompetanse for de har ikke råd til å betale dem, hvis ikke demmers fag er virkelig nødvendig... her tenker jeg på en filosof vs sykepleier f. eks.

for all del vil jeg ikke oppmuntre deg i å stoppe å studere hvis du har lyst å mulighet...

men jeg giddet heller ikke den høye studielånet som måtte komme med om jeg studerte...

så det med å studere må hver og en avgjør i sin egen livssituasjon.. lykke til

[Roo]

Du vet at flertallet av norges 25åringer ikke har høyere utdannelse? For kvinner er det ca 50/50.

Jeg ser ikke hvordan det kan være tøft i dagens samfunn...

Det var jeg ikke klar over, men det var jo kjekt å høre.

Jeg bor i Oslo og føler at "alle" studerer/har studert.

Særdeles sjeldent jeg møter mennesker uten studier i bagasjen.

[AnonymBruker]

Jeg var uten studiekompetanse til jeg var 26, så kjenner meg igjen i det du skriver.

Syntes det var ubehagelig å svare når folk spurte hva jeg dreiv med, og trivdes hverken med jobben (lite utfordringer, hver dag lik den forrige) eller minstelønna. Slutta på vgs etter 1,5 år pga depresjoner og angst, og innbilte meg i mange år at jeg ikke var flink eller intelligent nok til å fullføre. Var selvfølgelig glad på venners vegne når de tok sine bachelor- og mastergrader, men det føltes sårt å, som du sier, stå på stedet hvil.

Til slutt tok jeg opp fagene jeg manglet for å få generell studiekompetanse ved siden av jobb over to år, og begynte i år å studere juss. Så det er ikke for seint å gå tilbake til skolebenken for deg! Med flinke lærere og egeninnsats er det fullt oppnåelig å klare det! Om du ikke ønsker å studere på universitet/høyskole, kan du jo undersøke hvilke muligheter du har til å ta fagbrev i butikkfag eller som barne- og ungdomsarbeider, om du trivdes med å jobbe med disse tingene.

[Roo]

Så lenge du har yrkesfag, så kan du jo ta fagbrev? Og vips, så får du en fin, fast jobb Ellers, så er det jo mange muligheter innenfor private skoler, som ikke krever studiekompetanse

Takk for tips! Jeg ønsker ikke å ta fagbrev fordi jeg ikke har noen interesse av fagene jeg tok/yrkene dette fører til.

Har du tips til nettside over privatskoler i Oslo?

[Roo]

Tusen takk for alle svar. "Godt" å høre at andre er i samme situasjon og at det ikke ser helt håpløst ut.

Jeg har jobbet såpass mye i barnehage/sykehjem at jeg vet at dette ikke er en fremtid for meg.

Mine interesser er mer kreativt- tegning, form og farge, foto osv. Trives godt når jeg jobber med mennesker, men ikke den pleie-biten. Synes også det ser spennende ut med hudpleie/make-up, feks i teater/tv.

Mye av grunnen til at jeg synes det er kjedelig å ikke ha studert er at jeg er redd fordi jeg ikke har noe å falle tilbake på om jeg skulle bli arbeidsledig.

[challenger]

Du er ikke alene:)

Jeg har også valgt å ikke ta høyere utdanning(har fullført generell studiekompetanse). Dette er av flere grunner; jeg har for det første ikke peiling på hva jeg skulle ha gått, for det andre så føler jeg meg ferdig med skolebenken. Jeg har heller ikke råd til å gå på skole.

Dessuten så trenger ikke drømmejobben min utdanning så da ser jeg ikke poenget med å rote bort 3år på skole når jeg heller kan tjene penger(mens de sitter igjen med studielån i mange år). Folk ser kansje ned på meg av den grunn, men dem om det! Hvis jeg stortrives i en jobb som kansje ikke er så godt betalt skal da andre la vær å bry seg om det. Det er mitt valg.

Føler jeg er den eneste som har valgt dette, for alle "må" studere og få en bra jobb med skyhøy lønn!

[Gjest Mahareth]

Du er langtifra den eneste, jeg er i samme situasjon bortsett fra at jeg ikke har venner som har tatt høyere utdannelse heller.

