Glitterchick

[Gjest lekebøll]

I dag skal jeg faktisk være flink og avspore i en egen tråd...

Jeg har klippet ut innlegget ditt under tarot-tråden, håper det er OK.

For det første: nei, jeg siktet ikke spesielt til deg, men du faller kanskje under den gruppen som jeg siktet til.

Når det er snakk om å ha kjennskap til hva man prater om - dersom du faktisk har det, så trenger du jo heller ikke å ta til deg den kritikken.

Om du har god nok kjennskap kommer selvsagt an på hva slags bøker du har lest, og på din forståelse, men det har jeg ingen planer om å gå inn på (slapp av ).

Synes forøvrig det er veldig positivt at du leser kritisk litteratur i tillegg til rene "fakta" - det samme liker jeg å gjøre, for å oppnå balanse.

Kildeanalyse er også en fin ting, og det er jo derfor det blir så useriøst å diskutere eks. astrologi med de som går inn i diskusjonen på grunnlag av hva som står i VGs horoskoper.

Etterhvert har jeg også, pga bevisbyrden, ikke funnet ut at det finnes spesielt mye "overnaturlig" i verden, selv om vi per i dag ikke skjønner hvordan alt funker. For meg er også religion overnaturlig. Og legg merke til, jeg sier for meg.

Ja, det er helt i orden at du går ut i fra dette, så klart.

Du har tydeligvis hengt deg opp i min (eller andres) kommentar om at det er mer behagelig å tro, og tro det eller ei, det var faktisk ikke ment som en kritikk av dem som tror.

Ja, den henger jeg meg opp i.

Jeg er enig i at dette gjelder enkelte, men langt i fra alle. Og det har jeg lyst til å presisere.

Tro er veldig personlig, og sier mye om et menneske - dermed så liker jeg dårlig å bli fremstilt som en person som gjør seg selv avhengig av noe "innbilt" for å klare å takle livets utfordringer.

Det er slik jeg oppfatter dette utsagnet.

Og det må jeg protestere på.

Er det dette du mener, forresten?

Hadde vært litt interessant å vite - om konklusjonen er at vi "trenger" det - at det er derfor vi tror.

Jeg tror fordi jeg ikke har noe alternativ.

Det jeg mener er at jeg ønsker f. eks. heller ikke å dø, det er ingenting jeg vil mer enn at livet skal fortsette i en annen dimensjon eller på ett annet vis etter at jeg er død, men jeg greider desverre ikke overbevise meg selv om at det er slik. Men jeg hadde selvfølgelig funnet det mye mer behagelig å tro på en gud som tok vare på meg og ga meg ett videre liv etter døden.

Ja - og siden du tenker slik, mener du at de som faktisk tror, tar en lettvint løsning fordi det faktisk ER behagelig å ha en støtte?

Jeg spør, altså. Konstaterer ikke akkurat nå. :blunke:

Jeg hadde hatt min tro selv om jeg hadde vært dømt til helvete.

Jeg tror fordi det er det jeg føler er riktig. Det er, som sagt, i mine øyne ingen alternativer - å tro at det ikke finnes noe høyere enn oss selv, virker fullstendig vanvittig for meg.

Min tro går forøvrig ikke ut på at "Gud passer på meg".

Det er også Kraften som "har skyld i" død, - Gud/Kraften/Energien er det samme som skjebnen i mine øyne.

Dermed er det ikke noe snillisme ute og vandrer - det er bare livsløpet som er slik.

Og når det kommer til å nekte andre enn meg selv å tro på noe, det gjør jeg faktisk aldri. Det er helt OK for meg at folk tror, men det var faktisk du som i en annen tråd til meg sa at du kunne faktisk ikke skjønne at jeg kunne la vær å tro, siden jeg ikke kunne forklare Big Bang? Hvem nekter her, spør jeg?

Fint om du siterer meg på den første setningen din, skjønner ikke hva du mener.

Når det gjelder at jeg "ikke kan skjønne at du kan la vær å tro, siden du ikke kan forklare Big Bang", så betyr det nettopp det...

Jeg skjønner ikke tankegangen.

Men du må gjerne forklare da, det hadde vært supert.

Og når det kommer til å være sneversynt, er det ikke egentlig like sneversynt å IKKE være åpen for at det ikke finnes noe overnaturlig, like sneversynt som det omvendte?

Jeg kan ikke være åpen for at det ikke finnes noe "overnaturlig" (som du kaller det - hva legger du i det egentlig?), jeg har jo merket det selv, på kroppen, at det er slik.

Ellers går jeg ikke rundt og synes at alle som ikke tror er sneversynte - for all del.

Men i en diskusjon rundt tro, så kommer jo slike utsagn frem - uten at jeg dømmer andre nord og ned av den grunn.

Og tilbake til Tarot... Spørsmålet ditt var vel om det funker, og som jeg tidligere har sagt, jeg tror ikke det. Jeg tror man kan utvikle evner til å "lese" mennesker bedre enn andre, men jeg tror ikke kortene har noen ting med saken å gjøre.

Men du?

