Har du blitt missbrukt som barn?

[Gjest Gjest]

Jeg har fått høre at seksuelleovergrep og vold i hjemmet er mye vanligere enn vi tror. Faktisk er det veldig mye av det. Mye vil vel kanskje aldri komme frem, men noe havner i barnevernet eller kommer frem ved at man sliter med det resten av livet.

Har du vokst opp i et hjem med vold eller seksuelleovergrep? Hvor gammel var du, og av hvem? Er det noen som vet om dette? Slitet du med det i dag?

Svar gjerne anonymt hvis dere ønsker det.

[o..o]

Jeg vet ikke om det kan regnes som "misbruk", men når faren min ble sint på meg kunne han holde meg hardt nede. En gang tok han et skikkelig kveletak og holdt og holdt. Det var i tenårene mine og jeg ville hele tiden provosere. Egentlig var det ikke noe problem, ikke som jeg vet. Jeg er trygg på ham. Jeg likte det faktisk litt, siden jeg ville provosere, og når han ble fysisk så mistet han liksom ansikt og jeg "vant". Dumt tenkt, selvfølgelig, men jeg var jo bare barnet :gjeiper:

Men jeg tror dessverre at min lillebror syntes dette var veldig ekkelt (han var hjemme, mamma var på besøk hos venninne), så det er synd.

Vold mot barn er fryktelig, men psykisk vold oversees ofte, føler jeg. Kanskje fordi det er "usynlig".

[Djungelvrål]

Fikk harde slag med flat hånd på blanke messingen fra jeg var 4-10 år. Måtte si selv til min stefar hvor mange slag jeg syntes jeg fortjente. Av med buksa og måtte legge meg over fanget hans. Gjorde vondt å sitte etterpå. Det værste var et min mor tillot det, han hadde aldri fått lov til å gjøre det med min yngre søster som var deres felles barn og han gjorde det aldri heller.

[AnonymBruker]

Fra jeg var 4-7 ble jeg seksuelt misbrukt av min 5 år eldre fosterbror. Jeg skjønte ikke hva som hendte, for meg var det bare "lek". Resten av barndommen fortengte jeg dette, men ble påminnet det da jeg så min fosterbror på byen en dag da jeg gikk på ungdomsskolen. Det er ingen som vet om det, ikke foreldrene mine, engang.

Men jeg sliter ikke med dette i dag, heldigvis

ikke på noen måte.

Nå vet jeg at han selv ble misbrukt av sin far, så jeg har egentlig bestandig bare syntes synd på ham.

[Gjest shy]

Jeg ble misbrukt av en mann i nabolaget en gang. Holdt meg langt unna han etter det. Da var jeg 8 tenker jeg. Var så stille og sjenert, så det var vel lett å bruke meg ...

Etter dette ble livet mitt snudd på hodet. På samme tid prøve broren min på 13 å ha sex med meg, men jeg kom meg bort.

Da jeg kom i tenårene var faren min og broren min veldig nærgående, men jeg prøve alltid å forhindre at ting skjedde, siden jeg begynte å få kvinnelige former...

Sliter med min egen seksualitet og er usikker på menn som voksen. Er 23 idag. Har ikke fortalt det til noen. Moren min går det ikke an å prate med, for hun vil ikke se...

Vurderer å bare prate med fastlegen eller en psykolog.

[Gjest why]

Fikk harde slag med flat hånd på blanke messingen fra jeg var 4-10 år. Måtte si selv til min stefar hvor mange slag jeg syntes jeg fortjente. Av med buksa og måtte legge meg over fanget hans. Gjorde vondt å sitte etterpå. Det værste var et min mor tillot det, han hadde aldri fått lov til å gjøre det med min yngre søster som var deres felles barn og han gjorde det aldri heller.

Har du noen kontakt med moren og stefaren din idag? Hva med din lillesøster?

Hva gjorde du som var så galt at du fikk ris?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med seksuelle overgrept. I to "omganger". Både barneskole og ungdomskole. Ingen i familien eller omgangskrets til familien. Familien fikk aldri vite. Nei, jeg sliter ikke i dag, men det kostet meg et sammenbrudd hvor jeg hadde prøvd i årevis å rømme fra egne følelser, mange år i terapi, brutt skolegang og jobbliv. I dag er jeg helt fri.

[Gjest otrivin]

Vold.... Som i å bli holdt nede, tatt kvelertak på, blitt slått og spyttet på osv ja.

[AnonymBruker]

ja. seksuelt av en nabo. foreldrene mine trodde ikke på meg før senere, og de omgås fortsatt nevnte nabo med familie.

Det verste er vel kanskje at han selv har barn, samt har hatt besøk av mange barn, så sannsynligheten er stor for at det er flere enn meg.

[AnonymBruker]

Jeg ble seksuelt misbrukt av min 6 år eldre bror fra jeg var 9 år. Det begynte som en lek, og jeg var glad for at han endelig ga meg litt oppmerksomhet for han var grusom mot meg i hele oppveksten. Enten brydde han seg ikke, eller han slo meg og mobbet meg. Etterhvert ble misbruket tvang og han var voldelig. Det sluttet da han flyttet og jeg var en 13-14 år. Jeg sliter ikke med det idag på den måten at jeg går og tenker på det eller sånn, men jeg er helt sikker på at det har gjort noe med meg og spes. mitt forhold til menn. Har vanskelig for å sette grenser i forhold til sex (blir redd når jeg gjør det), og har vært i forhold med flere som er voldelig.

Jeg gikk med psykolog i 7 år p.g.a at jeg har vokst opp i et alkoholikerhjem med vold, men har aldri fortalt psykologen min eller noen andre om det seksuelle misbruket.

