Jeg er IKKE redd for overfallsvoldtekt

[AnonymBruker]

Rundt meg virrer kvinnelige kolleger og venninner i nærmest stresspanikk i redsel for fare på hvert gatehjørne. Og at hvilken som helst mann kan voldta dem - hvis han vil... Jeg jobber mye nattevakter og der styres fælt for å komme seg til og fra jobb. Jeg selv lever livet som jeg alltid har gjort, og blir kalt naiv som gjør det og som ikke lar meg skremme og som ikke er redd.

Det skal skal LITT til for å bli voldtatt og INGEN ville klart å holde meg og kle av meg og seg selv samtidig. Og slår han, slår jeg. Jenter, ikke tro at løpet er kjørt bare fordi han er mann! (dette er ikke ment som angrep på de som har blitt utsatt for overfall og voldtekt er for jeg er fullstendig klar over at man kan stivne av redsel, og at det finnes utallige hendelsesforløp) Men vær klar for å forsvare deg og ditt - og vit at du har store sjanser for å klare nettopp dette. Du er faktisk ikke et bytte som hvem som helst kan ta, og du skal derfor heller ikke føle deg som det.

Har han våpen eller de er to eller flere, ja, da er det verre, men likevel.. brukt det du har; Stemmen! (hvis det er forsvarlig) Hyl som du aldri før har hylt. Skap en ukontrollerbar, overraskende og uholdbar reaksjon for den/de som vil deg vondt.

Selvfølgelig er Ingen usårbare og ingen bør sette seg i farlige situasjoner, vær skeptisk, pass på deg selv og pass på hverandre, men man ER ikke et selvsagt offer bare fordi man er kvinne. Jeg synes det er synd at redselen skal begrense kvinner og nærmest spise dem opp innenfra. Og skulle det verst tenklige skje: Ikke se på deg selv som et offer og tro at kampen er tapt, bare fordi noen har valgt deg ut som offer. Sjansen for at de får rett er langt større dersom du alt tror det selv - tror jeg.

Håper alt går dere vel medsøstre

[Maria M]

Er helt enig!!! Jeg er heller ikke så redd for å bli voldtatt. Men jeg må innrømme at jeg tenker mye på det når jeg går rundt i byen. Spessielt de stedene der voltaktene skjedde

[AnonymBruker]

Flott det du.. Bare ikke når du blir slått halvt i hel før du rekker å si kake.

[Cathrine88]

Jeg tror du kraftig undervurderer effekten panikk har på kroppen, dessverre.

[AnonymBruker]

Det skal skal LITT til for å bli voldtatt og INGEN ville klart å holde meg og kle av meg og seg selv samtidig.

Du er naiv!!

[AnonymBruker]

Det virker som om du tror at dem som voldtar bare "bryter" litt med deg?

får se hvordan det går når du blir slått 4-5 ganger, og bevisstheten har gått eller holder på å forsvinne.

Det ser ikke slik ut når noen prøver å voldta deg:

[AnonymBruker]

Flott det du.. Bare ikke når du blir slått halvt i hel før du rekker å si kake.

Jeg tror du kraftig undervurderer effekten panikk har på kroppen, dessverre.

Du er naiv!!

Det virker som om du tror at dem som voldtar bare "bryter" litt med deg?

får se hvordan det går når du blir slått 4-5 ganger, og bevisstheten har gått eller holder på å forsvinne.

Det ser ikke slik ut når noen prøver å voldta deg:

Nei, som sagt.. det vil alltid finnes omstendigheter hvor man ikke har mulighet til å påvirke hendelsesforløpet. Mitt poeng er at kvinner ikke skal tro de har mistet bestemmelsesrett over egen skjebne lenge før noe som helst har skjedd bare fordi de er kvinner og fordi det finnes skrudde og ondsinnede mennekser der ute.

