Argumentere mot en 3-åring

[Zoë Castillo]

Det har gått opp for meg at all argumentasjon mot 3-åringen i huset innebærer trusler. Sitt ordentlig,ellers blir det ikke lørdagsgodteri. Bli me på badet,ellers blir det ikke lesing. Jenta vår er blid og glad, men har det feks med å gjemme seg/legge seg ned når vi skal noe. Jeg er litt lei av å høre mine egne trusler, føler jeg. Hun lystrer med en gang, og hun vet at vi mener alvor og gjennomfører trusselen, men det må da finnes bedre måter å komme seg gjennom dagen på? Føler vi er flinke til å forberede henne på det som skal skje, og la henne gjøre ting selv, så det er ikke der problemet ligger.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er trusler. Dere bare informerer om hva som skjer hvis hun ikke hører etter.

[Gjest Gjest]

Bruk konsekvenser, og ikke straff. Hvis man ikke sitter fint ved bordet, så må man gå bort og ikke blir fratatt godteri. Her bruker vi telle til 5. "alle må sitte fint ved bordet for at vi skal ha det hyggelig sammen. Hvis du ikke har sluttet å tøyse når jeg har telt til 5 så må du gå fra bordet." Det bruker funke på vår. Når det gjelder eksempelet med spising, må hun gå et annet sted slik at hun ikke forstyrrer oss andre som sitter fint og koser oss sammen.

[Gjest imli]

Bruk konsekvenser, og ikke straff. Hvis man ikke sitter fint ved bordet, så må man gå bort og ikke blir fratatt godteri. Her bruker vi telle til 5. "alle må sitte fint ved bordet for at vi skal ha det hyggelig sammen. Hvis du ikke har sluttet å tøyse når jeg har telt til 5 så må du gå fra bordet." Det bruker funke på vår. Når det gjelder eksempelet med spising, må hun gå et annet sted slik at hun ikke forstyrrer oss andre som sitter fint og koser oss sammen.

Kva er forskjellen? Det er vel det same om ein kallar "Hvis du ikke har sluttet å tøyse når jeg har telt til 5 så må du gå fra bordet." for straff eller konsekvens.

Ser ikkje forskjell i det heile tatt på din og TS sin argumentasjon.

Endret 12. november 2011 av imli

[Gjest imli]

Trur dei fleste har det som TS innimellom. Eg og. Men prøver å som regel å forklare kvifor ungane må gjera ting. Skal dei kle på seg, må dei det for at dei ikkje skal fryse, ikkje fordi elles får dei ikkje laurdagsgodt. Skal dei leggje seg, er det fordi alle treng søvn for å få slappa av og halde seg friske, ikkje fordi elles vil ikkje mamma lesa for dei.

[SummerJoy]

Du trenger ikke alltid true med noe. Det holder å være streng og f.eks si at kommer ikke ungen frivillig ut på badet, så kommer du og henter hun og bærer hun ut. Kommer ikke ungen, så gjennomfører du og ferdig med det. Man trenger ikke alltid måtte ta fra ungen et gode for å oppnå noe. Tingene du nevner har jo heller ingen sammenheng.

Akkurat det med å sitte sammen og spise er viktig å ikke terpe på, for det er jo viktig at ungen skal ville det selv, ikke føles seg straffet til å sitte i ro og spise. Man kan gjerne si "jeg vil gjerne at du sitter her med oss og spiser". Gjør ikke ungen det så la hun gå. Men ikke gi mat heller. Det er ved bordet maten serveres. Og ingen får godteri før middagen er spist feks.

Ellers enig med Imli. Syns ikke noe om å f.eks "true" med ingen lesing i kveld. Det har jo ingen sammenheng med feks det å ikke ville kle på seg. Istedenfor å true ungen med at det ikke blir lesing i kveld, så sier du bare vi SKAL ha klær på ellers fryser vi. Så kler du på ungen om du så må...

Man trenger ikke lære ungen til at hun må lye og lystre for at det skal bli nattalesing. Ungen burde få nattalesing uansett. Man skal ikke måtte gjøre seg fortjent til slik nattakos.

Endret 12. november 2011 av SummerJoy

[SummerJoy]

...........

Endret 12. november 2011 av SummerJoy

[Caramba]

Trusler er ikke positivt, men gudene skal vite jeg har brukt det selv. Jeg prøver nå å ikke true, men helder vinne respekt ved å være streng og konsekvent... Lettere sagt en gjort når det koker, men....

[Lutetium 71]

Trur dei fleste har det som TS innimellom. Eg og. Men prøver å som regel å forklare kvifor ungane må gjera ting. Skal dei kle på seg, må dei det for at dei ikkje skal fryse, ikkje fordi elles får dei ikkje laurdagsgodt. Skal dei leggje seg, er det fordi alle treng søvn for å få slappa av og halde seg friske, ikkje fordi elles vil ikkje mamma lesa for dei.