Hvorfor skille på naturlig/overnaturlig?

Å utvikle seg til å lese mennesker godt, det går da ut på å ha god intuisjon?

For meg flyter slikt ut i hverandre, men det er jo ikke så greit når man konsekvent skiller mellom "vanlig" og "alternativt".

Jeg tror absolutt at de som spår i tarot har godt utviklede evner, og det tror du også.

Hva er forskjellen?

Men jeg tror fremdeles det kun kommer an på at den personen som legger kortene er en god menneskekjenner og vet å trykke på de riktige knappene, ikke på grunn av kortene.

Jeg tror heller ikke det er kortene som "spår".

Kortene er et verktøy...

Som symboliserer ulike stemninger/følelser/tilstander.

Det er jo mennesket i seg selv som "føler" seg frem til riktig kort.

Slik tenker jeg i alle fall... Men det er kanskje ikke det andre mener.

De som har greie på tarot mener kanskje at det er "kortene som finner deg"?

Vel, denne siste er jo ikke mye representativ for en bestemt retning, siden jeg har min egen oppfatning her.

Dette ble sikkert ganske rotete også, men hadde lyst til å gi deg et svar.

:smile:

[Glitterchick]

Lekebøll,

Først takk for at du flyttet denne diskusjonen til riktig sted, tenkte på det etter at jeg postet at den egentlig heller burde være her.

Og takk for at du ikke flyr i taket, men faktisk svarer seriøst, jeg skal gjøre mitt beste for å gjøre det samme!

Jeg tror fordi jeg ikke har noe alternativ.

Ja - og siden du tenker slik, mener du at de som faktisk tror, tar en lettvint løsning fordi det faktisk ER behagelig å ha en støtte?

Jeg mener ikke at det er en lettvint løsning, det er litt vanskelig å forklare, men jeg prøver så godt jeg kan: Dvs. har man en tro på at man er en god kristen og er tilgitt for alle sine synder og derfor havner i Himmelen (for å gjøre dette fryktelig forenklet) så er jo det en mer behagelig tanke enn å bare dø, alt blir svart og kroppen råtner? Ikke fullt så behagelig tanke. Men jeg mener ikke at det er vanskeligere å ikke tro, og dermed mer martyrisk, hvis man kan kalle det det. Helt ærlig så syns jeg folk skal få lov til å tro hva de vil, men være åpen for diskusjon. Det er egentlig jeg også, selv om det kanskje ikke alltid virker slik...

Akkurat som at for deg så er Gud en del av livsløpet, så er han for meg ikke det.

Ang. nekting av å tro på ting, her er sitater:

Fra tråd om Tarot:

Det var kanskje et lite spark til de som nekter å godta at andre har ulike opplevelser av ting enn dem selv.

Fra tråd om Bibelen og Dinosaurer:

Kan du forklare meg hvordan the Big Bang ble satt i gang, dersom du tror på det?

Hvordan tror du alt startet?

Dersom du ikke har et konkret svar, ser jeg ikke helt hvordan det er mulig å være ateist, uten å nekte å tenke på det i det hele tatt, da.

Hvis du ser på disse to sitatene fra deg syns jeg de er ganske motstridene. Du kan ikke skjønne at jeg kan være ateist hvis jeg ikke har en forklaring på Big Bang, men i det andre sitatet stikker du til dem som nekter å godta at andre har andre opplevelser en dem selv. I sitatet ditt ang. Big Bang nekter du å godta at jeg kan være ateist når jeg ikke kan forklare Big Bang.

Men la oss nå ikke la dette bli en diskusjon hvor vi finner motsridende sitater fra hverandre, er sikker på at jeg har noen av dem også.

Ang. Big Bang, så finnes det forklaringer på den, men jeg er hverken fysiker, kjemiker eller astronom, så jeg personlig har ikke forklaringen. Men jeg tror mye heller på at det er en ganske grei, naturlig forklaring, akkurat som vi etterhvert har fått forklaringen på andre naturfenomener man før så på som gudenes verk.

Akkurat som du ikke kan være åpen for at det ikke finnes noe "overnaturlig" fordi du mener å ha opplevd det, så kan ikke jeg være åpen for det, fordi jeg ikke har opplevd noe slikt. Og jeg tror det ligger naturlige forklaringer bak andres slike opplevelser.

Hva legger jeg i overnaturlig, tja; troen på at ting vi ikke kan forklare står det spøkelser, guder, mystiske evner bak. Ca noe slikt.

Å utvikle seg til å lese mennesker godt, det går da ut på å ha god intuisjon?

Kommer litt an på hva man legger i ordet intuisjon, men ja, man kan si at det går ut på det. Jeg mener at den som spår på hvilken som helst måte, og er flinke til det er flinke til å lese mennesker. Med det mener jeg ikke at de leser tanker eller noe sånt, men er flinkere til å legge merke til til små reaksjoner fra den som blir spådd, er flink til å legge ut "fiskesnører" og dra dem inn uten at den som blir lest egentlig skjønner at man kommer med mye av infoen selv.

