Ennå en usikker student

[Fandenivoldsk]

Her kommer ennå et innlegg fra en fortvilet student!

Jeg studerer for tiden Språk og interkulturell kommunikasjon, er bare på førstesemesteret (altså ex.phil og ex.fac) men har allerede begynt å lure på hva jeg egentlig driver med. Jeg er 21 år, og falt litt i den typiske "HERREGUD jeg er så gammel, jeg må studere NÅ!!!!!!"-fella i vår, og søkte derfor studier.. jeg valgte jo et studie jeg syntes hørtes interessant ut, men må innrømme at jeg ikke egentlig visste hva jeg gikk til.

Vel. Det har skjedd mye denne høsten, og uten å skrive for mye sliter jeg en del, både med tanker runt studiene og personlig. Jeg aner ikke om dette studiet er rett for meg, jeg har jo egentlig ikke peiling på hva jeg vil! Var dumt av meg å starte når jeg er såpass usikker, men nå er jeg her, så nå er spørsmålet hva jeg skal gjøre videre. Jeg har bestemt meg for å fullføre første studieår iallefall, for å få poengene og slippe kluss med lånekassen. Så har jeg noen alternativer:

1. Fortsette på studiet, hvis det utover våren viser seg å være kjempekult og akkurat det jeg håpet på. Det kan jo skje.

2. Fortsette på studiet, fordi jeg føler meg eldgammel allerede.. herregud, jeg er 21 år. Men den tanken "du kunne vært på TREDJEåret i en bachelorgrad nå, tenk på det du" svirrer i hodet mitt hele tiden..

3. Slutte på studiet, flytte til hjemtraktene og jobbe og reise et år. Min store lidenskap er å reise, så jeg kunne egentlig tenkt meg å bruke et år på å jobbe, reise og "finne meg sjæl". Da vil jeg være 23 år når jeg starter igjen.. og det får meg til å føle meg som en taper.

4. Ta permisjon fra studiet, og følge planen over. Men hva skjer da hvis jeg evt. finner ut at jeg vil starte et annet studium likevel, høsten 2013? Kan jeg bare si fra meg studieplassen, eller er jeg "bundet" på noen måte?

Vet ikke egentlig hva jeg vil med dette innlegget, vil egentlig bare få ut tankene et sted det er jaggu vanskelig, dette med å studere. Jeg vil gjøre noe jeg liker, men jeg vil ikke "utdanne meg til arbeidsledighet". Jeg vil fullføre, men jeg vet ikke om jeg klarer. Ikke nå, iallefall. Jeg vil reise, men er redd for å bli sett på som en idiot hvis jeg ikke snart "tar meg sammen" og får en utdanning i boks.. eh.

Og jeg er klar over at jeg tar sorgene på forskudd her, kan jo hende jeg trives med studiet etterhvert, men jeg er flink sånn. Tenker alltid langt framover i tid

Hvis noen orket å lese dette, takk! Og har dere noen tanker dere vil dele, så tusen takk

[aluminium]

Jeg er også 21 og er snart ferdig med en bachelor på BI. Jeg hadde litt de samme tankene som deg da jeg startet; hva er det jeg driver med egentlig? Hvorfor i alle dager studerer jeg dette? Jeg bestemte meg for å holde ut og se om det ble bedre. Min egen erfaring, og som mange andre sikkert også kan skrive under på, det/de første semesterne er kjedeligst. Litt av grunnen er at man må få på plass basisen for å kunne studere videre og ta fatt på de interessante greiene. Det er iallefall min mening; hold ut...

[Gjest Wolfmoon]

Synes det høres ut som en god plan å fullføre første år, se hva studiet egentlig går ut på (det vet man ikke hvis du nå bare tar ex.phil/fac) for så å revurdere hva du gjør videre. Du kan selvfølgelig slutte nå til jul med bare ex.phil/fac som kan brukes videre senere uten konsekvenser fra lånekassen, men da vet du jo egentlig ikke hva slags studie du har begynt på!

