Hvor gamle er KG-medlemmene?

[AnonymBruker]

Denne er mer detaljert og den gamle var gammel.

Nja, gammel og gammel fru Blom.

Kikket på den nå og den ble laget 25 mai. Siste svar var 13 november, altså for fire dager siden.

[AnonymBruker]

*dytt*

[AnonymBruker]

*dytt*

[Gjest Thessie!]

17

[AnonymBruker]

Haha! Ikke rart det er så mange "hjernedøde" debattanter her. Dere er virkelig unnskyld når så mange av dere er så totalt blottet for livserfaring som dere er. Er godt over 30 selv, og ble litt overrasket over at det ikke er flere på min alder og over. Forumet omdøpes herved til "Jenteguiden"

[Gjest imli]

Kunne krysse av for 26-30.

[Gjest Bomullsdott]

Haha! Ikke rart det er så mange "hjernedøde" debattanter her. Dere er virkelig unnskyld når så mange av dere er så totalt blottet for livserfaring som dere er. Er godt over 30 selv, og ble litt overrasket over at det ikke er flere på min alder og over. Forumet omdøpes herved til "Jenteguiden"

Alder trenger ikke ha noe med livserfaring å gjøre. En 18-åring kan ha opplevd mye mer motgang enn en på 35. Det er ikke slik at alle tenåringer er hjernedøde dukker uten evne til å reflektere over viktige spørsmål.

En 18-åring som har opplevd overgrep som barn, grov mobbing på ungdomsskolen, broren hennes tok selvmord, faren hennes er alkoholiker og hun sliter med angst og depresjon. Hun bekymrer seg for framtiden sin, og hvordan hun skal klare seg gjennom alt.

35-åringen har seilt seg gjennom livet uten spesielt mye motgang. Har kjæreste og gode venner. Ikke opplevd noe spesielt traumatisk. God utdannelse, og livet har egentlig vært ganske greit i det store og hele. Trygg familiesituasjon. Bekymrer seg om hun får råd til den dyre kjolen til julebordet med jobben. Greit, et tåredryppende brudd med mannen, det har hun hatt.

Hvem er mest moden?

[AnonymBruker]

Alder trenger ikke ha noe med livserfaring å gjøre. En 18-åring kan ha opplevd mye mer motgang enn en på 35. Det er ikke slik at alle tenåringer er hjernedøde dukker uten evne til å reflektere over viktige spørsmål.

En 18-åring som har opplevd overgrep som barn, grov mobbing på ungdomsskolen, broren hennes tok selvmord, faren hennes er alkoholiker og hun sliter med angst og depresjon. Hun bekymrer seg for framtiden sin, og hvordan hun skal klare seg gjennom alt.

35-åringen har seilt seg gjennom livet uten spesielt mye motgang. Har kjæreste og gode venner. Ikke opplevd noe spesielt traumatisk. God utdannelse, og livet har egentlig vært ganske greit i det store og hele. Trygg familiesituasjon. Bekymrer seg om hun får råd til den dyre kjolen til julebordet med jobben. Greit, et tåredryppende brudd med mannen, det har hun hatt.

Hvem er mest moden?

Hjernen er ikke ferdig utviklet før etter etparogtyve år. Selv om man har opplevd mye trenger ikke selvinnsikten å være spesielt godt utviklet. Den mest modne er den som har størst evne til å sette seg inn i andres situasjoner, se ting fra flere vinkler og være åpen for andre syn enn sitt eget.

Spesielt i forumene "samliv og relasjoner" og "seksualitet" er det åpenbart svært mange, meget usikre og lite livserfarne gutter og jenter som serverer bastante og hissige svar ut fra en nær total mangel på livserfaring. Det er litt slitsomt å måtte forholde seg til, for det åpner ikke akkurat for konstruktiv debatt når trådene spammes ned av disse. De fornuftige innleggene drukner i alt det bastante og naive besserwisservissvasset.

"Jo mindre de vet, jo mer sikre er de i sin viten"

[Gjest Raindrops]

Jeg synes det er mange på godt over 30 som oppfører seg akkurat like umodent og bastant som de som er yngere her inne, uten at jeg skal nevne navn.

[Gjesten]

Alder trenger ikke ha noe med livserfaring å gjøre. En 18-åring kan ha opplevd mye mer motgang enn en på 35. Det er ikke slik at alle tenåringer er hjernedøde dukker uten evne til å reflektere over viktige spørsmål.

En 18-åring som har opplevd overgrep som barn, grov mobbing på ungdomsskolen, broren hennes tok selvmord, faren hennes er alkoholiker og hun sliter med angst og depresjon. Hun bekymrer seg for framtiden sin, og hvordan hun skal klare seg gjennom alt.

35-åringen har seilt seg gjennom livet uten spesielt mye motgang. Har kjæreste og gode venner. Ikke opplevd noe spesielt traumatisk. God utdannelse, og livet har egentlig vært ganske greit i det store og hele. Trygg familiesituasjon. Bekymrer seg om hun får råd til den dyre kjolen til julebordet med jobben. Greit, et tåredryppende brudd med mannen, det har hun hatt.