Jeg har ikke studert pga at jeg mistet fullstendig skolemotivasjonen da jeg som 18-åring innså at jeg ikke kunne få noen hjelp fra mine foreldre og ble avhengig av en deltidsjobb ved siden av vgs for å ha råd til å spise. Jeg maktet ikke å jobbe som jeg gjorde (kvelder frem til midnatt) og gå på skolen dagen etter, og kombinert med en psyke som ikke alltid vil samarbeide så ble det til at jeg kuttet skolen og beholdt jobben.

I ettertid har jeg angret mye, men jeg ser ikke hvordan jeg kunne gjort det på noen annen måte. Bosted, mat, klær og busskort var viktigere enn skolen, enkelt og greit.

Jeg visste heller aldri hva jeg skulle bli.

Nå vet jeg hva jeg ville studert, og vet omtrent hvilke jobber jeg kunne tenke meg etter endt utdannelse. Problemet er bare at jeg ikke har fått tilbake noen skolemotivasjon, og føler ikke at vi har råd til å miste 10.000 i måneden. Med en liten på vei så blir ikke den situasjonen enklere heller.

Så, det jeg jobber med i dag er dagligvare. Det er en liten butikk der jeg er en del av ledergruppa, jeg har ansvar for flere vareområder. Jobben er grei den, men den betaler ikke så godt og jeg må jobbe noen kvelder samt annen hver lørdag.

Personlig kunne jeg ikke jobbet i barnehage eller i helsevesenet, så da er butikk eneste reelle alternativet. Spørs om jeg ikke blir der i ganske lang tid...

[Roo]

Jeg var uten studiekompetanse til jeg var 26, så kjenner meg igjen i det du skriver.

Syntes det var ubehagelig å svare når folk spurte hva jeg dreiv med, og trivdes hverken med jobben (lite utfordringer, hver dag lik den forrige) eller minstelønna. Slutta på vgs etter 1,5 år pga depresjoner og angst, og innbilte meg i mange år at jeg ikke var flink eller intelligent nok til å fullføre. Var selvfølgelig glad på venners vegne når de tok sine bachelor- og mastergrader, men det føltes sårt å, som du sier, stå på stedet hvil.

Til slutt tok jeg opp fagene jeg manglet for å få generell studiekompetanse ved siden av jobb over to år, og begynte i år å studere juss. Så det er ikke for seint å gå tilbake til skolebenken for deg! Med flinke lærere og egeninnsats er det fullt oppnåelig å klare det! Om du ikke ønsker å studere på universitet/høyskole, kan du jo undersøke hvilke muligheter du har til å ta fagbrev i butikkfag eller som barne- og ungdomsarbeider, om du trivdes med å jobbe med disse tingene.

Så flott, dette står det respekt av!

Jeg har også en viss grad av angst med meg hele tiden, men fungerer heldigvis som normalt igjen nå. Så godt som iallefall.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. "Godt" å høre at andre er i samme situasjon og at det ikke ser helt håpløst ut.

Jeg har jobbet såpass mye i barnehage/sykehjem at jeg vet at dette ikke er en fremtid for meg.

Mine interesser er mer kreativt- tegning, form og farge, foto osv. Trives godt når jeg jobber med mennesker, men ikke den pleie-biten. Synes også det ser spennende ut med hudpleie/make-up, feks i teater/tv.

Mye av grunnen til at jeg synes det er kjedelig å ikke ha studert er at jeg er redd fordi jeg ikke har noe å falle tilbake på om jeg skulle bli arbeidsledig.

Når man har fylt 25 år, har man rett på videregående opplæring, altså plass på en videregående skole, så du kan jo søke på tegning, form og farge-linja? Sikkert litt kjipt å gå på skole sammen med folk som er ca. ti år yngre, men det er mange som tar vgs i voksen alder, og det er jo bare for noen få år.

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen utdanning og også bare yrkesfag på skolen. Jeg er bare 20, så har enda god tid på å finne ut hva jeg vil, men akkurat nå har jeg null peiling. Ingen motivasjon til å gå skole. Det er tøft, men man må vel bare hoppe i det.

[AnonymBruker]

Når man har fylt 25 år, har man rett på videregående opplæring, altså plass på en videregående skole, så du kan jo søke på tegning, form og farge-linja? Sikkert litt kjipt å gå på skole sammen med folk som er ca. ti år yngre, men det er mange som tar vgs i voksen alder, og det er jo bare for noen få år.