Er det ikke bedre om de får erfare det?

Det er en grunn til at vi har ett uttrykk som går "brent barn skyr ild", og ikke "barn som har blitt fortalt å holde seg unna kokeplata, vil sky den". Erfaring funker, men er ikke alltid trivelig.

[SummerJoy]

Er det ikke bedre om de får erfare det?

Jo, egentlig. Det lureste er faktisk om man sender ungen ut i kjole midt på vinteren så skjønner de fort hvorfor de må ha klær på, hehe.

Men man skal ha hjerte til det også da.

[Zoë Castillo]

Takk for alle svar. Disse "ellersene" mine varierer veldig i innhold da, jeg tok bare noen eksempler fra i kveld. Ang påkledning sier vi at ellers blir det kaldt,og det merker hun jo selv. Men at hun må sitte fint eller komme på badet for nattastell har vi ikke funnet noe godt argument for, så i kveld ble det trusler om godis og bok. Men jeg er helt enig i refleksjonene deres, så jeg og mannen må legge en liten slagplan her nå. Jenta vår er veldig kjapp i replikken, så om vi skal komme noe vei ved bruk av ord så må vi stille forberedt!

[Gjest frøken am]

Vi pleier å forklare tydelig HVORFOR, og så gjennomføre. Enten han er behjelpelig eller ikke.

Men ingen regler uten unntak.

Skal vi f.eks av gårde og småen ikke vil kle på seg, pleier vi å si: Jamen pappa og mamma har tenkt til å dra. Og nå går vi og tar på sko.

Går ut i gangen og da ombestemmer han seg.

Vil han baaaare tulle ved matbordet pleier vi å spørre om han er ferdig.

Er han ikke ferdig får han slutte å kaste rundt med maten eller hva han driver med.

Neste gang blir han fortalt at hvis det skjer en han til så får han gå fra. Da er han ferdig.

Som regel sier han kjapt at han ikke er ferdig, spiser litt til og går fra etter en kort stund.

Det å komme med trusler og konsekvenser som skal utspille seg lenge etterpå er det INGEN hensikt i - det er han ALTFOR liten til å huske!

Barna er mye lenger opp i alder før man kan lage avtale eller komme med trusler på dagen som liksom skal gjennomføres på kvelden.

Han får bli sint og sur og lei, men mamma og pappa gjennomfører mens han er superforbanna og kjefter og smeller, men det er ok.

Han må gjerne bli sur og lei, men klærne SKAL på osv osv

[ViljaH]

Nå er min gutt bare 2, men så langt funker det fint å ha en blanding av positive tilbakemeldinger (nå sitter du veldig fint ved bordet, så koselig vi har det nå!, kom skal vi gå på badet og pusse tenner, så kan du velge boka vi skal lese i senga!) og strenge-mamma ved behov (mamma sa du ikke skal gjøre sånn, da må du høre på mamma + mamma vil at du skal sitte fint ved bordet). Det virker 98% av tiden. De siste 2% avskriver jeg på kontoen "ingen unger er perfekte" og aksepterer litt uskikkelighet

Jeg pleier aldri å true med at han må gå fra bordet, da vi har en regel om at alle må sitte ved bordet til alle er ferdig (vanlige dager, ikke laaange middager). Det er fordi jeg tror mange 3-6 åringer spiser lite fordi de ikke har tid, de spiser bare til de ikke er kjempesultne lenger, så vil de løpe ivei. Hvis de må sitte ved bordet med familien, med tallerkenen foran seg, er sjansen stor for at de vil spise mer. Min teori. Så - hvis han tuller med matfat og kopp, så tar jeg det fra ham og setter det på andre siden av bordet hvor han ikke når det. Etter et par minutter får han sjansen til å få det igjen hvis han vil spise mer, men han er stort sett alltid mett når han begynner sånn.

Endret 12. november 2011 av ViljaH

[Fru Filifjonka]

Angående påkledning går det fint an å sende ungen ut døren for å kjenne på temperaturen og været. Men da skal man helst ha tid til det.

Jeg mener at konsekvenser alltid må stå i forhold til handlingen. Også i forhold til når tid og varighet.

[Zoë Castillo]

Det å komme med trusler og konsekvenser som skal utspille seg lenge etterpå er det INGEN hensikt i - det er han ALTFOR liten til å huske!

Barna er mye lenger opp i alder før man kan lage avtale eller komme med trusler på dagen som liksom skal gjennomføres på kvelden.

Han får bli sint og sur og lei, men mamma og pappa gjennomfører mens han er superforbanna og kjefter og smeller, men det er ok.