Ellers går det helt fint å realisere drømmen om å reise senere også altså. Jeg har nettopp reist på en tur i 8 måneder helt uten økonomiske bekymringer, siden jeg hadde jobbet med noe jeg var utdannet innen i et år for å spare. Mye enklere å spare opp til reiser sånn

Ps: Du kan forresten bare slutte å tenke på at du er blitt for gammel til å studere. Studenter finnes i alle aldre, og jeg studerer litt fortsatt jeg, snart 4 år etter fullført bachelor

Endret 13. november 2011 av Wolfmoon

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal velge alternativ tre hvis det er det du ønsker aller mest. Det å reise gir så utrolig mange fine minner, og man møter så fantastisk flotte mennesker på veien. Mange mener at man bør vente til man er ferdigstudert med å reise noe særlig, men for meg var det noe jeg trengte å få ut av systemet før jeg satte meg ned med studier, og jeg kan love deg at det var verdt det. Jeg har vært ute og reist i et halvt år, og jeg har brukt noen år på å jobbe som butikksjef, før jeg endelig bestemte meg for å sette meg på skolebenken. Da var jeg 24, og jeg kjenner igjen tankene dine om at "nå kunne jeg vært ferdig med en mastergrad". Jeg innrømmer gjerne at det stresser meg iblant, men man må ikke la sånne tanker ta overhånd.

Vi er altfor opptatte av å ha det perfekte livet, følge alt av "sosiale regler" og være vellykkede. Man skal rekke så mye nå om dagen, og aller helst være ferdig etablert med mann, barn, høy utdannelse og eget hus den dagen man blir 25. Ikke alle passer inn i et sånt liv den dagen de blir 25, og for min egen del prøver jeg å fokusere på å være fornøyd med de valgene jeg tar og hvor jeg er i livet akkurat nå. Det viktigste er å være fornøyd akkurat nå. Selvfølgelig skal man lide litt på vei mot et mål (les: kjedelige eksamenstider), men jeg synes det er så viktig å fokusere på å trives med livet akkurat nå - ikke hele tiden leve med tanken at "jeg har valgt feil, men om fire år får jeg en god jobb, og da blir sikkert alt veldig bra igjen". Du er bare 21. Jeg har ikke tro på at noen vil se på deg som en idiot som må ta seg sammen snart. Langt ifra. Vil du slutte, reise litt og begynne på noe nytt - kjenn litt på det, og hopp i det hvis det er det du virkelig vil. Hvis du egentlig synes studiet er greit og vil fullføre - ta permisjon, jobb og reis.

Det er viktig å leve livet mens man har det, og bruke litt mer energi på å være fornøyd med det man har enn å tenke på alt man ikke har. Har du ikke en bachelorgrad tre år etter videregående, så har du ikke det, men du har mest sannsynlig mange andre erfaringer å ta med deg videre. Lykke til :-)

[Fandenivoldsk]

Tusen takk for svar!

Jeg kommer garantert til å fullføre første studieår, det er jeg sikker på. Det hadde jo vært totalt bortkastet å bare slutte etter et halvår, uten å engang ha begynt med selve studiet

Må innrømme at jeg sliter litt med sånne "lev livet riktig"-tanker. Typ få utdanning, få jobb, få det NÅ. Tror de tankene ble forsterket av at jeg brukte fire år på videregående og i tillegg tok et friår i fjor (hvorav halvparten ble tilbragt i Canada, noe som var fantastisk, og som gav meg blod på tann angående å reise). Jeg kjenner MANGE som er på min alder, og eldre, som ikke er ferdig å studere, ikke har begynt å studere, noen vil ikke studere ennå. Og jeg tenker ikke noe dårlig om dem, men er veldig god til å tenke dårlig om meg selv, hehe.

Igjen takk for svar, og særlig svar 3 fra AnonymBruker var oppløftende. Og det sier jo litt om hva jeg egentlig vil, tror jeg - reise. Er som sagt bare disse flink pike-tankene som forstyrrer.

[Gjest Wolfmoon]

Hvis du finner ut at du liker studiet og vil fortsette, kan du jo også se på muligheten for å studere deler i utlandet. Så får du kombinert studie med det du vil

[Fandenivoldsk]

Ja, utveksling er mulig, så blir det til at jeg fortsetter, så er jeg garantert et annet sted enn Norge i 4. semester

[Gjest Daenerys]

Fullfør første år, å ha exphil og exfac dreper hele studielysten spør du meg. Ha noen fag med det du egentlig skal studere før du bestemmer deg

Og du, 21 er ingen alder for å ha panikk. Kjenner flere som startet å studere når de var 25-27, og de hadde ikke panikk en gang

[Fandenivoldsk]

Ja, det er ikke akkurat superinteressant ex.fac'en min er lingvistikk, og det skal jeg fortsette med til våren, på engelsk. Kan bli spennende, jeg er virkelig dårlig på det.. så er derfor jeg lurer på om å studere språk i tre år er det rette. Jeg fokuserte nok litt for mye på interkulturell kommunikasjon da jeg søkte, er en skikkelig kulturnerd

[Gjest Daenerys]

Hopp over på sosialantropologi da Der er det kultur!