Tror dette bare gjelder om man ikke har fullført en vgs-utdanning fra før, så om TS har yrkesfag er det ikke sikkert hun har rett på dette. Vil anbefale å undersøke om noen skoler i nærheten har såkalt voksenopplæring, mange vg-skoler underviser voksne på kveldstid. Da får man gjerne status som elev, omtrent på samme linje som "vanlige" elever, og får billig/gratis undervisning.

[Roo]

Når man har fylt 25 år, har man rett på videregående opplæring, altså plass på en videregående skole, så du kan jo søke på tegning, form og farge-linja? Sikkert litt kjipt å gå på skole sammen med folk som er ca. ti år yngre, men det er mange som tar vgs i voksen alder, og det er jo bare for noen få år.

Det er jeg klar over. Har allerede gått et år på voksenopplæringen. Det var tøft, folk som ikke snakker norsk og ellers "gamle" folk. Nå føler jeg meg veldig generaliserende, men det var faktisk temmelig kjipt. Ble ikke noe miljø der.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ta siste året på skole, du kan ta fagene som privatist. Det gjorde jeg, og jeg slet som deg med matte. Første gangen jeg tok matte eksamen tok jeg den i reform 94. Neste gang var dette utgått og jeg måtte ta det i kunnskapsløftet. Var det beste som kunne hendt! Siden man får ha med matteboka inn på eksamen Uten det hadde jeg aldri klart det, fikk bare 2, men kom meg inn på høgskole. Jeg hadde aldri særlig gode karakterer på ungdomsskole/vgs, men som privatist fikk jeg bedre karakterer enn jeg hadde fått før i enkelte fag. Så det trenger ikke være vanskelig. Jeg leste heller ikke mye. Tok fagene over 2 år mens jeg jobbet.

Du sier du ikke har utdanning, kun yrkesfaglig. Det er da utdannelse det Alle trenger ikke være ingeniører

[Gjest D_flatmajor]

Har du sjekka muligheten for å bli realkompetansevurdert? Samordna opptak

Sitat: Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom lønna eller ulønna arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annan måte.

Flere undersøkelser angående studierettigheter for voksne viser at de som faktisk har disse rettighetene er de som oftest ikke er klar over rettighetene/mulighetene.

Realkompetansevurdering innebærer ikke nødvendigvis at man slipper unna hele fag, men man kan få fritak fra deler. Det praktiseres også svært ulikt fra lærested til lærested.

Dette er en måte å anerkjenne erfaringen mange voksne har fra arbeid- og hverdagsliv. For det er mange måter å skaffe seg kunnskap og ferdigheter på, og det er ingen som kan si at din måte er mindre verdt enn den måten en ordinær student har gjort det på.

Lykke til.

[HopelessFear]

Jeg er 19, men på grunn av sykdom så har jeg ikke fått godkjent første året på VGS. Jeg har prøvd å gå på VGS hvert år etter at jeg begynte, men har ikke greid noen av dem. Dette året kom jeg ikke inn, fordi jeg må ha spesiell oppfølging og støtte. Derfor fikk jeg ikke skoleplass, og jeg kommer heller ikke til å få det i nærmeste framtid.

[Roo]

Har du sjekka muligheten for å bli realkompetansevurdert? Samordna opptak

Sitat: Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom lønna eller ulønna arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annan måte.

Flere undersøkelser angående studierettigheter for voksne viser at de som faktisk har disse rettighetene er de som oftest ikke er klar over rettighetene/mulighetene.

Realkompetansevurdering innebærer ikke nødvendigvis at man slipper unna hele fag, men man kan få fritak fra deler. Det praktiseres også svært ulikt fra lærested til lærested.

Dette er en måte å anerkjenne erfaringen mange voksne har fra arbeid- og hverdagsliv. For det er mange måter å skaffe seg kunnskap og ferdigheter på, og det er ingen som kan si at din måte er mindre verdt enn den måten en ordinær student har gjort det på.

Lykke til.

Mhm, dette vet jeg. Og takk for tips!

Jeg skal sjekke det ut dersom jeg finner noe jeg kunne tenke meg å studere.