[The Kitten]

Jeg er heller ikke redd for å bli overfallsvoldtatt, men jeg vet og at "det ikke bare er å slå løs" om noen skulle prøve seg.

[AnonymBruker]

har ikke blitt voldtatt, men har blitt utsatt for seksuell trakassering på mange forskjellige måter..... så jeg klarer ikke unngå å være litt på vakt.....

det pleier å bli sånn om man er blitt 'skremt' av noe... og det er mange jenter som har opplevd ubehagelige episoder sånn sett....

[Gjest otrivin]

Jeg har en lignende holdning som deg. Men er selv blitt voldtatt, ble banket helseløs først og våknet rett før han var ferdig og da er det ikke så mye å gjøre. Spesielt ikke når du veier 35 kg og han veier 110 kg og er en meter høyere enn deg nesten. MEN, jeg klarte å smelle en lampe i hodet på han etterpå, så jeg skulle komme meg ut, så neida, slett ikke undervurder en tynn dverg med søte øyner!

[AnonymBruker]

Jeg tenkte akkurat som deg fram til jeg selv ble voldtatt i et 'trygt' område på dagtid. Kjempebra at du velger å leve som normalt istedefor å la frykten styre, men du er utrolig naiv når det gjelder hvor store sjanser du har når du først blir overfalt. Særlig når det gjelder overfallsvoldtekt er man dessverre et potensielt offer kun fordi man er kvinne.

[Despicable Me]

INGEN ville klart å holde meg og kle av meg og seg selv samtidig.

Enn hvis det er flere ilag?

[AnonymBruker]

Det skal skal LITT til for å bli voldtatt og INGEN ville klart å holde meg og kle av meg og seg selv samtidig.

Bare så du vet.

Han trenger absolutt ikke kle av hverken deg eller seg selv for å voldta deg. En voldtekt kan godt være klåing på kjønnsorganer utenpå klærne. Dersom du har kjole på så er du enda lettere tilgjengelig.

Er enig i at risikoen er liten, men litt naiv må jeg si du er.

Håper du ikke blir utsatt for en av disse drittsekkene.

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter ikke alt det TS sier som naivitet, jeg tror noen av oss (meg inkludert) føler oss sterkere og mer forberedt fordi vi ikke aksepterer å se oss selv som offer før noe engang har skjedd.

Jeg tenker stadig som TS, at det ikke vil gå lydløst og enkelt for seg dersom noen prøver seg en dag! Jeg VET at det kan hende det er heeelt feil, fordi jeg vet at dersom jeg noensinne skulle være så uheldig å bli utsatt for det, så aner jeg ikke hvordan jeg kommer til å reagere, eller hva slags muligheter jeg har itl å reagere.

Men det er vel heller det å tviholde på holdningen at "du får en kamp om du prøver deg!", som gjør at vi føler oss mer forberedt.

Overfallsvoldtekter utført mot edru, bevisste og kampklare kvinner skjer! og jeg vet jeg har lest en historie om en kvinne som drev undervisning i kampsport og faktisk selvforsvar i årevis, som selv ikke klarte å bruke noe av det den dagen hun dessverre ble overfalt selv. Men jeg vet også om flere som har kommet seg unna angrep fordi de har bråket og veivet og kjempet så fælt at det har vekket andres oppmerksomhet, som igjen har medført at angriperen har stikki av.

Selv vil jeg heller velge å være den som mentalt forbereder meg på å kjempe, tror på at jeg KAN, og dermed ikke føle redsel og føle meg som et offer hver dag. Det er ikke sikkert det hjelper en dritt dersom jeg møter en voldtektsmann, men det hjelper meg alle de andre dagene.

Det er jo bevissthet og årvåkenhet både redsel - det å redd kikke seg over skuldern og være engstelig alt rundt seg, og det å være "tøff i trynet" - høre alt rundt seg, være bevisst og "forberedt". Selv velger jeg å være "tøff i trynet", fordi jeg tror faren for å gjøre seg til et lettere offer kommer med å vise at man allerede har plassert seg selv i båsen som offer.