Hvem er mest moden?

Jeg tror ikke nødvendigvis en 18-åring med masse livserfaring som du beskriver er mer moden enn en 30-åring. Tror ikke nødvendigvis en 30-åring er mer moden enn en 18-åring heller, men jeg tror ikke dybde og refleksjonsevne er direkte årsaksrelatert til mengde vonde ting opplevd. Min erfaring er at folk som har opplevd mye dritt i oppveksten, ikke blir fortere voksne enn andre. De blir fortere "voksne". De ligger lysår foran sine venner i modenhet når de er i tenårene, men i voksen alder (20-ish og utover) er ikke forskjellen så stor, utover at de som har opplevd mye vondt, ofte fremstår som veslvoksne fordi de alltid har fått høre at de er modne.

[Gjest Bomullsdott]

Jeg tror ikke nødvendigvis en 18-åring med masse livserfaring som du beskriver er mer moden enn en 30-åring. Tror ikke nødvendigvis en 30-åring er mer moden enn en 18-åring heller, men jeg tror ikke dybde og refleksjonsevne er direkte årsaksrelatert til mengde vonde ting opplevd. Min erfaring er at folk som har opplevd mye dritt i oppveksten, ikke blir fortere voksne enn andre. De blir fortere "voksne". De ligger lysår foran sine venner i modenhet når de er i tenårene, men i voksen alder (20-ish og utover) er ikke forskjellen så stor, utover at de som har opplevd mye vondt, ofte fremstår som veslvoksne fordi de alltid har fått høre at de er modne.

Modenhet har lite med alder å gjøre. Antall år du har levd gjør deg ikke automatisk mer voksen, det kommer an på hva disse årene har inneholdt. Jo, man får en større refleksjonsevne ved å oppleve motgang, fordi man lærer seg å se livet og mennesker på en helt annen måtte enn de som bare lever på rosa sukkerspinn og sminke. Dette er basic kunnskap innenfor psykologien.

Enig med deg at forskjellen gjerne jevner seg mer ut med årene. Men hva er egentlig livserfaring? Har man livserfaring bare fordi man har levd lenger, og ikke hva man har opplevd? Det heter jo tross alt livserfaring. Altså hva man har erfart i livet.

Det fins haugevis av umodne mennesker som har passert 30. Hjernen deres er jo likevel helt utviklet, rent biologisk sett?

[Gjesten]

Enig med deg at forskjellen gjerne jevner seg mer ut med årene. Men hva er egentlig livserfaring? Har man livserfaring bare fordi man har levd lenger, og ikke hva man har opplevd? Det heter jo tross alt livserfaring. Altså hva man har erfart i livet.

Det fins haugevis av umodne mennesker som har passert 30. Hjernen deres er jo likevel helt utviklet, rent biologisk sett?

De fleste får en del livserfaring med årene uansett, fordi de fleste ikke lever under en stein. Selvfølgelig hjelper motgang på, men det er derfor jeg sa at det ikke er direkte årsaksrelatert. Jeg har fått inntrykk av at mange mener at en 17-åring som har opplevd mye drit per def. er voksen. Og det stemmer bare ikke. Det skal mer til for å kunne defineres som voksen enn å ha opplevd vonde ting. Du skal ha voksne, intellektuelle samtaler, du skal ha en jobb, du skal møte på utfordringer og mestringer i vennskap, kjærlighet, arbeidslivet, studielivet osv.

Men det virker egentlig som vi er litt enige, siden du sier deg enig i at det jevner seg ut med tiden. Jeg tror hovedpoenget mitt er at en som har opplevd mye vondt vil være en moden person - sammenlignet med folk på sin egen alder. Men at du har opplevd rus, mishandling osv. som barn, betyr ikke at folk i 30-årene vil ha nytte av dine råd når de har problemer med barn og ektemann. Og det er vel kanskje nettopp derfor en del har reagert på alle de unge som har dukket opp på KG de siste månedene.

[Gjest Bomullsdott]

De fleste får en del livserfaring med årene uansett, fordi de fleste ikke lever under en stein. Selvfølgelig hjelper motgang på, men det er derfor jeg sa at det ikke er direkte årsaksrelatert. Jeg har fått inntrykk av at mange mener at en 17-åring som har opplevd mye drit per def. er voksen. Og det stemmer bare ikke. Det skal mer til for å kunne defineres som voksen enn å ha opplevd vonde ting. Du skal ha voksne, intellektuelle samtaler, du skal ha en jobb, du skal møte på utfordringer og mestringer i vennskap, kjærlighet, arbeidslivet, studielivet osv.

Men det virker egentlig som vi er litt enige, siden du sier deg enig i at det jevner seg ut med tiden. Jeg tror hovedpoenget mitt er at en som har opplevd mye vondt vil være en moden person - sammenlignet med folk på sin egen alder. Men at du har opplevd rus, mishandling osv. som barn, betyr ikke at folk i 30-årene vil ha nytte av dine råd når de har problemer med barn og ektemann. Og det er vel kanskje nettopp derfor en del har reagert på alle de unge som har dukket opp på KG de siste månedene.