[Fandenivoldsk]

Hopp over på sosialantropologi da Der er det kultur!

Jeg har tenkt på det, men det er det der med jobbmuligheter osv. Hører ikke så mye positivt om sosialantropologi på det området der er det igjen, dragningen mellom å gjøre noe jeg liker og det å være mer sikker på å få en relevant jobb. Men det er til vurdering, absolutt!

[Gjest Daenerys]

Det er vel som med andre utdanninger hva du selv gjør det til Det viktigste er å studere noe man liker og trives godt med, og er du veldig heldig, finner du noe du ikke har lyst til å slutte med

Jeg har tro på at om man trives med det man holder på med, er det lettere å få en god jobb en om man bare "henger med". Uansett hva det skulle være

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke akkurat superinteressant ex.fac'en min er lingvistikk, og det skal jeg fortsette med til våren, på engelsk. Kan bli spennende, jeg er virkelig dårlig på det.. så er derfor jeg lurer på om å studere språk i tre år er det rette. Jeg fokuserte nok litt for mye på interkulturell kommunikasjon da jeg søkte, er en skikkelig kulturnerd

Nå tok jeg en annen ex.fax-variant enn deg, men jeg har venninner som alltid har gjort det veldig bra på skolen og de sa at lingvistikken var tung. Ut ifra det de fortalte, høres det mye vanskeligereut enn min variant, men alle kom seg igjennom det til slutt:) Det går helt sikkert bra:)

[AnonymBruker]

Slapp av du er ikke alene. Jeg er 23 år og driver på andre året av en bachelorgrad, men vurderer å bytte igjen når dette året er ferdig

Men som andre sier, fullfør første året og så kan du gjøre det du egentlig har lyst til;) Da får du i det minste studiepoengene til neste gang du skal søke. Og exfac og exphil er noe dritt ja.

[otilie]

hva med å studere opplevelsesbasert reiseliv eller noe neste år?

http://www.uia.no/no/portaler/studietilbud/studier/opplevelsesbasert_reiseliv

elv har jeg til tider vært uikker på om mitt studie er det rette. Vi har akuratt blitt ferdig med en SVÆÆÆÆÆÆR oppgave, og jeg har blitt så frustret av den at jeg har kasta ting i veggen og nesten begynt å grine i klasserommet. Er det sånn jeg vil holde på med på skolen? Og i noen teoretiske emner føler jeg at jeg ikke heeeelt klarer å følge med.. OG vi ble kastet ut i praksis omtrent med en gang vi begynte på skolen...... veldig overveldende egentlig...

så du er ikke den eneste som er litt frustret... føler det er litt mye og uoppnåelig..... Men jeg vet jeg trives med det jeg studerer, og VIL lære!

Men det er aldri for sent å bytte studie heller ^^

Og det er mange som har begynt å studere når de er eldre enn deg. Jeg har et par i klassen som er 30+ og noen 45+

[Fandenivoldsk]

Det studiet så ikke dumt ut. Tror jeg må se nærmere på det. Takk for tips! (og da passer det jo bra at jeg vil bruke et år på å faktisk reise først.. kremt.. )

Er kjempebra du trives da, otilie tror alt blir lettere da, selv om det er vanskelig!

[Gjest Vampen]

Det du IKKE skal gjøre er å fortsette utelukkende fordi du tror du er gammel! For det er du ikke! Herregud, 21 år? Du ble jo født for en uke siden.

Endret 13. november 2011 av Vampen

[Fandenivoldsk]

Hehe, ja, ikke sant! :D prøver å innse det selv også. SELV om jeg begynner på nytt som 23-åring vil jeg jo være ferdig før jeg blir 30 (med mindre jeg tar flere feilvalg ) og skal jobbe i nesten 40 år. Få det inn, Fnisu!

[Gjest imli]

Du er 21! Eg er fem år eldre enn deg og har byrja med studier denne hausten. Eg føler meg ikkje gamal, er studentar i alle aldre (frå 19 og opp til godt over 40) på mitt studium i alle fall. Ikkje tenk så mykje på dette før du har sett kva neste semester inneber, er mitt råd.