Han må gjerne bli sur og lei, men klærne SKAL på osv osv

Jeg må presisere at truslene ER ting som skjer umiddelbart etter konfliktsituasjonen da. Vi går rett fra badet til senga,feks. Hun husker disse konsekvensene og hører derfor etter til slutt. Sånn sett funker det jo, men det er jo ikke hyggelig å frata kveldskosen ved senga, som noen påpeker. Jeg takker for alle forslag, og håper på en mer konstruktiv morgendag!

[Gjest frøken am]

Jeg pleier aldri å true med at han må gå fra bordet, da vi har en regel om at alle må sitte ved bordet til alle er ferdig (vanlige dager, ikke laaange middager). Det er fordi jeg tror mange 3-6 åringer spiser lite fordi de ikke har tid, de spiser bare til de ikke er kjempesultne lenger, så vil de løpe ivei. Hvis de må sitte ved bordet med familien, med tallerkenen foran seg, er sjansen stor for at de vil spise mer. Min teori. Så - hvis han tuller med matfat og kopp, så tar jeg det fra ham og setter det på andre siden av bordet hvor han ikke når det. Etter et par minutter får han sjansen til å få det igjen hvis han vil spise mer, men han er stort sett alltid mett når han begynner sånn.

Er ganske enig der - det eneste vi har erfart er at mor og far gjerne er litt småhysteriske ang mat (var selv det her i hus ) og det er sjelden de ikke spiser nok!

Grunnen til at han går fra bordet er som du sier: han er nesten alltid ferdig når han begynner å tulle slik.

Det å bli sittende ved matbordet synes vi også er viktig, men skal innrømme vi har vært sløve og begynt å snevre inn nå i det siste.

Men - han blir gjerne sittende på fanget vårt etter vi har spist. Da prater og koser vi før vi rydder vekk.

Ellers er han glad i å være sosial, så mye av "reglene" som innføres faller seg ofte naturlig for han, det er ikke store krav og mye jobbing ettersom han er utrolig grei å ha med å gjøre!

[Caramba]

Jeg har vært der selv 100 ganger så jeg sier som deg, i morgen er en ny dag. Ungene kan gjøre en sprø i 3-5 års alderen (sikkert etter og, men der stopper min erfaring).

[Gjest Gjest]

Kva er forskjellen? Det er vel det same om ein kallar "Hvis du ikke har sluttet å tøyse når jeg har telt til 5 så må du gå fra bordet." for straff eller konsekvens.

Ser ikkje forskjell i det heile tatt på din og TS sin argumentasjon.

Det at man ikke får godteri siden har ingen sammenheng med spisesituasjonen her og nå. Men om man sitter og tøyser så forstyrrer man de andre og må gå bort. Så kan man komme når man kan sitte rolig. Det har en direkte sammenheng med situasjonen man er i. Hvis barnet ikke vil spise måten sin er det en konsekvens at det må være litt sultent til neste måltid. Å ikke få bok eller barnetv mener jeg er en straff.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke si det omvendt? "Hvis du blir med på badet nå, så leser jeg for deg etterpå" eller "Hvis du spiser opp maten din så får du godteri etterpå", osv.. Og hvis ungen din da spør deg om å lese eller å få godteri, og hun/han ikke har gjort det som ble bedt om, så kan du fortelle hvorfor. Da blir det jo ikke trusler.

[ViljaH]

Er ganske enig der - det eneste vi har erfart er at mor og far gjerne er litt småhysteriske ang mat (var selv det her i hus ) og det er sjelden de ikke spiser nok!

Min gutt spiser mye, så jeg er ikke bekymret for det. Jeg vil bare ikke ha en trend-endring, så jeg er føre var. Jeg vil ikke ødelegge det gode mønstret hvor han spiser godt og spiser det meste, med å la han løpe til og fra bordet.

Jeg har nemlig en nevø hvor de har sendt ham fra bordet når han ikke oppfører seg, og idag er han 5 og for meg bildet på hvordan jeg IKKE vil min sønn skal bli! Han er utrolig vanskelig å få til å sitte ved bordet, sitter aldri gjennom et helt måltid, det å spise er en krigssone hvor foreldrene driver med "en bit til så er du flink" "tre biter til så skal du få gå og se på tv". Det nytter ikke å prate og kose seg ved bordet når han og foreldrene er på besøk, all matprat er overtalelsesforsøk mot nevøen - nevøen får ALL oppmerksomheten rundt bordet, men foreldrene ser ikke dette tror jeg. Når det ikke går an å få gutten til å sitte ved middagsbordet med storfamilien på julaften, men han får sitte og se tegnefilm istedet i bakgrunnen, så har man passert en alvorlig grense i min bok. Jeg ville vært offensiv for å få snudd uvanene hans

Min gutt er også utrolig grei å ha med å gjøre, så det er ikke så mye kriging mellom oss foreldrene og ham. Han viser personlighet og vilje, og det vil vi ikke plukke av ham, men når mamma og pappa er bestemt, da blir det slik