Jeg er enig med deg. Men jeg tror det er forskjellig måter å være voksen/moden på. En 18-åring har kanskje mer livserfaring på enkelte områder, mens på andre områder er personen helt blank. Tror ikke det er slik at enten er man voksen, eller så er man det ikke.

Har du aldri opplevd psykiske problemer, vil du sikkert ha problemer med å sette deg skikkelig inn i situasjonen, selv om du er 40 år. Men man kan være meget moden på andre områder.

Det samme gjelder for en 18-åring. De færreste på den alderen har fast mann, utdannelse, jobb, barn og liknende.

Refleksjon kommer også av ledig tid, tror jeg. Jeg har sittet alene uten venner i 6 år, og når man er så mye alene, får man mye tid. Da tenker man veldig mye mer over livets store spørsmål. Den som tenker mye, er ofte reflektert. Framfor de som bare lever i nuet.

Jeg har alltid fått høre at jeg er voksen for alderen, fra ulike hold. Men jeg er selvsagt klar over at jeg sikkert ikke er mer moden enn en gjennomsnittlig 30-åring.

[Gjesten]

Jeg er enig med deg. Men jeg tror det er forskjellig måter å være voksen/moden på. En 18-åring har kanskje mer livserfaring på enkelte områder, mens på andre områder er personen helt blank. Tror ikke det er slik at enten er man voksen, eller så er man det ikke.

Har du aldri opplevd psykiske problemer, vil du sikkert ha problemer med å sette deg skikkelig inn i situasjonen, selv om du er 40 år. Men man kan være meget moden på andre områder.

Det samme gjelder for en 18-åring. De færreste på den alderen har fast mann, utdannelse, jobb, barn og liknende.

Dette er jeg enig i.

Refleksjon kommer også av ledig tid, tror jeg. Jeg har sittet alene uten venner i 6 år, og når man er så mye alene, får man mye tid. Da tenker man veldig mye mer over livets store spørsmål. Den som tenker mye, er ofte reflektert. Framfor de som bare lever i nuet.

Her er jeg bare enig og uenig. Har man ikke venner, mangler man mange viktige referansepunkter. Man har kanskje mye tid til å tenke, men hvis alt man vet om menneskelige relasjoner kommer fra amerikanske tenåringsserier, tror jeg ikke all tid i verden kan gjøre deg klokere. Akkurat som man må ha opplevd psykisk sykdom, må man ha opplevd vennskap og svik.

[Gjest Thessie!]

Den gjennomsnittlige 30-åringen vil nok være mer reflektert enn en 17-åring, men dere skal allikevel ikke undervurdere 17-åringen. Det finnes mange modne og reflekterte 17-åringer også.

[AnonymBruker]

Jeg er 17år. Og merker aldersforskjellen på meg selv og en 30åring veldig godt. Føler meg som et barn i forhold. Jeg jobber i praksis for går på yrkesutdanning og jeg føler meg mye yngre enn de som jobber der. De er 30 + . Vanskelig å forklare, men føler jeg bare blir et barn i forhold men samtidig ikke. Jeg jobber bra, og gjør det jeg skal men jeg merker det ellers.

[antibac]

Jeg er 21.

[Gjest Thessie!]

Jeg er 17år. Og merker aldersforskjellen på meg selv og en 30åring veldig godt. Føler meg som et barn i forhold. Jeg jobber i praksis for går på yrkesutdanning og jeg føler meg mye yngre enn de som jobber der. De er 30 + . Vanskelig å forklare, men føler jeg bare blir et barn i forhold men samtidig ikke. Jeg jobber bra, og gjør det jeg skal men jeg merker det ellers.

Altså det er jo forskjell på 17-åringer og 30-åringer på alle mulige måter. Er det fordi du føler at du ikke har samme evnen til å reflektere som dem eller er det rett og slett at dere ikke har de samme interessene?

Som sagt 30-åringer er vanligvis mer moden og har bedre evne til å reflektere enn 17-åringer. Men det virker som mange her undervurderer oss..

[AnonymBruker]

Altså det er jo forskjell på 17-åringer og 30-åringer på alle mulige måter. Er det fordi du føler at du ikke har samme evnen til å reflektere som dem eller er det rett og slett at dere ikke har de samme interessene?

Som sagt 30-åringer er vanligvis mer moden og har bedre evne til å reflektere enn 17-åringer. Men det virker som mange her undervurderer oss..

Føler meg bare som et barn iforhold. Vanskelig å forklare. De oppfører seg helt annerledes, sånn som foreldrene mine.

[AnonymBruker]

Haha! Ikke rart det er så mange "hjernedøde" debattanter her. Dere er virkelig unnskyld når så mange av dere er så totalt blottet for livserfaring som dere er. Er godt over 30 selv, og ble litt overrasket over at det ikke er flere på min alder og over. Forumet omdøpes herved til "Jenteguiden"

Siden du er godt over 30 selv, har du kanskje hørt om noe som heter representativt utvalg? Er det ett representativt utvalg som svarer i denne tråden?