[Lumpelure]

Bestefaren min blottet seg for meg, jeg ble besøkt av en barnevakt og fikk juling av en av min mors samboere. Min far har slått en gang. Jeg hadde ingen bra oppvekst men det var ikke primært på grunn av dette.

[AnonymBruker]

Jeg ble misbrukt seksuelt av faren min i ca 6 år. Jeg sliter med dette i dag. Som de sa på Oprah: Han drepte den personen jeg kunne ha vært

[Gjest Consensio]

Har noen vage minner om seksuelt overgrep av min onkel når jeg var rundt 5 år kanskje.

Som sagt, har bare noen vage minner, bruddstykker, så er ikke sikkert.

Dette er ikke noe som jeg sliter med, mer irriterer meg over at jeg ikke klarer å huske alt og om jeg husker riktig.

Også kastet moren min en tallerken i ansiktet på meg ved middagsbordet fordi jeg ikke klarte å spise opp maten som jeg ikke likte i det hele tatt (lutefisk)

Har alltid hatt en anstrengt forhold til henne, og har pr i dag ingen kontakt med henne lengre

[AnonymBruker]

Det er en hendelse i barndommen min som jeg husker var litt ekkelt. Det var ikke i hjemmet da, det var i barnehagen og personen som gjorde noe mot meg var en eldre jente som gikk i samme barnehage.

Jeg husker ikke så mye, men vi var alene i et rom og jeg måtte stå oppreist mens hun tok av meg klærne og gjorde ting med meg, men jeg var så liten så jeg forsto egentlig ikke så mye av hva som skjedde. Jeg skjønte ikke at hun ikke burde gjøre de tingene, hun var noen år eldre og jeg tror hun visste at hun ikke fikk lov til slikt.

[enmederfaring]

Fra jeg var 9 til 12 ble jeg misbrukt av stefaren min. Han er fortsatt stefaren min, og vi har tildels kontakt. Ikke særlig god kontakt, men den er der. Drømmer ofte om dette på natten.. Grusomt!

[Gjest Gjest]

Jeg ble seksuelt misbrukt av en mann i nabolaget da jeg var 8. Engangstilfelle, heldigvis. Har nok hatt relativt kraftige senskader av dette, som problembarnatferd (først mutt og innesluttet, deretter frekk, pøblete og antiautoritær fra kort tid etter overgrepet. Rusmiddelmisbruk og langt over snittet seksuelt utagerende atferd tok til allerede tidlig i tenårene), på tross av at familieforhold og andre faktorer ikke tilsa noen risiko for denne atferden. Regner derfor med at problemene stammer fra misbruket.

Menn som misbruker barn burde straffes mye hardere enn hva de blir i dag.

[Gjest Maggan]

Jeg ble utsatt for seksuell "lek/overgrep" da jeg var ca 7-8-9 år. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, det var av broren min som var 4 år eldre. Jeg har hatt ganske store problemer pga dette, men nå er det greit på en måte. Jeg har fått bearbeidet det.

[AnonymBruker]

Jeg har fått høre at seksuelleovergrep og vold i hjemmet er mye vanligere enn vi tror. Faktisk er det veldig mye av det. Mye vil vel kanskje aldri komme frem, men noe havner i barnevernet eller kommer frem ved at man sliter med det resten av livet.

Har du vokst opp i et hjem med vold eller seksuelleovergrep? Hvor gammel var du, og av hvem? Er det noen som vet om dette? Slitet du med det i dag?

Svar gjerne anonymt hvis dere ønsker det.

ja, jeg ble det av min mor. fra jeg var 10-15 år ca. n

ei bare min bestevenninne som vet det. hun vet ikke helt om hun tror på det, så jeg tenker at ingen vil tro meg uansett. mamma er så utadvent at ingen kommer til å tro det når de møter henne. brødrene mine har nok ikke blitt utsatt for det . dessuten forsvarer de moren min til en hver pris, så vil ikke si det.

ja, jeg sliter med traumer, at jeg er sint (havner i slosskamper), er sint på moren min , har banket henne helsesløs osv.

[AnonymBruker]

Ja. Min far var/er alkoholiker, og frem til tiårsalderen bodde resten av familien sammen med han. Han ble svært sint i fylla og jeg brukte store deler av barndommen til å planlegge hvordan jeg skulle unngå å gjøre han sint for å unngå bank. (noe som var umulig). Han slo, sparka og drev med annen fysisk vold mot meg og jeg så han gjøre det samme mot min mor. Han drev også med psykisk vold.

Det var mange som visste om dette, f.eks. ansatte på skolen som så meg bli henta i bil av en full far, naboer og et helt lokalsamfunn som ikke ville "blande seg". Kanskje visste de ikke hvor ille det var? Dette er uansett bakgrunnen til at jeg tenner på alle pluggene når noen foreslår å ikke gripe inn når man tror et barn blir mishandla. Jeg skulle så sårt ønske at noen hadde grepet inn hos meg. Min mor visste jo om det, men hun var også et "offer".

Jeg ser barndommen min i forhold til andre årsakessammenhenger- blant annet en risikoatferd jeg utvikla som ungdom som var både farlig og usunn. Jeg sliter fortsatt litt, men det har blitt bedre.

[AnonymBruker]

En gang sprang moren etter meg med kniv husker jeg, og så husker jeg også at min ti år eldre bror satt å gned meg på innsiden låret en gang, helt uten grunn. Jeg var vel bare 10.

Nå sitter han å ofte å roper om hvor grusomt det er med misbruk, og har selv en datter på 13.

Lurer på om han forstår hva HAN gjorde.

Folk kan være så jævlige..