Altfor gammel til å ha valgt feil studie,

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en skikkelig floke. Kort sagt; alltid vært usikker på hva jeg har villet studere, ettersom jeg ikke har hatt gode nok karakterer til å komme inn på det jeg virkelig vil. Derfor samlet jeg opp litt poeng ved å ta et par årsenheter, deretter noen fag i utlandet i en annen studieretning, for så å begynne på jus hvor jeg nå står og stamper. Jeg har utsatt den ene eksamenen to ganger, og må nå bestå for å få lov til å fortsette pga. studieprogresjon. Tviler på at jeg kommer til å stå, rett og slett fordi jeg ikke har lest nok. Jeg synes nemlig jussen er det minst givende studiet jeg har vært borti, og jeg blir deprimert av tanken på å skulle jobbe i denne retningen resten av mitt liv. Kjenner at jeg blir helt paralysert hver gang jeg sitter med bøkene, og får virkelig ikke med meg noen ting. Er ellers en smart og oppegående person, men dette gjør jeg føler meg regelrett mislykket som menneske.

Leker litt med tanken på å ta opp fag fra videregående som privatist neste halvår, for så å forsøke å komme inn på det studiet jeg virkelig brenner for. Problemet er jo at jeg er 26 år, og drømmestudiet krever at jeg er student i fem år til. Det betyr trang økonomi til jeg blir over tredve, noe jeg er inneforstått med og tror jeg skal klare. Det andre problemet (som plager meg skikkelig) er tanken på hva alle andre vil si og tenke om meg. Merker at venner og familie blir oppgitt når jeg ymter frempå om hva jeg virkelig vil, og jeg synes også det er flaut å skulle gi opp jusstudiet. Setninger som "Herregud, klarte hun ikke det engang?", "Totalt uansvarlig å kaste bort så mye tid og penger uten å bestå!" etc. svirrer rundt i hodet mitt.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få det ned svart på hvitt eller høre om andre har vært i noenlunde samme situasjon? Føler nesten at livet mitt er satt på vent, og jeg klarer ikke se lyst på fremtiden når det kommer til jobb og karriere...

[altflyter]

Jeg kan bare si en ting: Det er ALDRI for sent, og du er ALDRI for gammel så lenge du har viljn til å prøve. En bekjent av meg begynte på vgs da hun var 34, og er nå godt fornøyd i jobben sin som sykepleier (53 år gammel)

dette er noe du skal drive med resten av livet, så ikke stuss en gang på å bytte. Eneste haken må være at du sikkert snart har brukt opp stipendet? Er det ikke max 6 år eller noe?

[ViC*]

Du er ikke for gammel. Drit i hva andre mener. Vi har kanskje bare ett liv - derfor skal du gjøre det som gjør deg lykkelig, såfremt det ikke skader noen andre

[Gjest dunebuggy]

Hvis du ikke har noe progresjon så kan det vel være greiere å spørre om du kan slutte og begynne igjen om et år eller to da, kanskje. Også går det an å gjøre det ferdig og bare søke en annen type jobb

Endret 11. november 2011 av dunebuggy

[Ibanez]

Aldri for sent!

[AnonymBruker]

Du er bare 26 år. Ingen vil si noe som helst. Har du en drøm så jobb for å få det til. Om det betyr å ta opp fag fra vgs så er det helt greit. Jeg satte meg på skolebenken igjen da jeg var 36 år. Jeg fikk barn så tidlig at jeg ikke fikk fulgt drømmen min. Tenkte overhode ikke på hva folk mente, men dette hadde jeg lyst til. Nå ser det søren meg ut til at det blir et år eller to til på skolebenken og jeg begynner å nærme meg femti.

[Kara W]

Jeg var litt som deg, og har vært innom "drømmestudiet" mange ganger. Du er absolutt ikke for gammel til å bytte!

Men mitt råd til deg er å kanskje prøve å jobbe i noen år, for å bli litt mer sikker på hva du egentlig vil. Kanskje det du trodde var drømmeyrket ikke var det alikevell, og da er det mye bedre å "dumme seg ut" i en jobb, enn i studiene.

Etter mange års vingling så tar jeg nå studier på deltid ved siden av jobb og familie. Det er ingen som sier noe på det.

[momo]

Du er ikke for gammel. Jeg er 33 år, tar nå videregående over 2 år, skal så ta en bachlergrad i en ting, starte og jobbe, så skal jeg ta en bachlorgrad deltid ved siden av, så da barna mine er flyttet hjemmefra skal jeg ta mastergraden til det siste studiet i utlandet. Hvis ikke ting endrer seg underveis da.

[Porcelain]

En bekjent startet på medisinstudiet nå, 26 år gammel. Han har tatt en annen 3årig utdannelse først, men fant ut at det var helt feil, og tok opp igjen fag i to år..

[FruLuna]

Du er ikke for gammel, men siden du vil begynne på et såpass langt studium: har du igjen nok år med lån/stipend? Hvis ikke, tenk gjennom om det vil være mulig å jobbe såpass mye ved siden av studiene at du vil klare deg økonomisk. En del studier er vanskelig å kombinere med fast jobb ved siden av, men hvis dette ikke gjelder ditt studium, er det bare å kjøre på

[Mermaid Blues]

Jeg er 27 og har nettopp begynt mine studier - for den saks skyld begynte tanta mi på fotografstudier da hun var passert 60. Alder trenger du ikke tenke på Jeg tror det er viktig å tenke karriere når man velger utdanning, så jeg stemmer for at du går for det som gir jobbmuligheter du ønsker deg. Ikke bry deg om hva andre mener - det er bare du som kan leve ditt liv

Og, som FruLuna sier - sjekk at du har igjen nok år med studiestøtte.

[Mari*Nade]

GO FOR IT! Du må da ikke tenke på hva ANDRE tror om deg! Da kan man ikke gå på butikken en gang da! Familie og venner bør være STOLTE av og kjenne deg som tør å gå for det du virkelig vil! Det er DU som er i fokus og du studerer for kun din egen del, da kan du ikke bry deg om hva andre tenker! Kjør på

[AnonymBruker]

Det ville vært jævlig bra og gjort ferdig jus-studiet da, så kan du ha knall deltidsjobb hvis du blir lei av den andre drømmemasteren :gjeiper:

Med jus så kan du sikkert jobb innen finans ellr mye forskjellig saksbehandling og slikt, og ikke bare være advokat.