Det betyr IKKE at alle som blir voldtatt har satt seg i den båsen, men jeg tror man SER lettere ut å ta dersom man viser at man allerede ser seg selv som svakere og uten mulighet til å fighte.

Jeg kan bare HÅPE at jeg aldri blir utsatt for noe, og jeg kan bare HÅPE at dersom jeg skulle være så uheldig å bli det, så klarer jeg å benytte meg av noe av det jeg trener ukentlig av kampsport, og har gjort lenge før denne voldtektsbølgen kom. Jeg kan i teorien, og på trening, ta imot endel slag og spark, jeg kan også i teorien og på trening gi endel heftige slag, spark, albuer nært i angrepssituasjoner og knær mens jeg holdes og angripes. Om jeg kommer til å kunne bruke dette vet jeg ikke, men jeg vet at om han gir meg en åpning, og jeg ikke fryser, så KAN jeg, og jeg har en styrke i slagene mine pga teknikk som ikke er forventet. Ergo kan jeg kansjke overaske.

[Gjest Badabing]

Jeg er heller ikke redd. Er nok mer observant enn tidligere, men nekter å bli redd pga dette.

Titter inn gater før jeg går inn der, får en oversikt over hvor det er overvåkningskameraer osv, men større innvirkning enn dette vil jeg ikke at det skal ha på livet mitt.

[Gjest Solsmil]

Jeg er redd for det. Jeg bor på oslos østkant, og går jeg ikke under noen omstendigheter ute etter det er mørkt uten mannlig følge. Det hender jeg moter meg opp til å gå på butikken hvis jeg må, som ligger 2 minutter unna. Men ikke lengre. Og ja, jeg er over gjennomsnittlig redd for mye, er jo mørkeredd i tillegg, men akkurat nå føler jeg at jeg faktisk ikke har en god grunn til å føle meg helt trygg om jeg går ute i mørket om kvelden.

[AnonymBruker]

jeg holdt på å bli voldtatt midt i en CDbutikk engang.... med besøkende og ansatte rundt meg... så selv om man tar forhåndsregler så angriper de sleipe jævlene uansett. Selv om jeg ikke ble voldtatt så var det likevel ekstremt ubehagelig.

jeg passer litt ekstra på når jeg er ute om natta fks. For det kan skje nårsomhelst. Nå går jeg ikke rundt og er livredd hele tida da, men jeg kan være litt nervøs.

Her jeg bor nå er jeg ikke redd i det hele tatt da, for byen er bitteliten. Men jeg er litt mer nervøs i større byer.

[Mononoke]

Jeg vil nok også si at det her virker noe naivt. Det virker veldig enkelt i sitt eget hode å bare gjøre sånn eller sånn, jeg skal skrike høyt, slå osv, men i en slik situasjon er det ikke så lett. Jeg har alltid tenkt som så at jeg kan jo bare sparke han i ballene, gjøre ditt og gjøre datt, helt til den dagen jeg ble overfalt selv. Når en stor og sterk mann bestemmer seg for å ta lille meg, så har faktisk lille meg ikke særlig stor sjans. Det var først da jeg fant ut hvor lite jeg faktisk kunne gjøre ut av situasjonen at jeg fikk panikk, ikke fikk jeg sparket, ikke fikk jeg slått, og jeg ble holdt kvelertak på så jaggu fikk jeg ikke skreket heller, hadde mer enn nok med å prøve og fortsette å puste.

Når man blir tatt av en overfallsmann, kommer det som oftest som en overraskelse på deg, mens han er mentalt forberedt på situasjonen. Det tar litt tid før hjernen reagerer, og man faktisk får med seg hva som skjer. Mange vil også få panikk, da tenker man ikke klart, og gjør ikke nødvendigvis fornuftige ting. Flere av voldtektene i Oslo har vært væpnede voldtekter, blir man liggende med kniv mot strupen er det begrenset med hva man tør å prøve seg på, inkludert hyling. Det er også flere voldtekter hvor det har vært mer enn en gjerningsmann.

