Redd for mennesker

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og går til psykolog for det.

Greia er at jeg ble veldig mye mobbet og utestengt fra jeg var sånn 10-16 år, og fikk daglig slengt dritt etter meg. Det er derfor jeg har utviklet sosial angst, jeg frykter mennesker fordi jeg utelukkende har dårlig erfaring med mennesker. De fleste har vært slemme mot meg på skole, så jeg har fått det for meg at det er noe galt med meg.

Det er veldig vanskelig å komme seg ut av angsten, fordi jeg er så redd for å oppleve det samme igjen.

For å ta et eksempel, jeg ser jo hvor mange usympatiske kvinner det er her inne (ikke alle såklart, men det er en del av det). Jeg ser rundt meg at det er så mange slemme og kalde mennesker. Jeg er så redd for slike mennesker. Jeg er redd for at alle er slik, så jeg tør ikke å omgås mennesker. Jeg vil ikke bli såret av mennesker noe mer. Psykologen min sier at jeg for å komme ut av angsten må jeg bygge opp gode erfaringer med mennesker, for å lære meg selv at det ikke er farlig.

Men jeg ser rundt meg, og det er så mange følelsesløse mennesker. Jeg tørr ikke, jeg er redd for at alle er slik, jeg er redd for at de skal tenke stygt om meg eller være slemme.

Hvordan skal jeg komme over dette? Jeg er så redd for mennesker, det er så mange slemme der ute, og jeg lar meg så lett knekke, fordi jeg har opplevd mobbing før.

[AnonymBruker]

Jeg har det omtrent som deg, men jeg har heldigvis noen få, svært gode venner. Et vennskapsforhold kan på mange måter ligne litt på et kjærlighetsforhold. Man liker hverandre betingelsesløst til tross for feil og mangler. Å bygge opp et slikt forhold i voksen alder er nesten umulig av en eller annen grunn. Alle de gode vennene jeg har er personer som jeg har vokst opp med og kjent hele livet. Jeg tror de første ungdomsårene er utrolig viktige for hvordan man formes som person og hvordan man blir som voksen. Jeg ble også mobbet endel gjennom barneskolen og hadde et rent helvetesår første året på ungdomsskolen. Det året knakk selvtillitten min og den har vel egentlig aldri kommet seg helt igjen. Er idag voksen, men føler at jeg alltid må krype for andre fordi jeg er så redd for å bli mislikt.

[Rusken]

Eneste jeg kan råde deg til er å lese "Selvfølelse nå!" av Mia Tornblom. Men det er til gjengjeld noe jeg anbefaler av hele mitt hjerte Har hjulpet meg så veldig på så mange måter!

[tweet]

Har selv sosial angst, og skjønner deg veldig godt! Stoler rett og slett ikke på mennesker.

[2shy]

Jeg ble også voldsomt mobbet, utstøtt og avvist i mange mange år. Psykolog hjalp meg lite, mens psykomotorisk terapi ga langt bedre effekt. Jeg vet også at tankefeltterapi/EFT har svært gode resultater.

For meg handlet det om å tilgi og forstå, en som mobber gjør det fordi de selv har vondt. Så komme seg videre og ikke la andre menneskers handlinger ødelegge livet mitt. Det handlet også om å styrke selvbildet mitt i form av å finne ting jeg likte ved meg selv, og bli glad i meg selv. Det var en veldig fin øvelse for å fokusere på det jeg likte fremfor det jeg likte. Etterhvert finner man fler og fler ting man liker. Jeg er sikker på du kan finne noe du liker ved deg selv også?