Med det slutter jeg av for i kveld, men takker for diskusjonen, det er jo faktisk ganske givende! Og jeg blir ikke fornærmet over kommentarer og "stikk". Som jeg sa i en annen tråd, jeg har ikke sansen for diskusjoner som bare går ut på å hause opp hvor enige man er og sable ned dem som evt. ytrer noe annet.

God kveld!

[Gjest lekebøll]

Hehe... Kom på at jeg ikke hadde fulgt opp denne tråden, da jeg så nicket ditt i en annen tråd.

Kommenterer ikke alt, det er greit å være uenige. :blunke:

Hvis du ser på disse to sitatene fra deg syns jeg de er ganske motstridene. Du kan ikke skjønne at jeg kan være ateist hvis jeg ikke har en forklaring på Big Bang' date=' men i det andre sitatet stikker du til dem som nekter å godta at andre har andre opplevelser en dem selv. I sitatet ditt ang. Big Bang nekter du å godta at jeg kan være ateist når jeg ikke kan forklare Big Bang.[/quote']

Ang. en opplevelse, har jeg forklart (prøvd ihvertfall) ovenfor.

Når det gjelder Big Bang, så betyr det at jeg ikke skjønner, nettopp at jeg ikke skjønner.

Jeg skjønner ikke hvordan du tenker, og lurer veldig på det.

Jeg nekter ikke å godta at du er ateist - andres personlige tro bryr meg ikke spesielt mye generelt - men jeg stiller spørsmål til hvordan du kan være uten noen slags tro (eventuelt i alle fall tvile), siden du faktisk ikke kan forklare et fenomen.

Hvor kommer det fra da?

Som ateist må du jo vite.

En agnostike tviler. Hadde du kalt deg agnostiker ville jeg altså ikke hatt problemer med å forstå at du innrømmet å ikke vite 100%, men en ateist er jo sikker på at h*n ikke tror på noe.

Det er forsåvidt også en tro, by the way. Men nok om det.

Dette synes jeg er litt interessant.

Her tror du jo.

Du "regner med" at andre mennesker har forklaringen for deg, fordi du regner med at de kan det de driver med. Det vet du jo ikke.

Det er jo det samme som å sette sin lit til astrologi, for eksempel.

Du vet ikke, men baserer deg på ting du har opplevd - nemlig at det virker logisk og fungerer.

Det skjønner jeg.

Men du åpner ikke for muligheten til at andre kan ha opplevd ting du ikke har, heller?

Du setter jo din lit til fysikere, f.eks. - dette er også opplevelser som du ikke selv har deltatt i.

Jepp... Ting vi ikke kan forklare.

Har du noen tanker om hvorfor vi ikke kan forklare det?

Kan det være noe vi ikke vet?

Jeg tror (legg merke til: tror) du er litt redd for ordbruk her, jeg.

Akkurat som jeg hadde totalangst for å bruke ordet "Gud" om Kraften jeg tror på.

Fordi jeg forbandt "Gud" med den kristne religionen, som jeg ikke føler meg komfortabel med.

"Å lese tanker" høres kanskje litt "jalla" ut.

Men jeg mener det betyr at du er en god menneskekjenner, blant annet. Å legge merke til små reaksjoner kan kanskje være å ha god intuisjon?

Det er liksom ikke så farlig hva slags ord vi bruker, men det er litt synd om ord skal lage en diger kløft mellom to ikke så veldig ulike synspunkter.

I lige måde. :smile:

Det blir jo ofte litt sårt og personlige dette her med tro - men jeg spør i alle fall bare fordi jeg lurer - oppriktig - og ikke for å "ta" noen.

[Glitterchick]

Hei igjen!

Ang. det å tro og å vite. Selvfølgelig kan jeg ikke vite med absolutt 100 % sikkerhet at det ikke finnes noen gud, spøkelser osv. Men utifra mine egne erfaringer, framlagte bevis og hva jeg har lest så har jeg funnet ut at jeg ikke tror at det finnes. Og det betyr ikke at jeg tviler, skjønner du hva jeg mener?

Jeg kan fint godta at andre har opplevelser av ting jeg ikke har, og også at de tolker dem forskjellig. Men jeg kan fremdeles ikke tro på at noen har opplevd spøkelser. Rett og slett fordi jeg ikke tror på dem. Spøkelsene altså. Men jeg kan godt tro på mennesker som tror at de har opplevde det. Litt komplisert det der, men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Det finnes mange fenomener jeg ikke kan forklare, rett og slett fordi jeg ikke har utdannelse eller intelligens nok til det. Men det betyr jo ikke at det er noe overnaturlig ved det hele.

Ta for eksempel det å kjøre bil. Jeg kjører ikke bil, har ikke lappen og har ikke satt meg inn i hvordan en motor fungerer. Men allikevel vet jeg at det ikke er en mystisk kraft som driver bilen fremover.

Det finnes også fenomener som ingen kan forklare, men jeg mener fremdeles det ligger naturlige forklaringer bak, rett og slett fordi historiens gang beviser dette. Mange ting man trodde i gamle dager har man nå funnet forklaringer på.