At det er liten sjanse for å bli overfalt, er jeg enig i, spesielt om man tar litt forholdsregler. Men alikevel er jeg mye mer skeptisk til å bevege meg ute i mørket nå enn jeg har vært tidligere, delvis også fordi jeg vet hvor ubrukelig jeg faktisk blir i en overfallssituasjon.

[Ethereal]

Jeg syns TS er alt for naiv. Man vet ikke hvordan man reagerer i en overfallssituasjon før man faktisk er i den. Noen reagerer med å ikke reagere - men heller bli helt paralyserte. Andre skriker, roper, biter og klorer. Jeg tror ikke det er så enkelt som at man bestemmer seg på forhånd at man skal reagerer på den eller den måten.

Jeg mener man burde være litt redd, men ikke la det gå ut over hverdagen i stor grad. Man skal fremdeles gå på butikken, drikke alkohol på kvelden og leve et normalt liv. Men samtidig burde man ha regler: ta med pepperspray, legg av ekstra penger til taxi hjem, ikke gå langt alene eller gå ut lenge uten at noen vet hvor du skal. Man burde ikke være så naiv og blåøyd at man tenker at selv om andre kvinner har blitt voldtatt, kan det ikke skje med en selv.

[AnonymBruker]

Rundt meg virrer kvinnelige kolleger og venninner i nærmest stresspanikk i redsel for fare på hvert gatehjørne. Og at hvilken som helst mann kan voldta dem - hvis han vil... Jeg jobber mye nattevakter og der styres fælt for å komme seg til og fra jobb. Jeg selv lever livet som jeg alltid har gjort, og blir kalt naiv som gjør det og som ikke lar meg skremme og som ikke er redd.

Det skal skal LITT til for å bli voldtatt og INGEN ville klart å holde meg og kle av meg og seg selv samtidig. Og slår han, slår jeg. Jenter, ikke tro at løpet er kjørt bare fordi han er mann! (dette er ikke ment som angrep på de som har blitt utsatt for overfall og voldtekt er for jeg er fullstendig klar over at man kan stivne av redsel, og at det finnes utallige hendelsesforløp) Men vær klar for å forsvare deg og ditt - og vit at du har store sjanser for å klare nettopp dette. Du er faktisk ikke et bytte som hvem som helst kan ta, og du skal derfor heller ikke føle deg som det.

Har han våpen eller de er to eller flere, ja, da er det verre, men likevel.. brukt det du har; Stemmen! (hvis det er forsvarlig) Hyl som du aldri før har hylt. Skap en ukontrollerbar, overraskende og uholdbar reaksjon for den/de som vil deg vondt.

Selvfølgelig er Ingen usårbare og ingen bør sette seg i farlige situasjoner, vær skeptisk, pass på deg selv og pass på hverandre, men man ER ikke et selvsagt offer bare fordi man er kvinne. Jeg synes det er synd at redselen skal begrense kvinner og nærmest spise dem opp innenfra. Og skulle det verst tenklige skje: Ikke se på deg selv som et offer og tro at kampen er tapt, bare fordi noen har valgt deg ut som offer. Sjansen for at de får rett er langt større dersom du alt tror det selv - tror jeg.

Håper alt går dere vel medsøstre

Jeg driver kampsport. Og å slåss med en person som har våpen, kniv, etc er som å slåss med to personer samtidig.

Og selv om jeg kan legge andre jenter i bakken, klarer jeg ikke å legge en høy og veldig sterk mann i bakken når han bruker all sin styrke mot meg.

Ta det et selvforsvarkurs og prøv selv hvor 'lett' det er å forsvare seg fysisk.