utslitt

[AnonymBruker]

Jeg trenger noen råd!

Har ett barn på 1,5 år. og hun driver meg til vannvidd.

Helt siden jeg begynte å jobbe når hun var 7 mnd har hun skreket suttret og vræla så lenge jeg er i nærheten.

Dette har nå pågått i 10 mnd, så det er ikke bare en fase:(

Det som er så merkelig er at hvis hun er hjemme med pappan, har barnevakt eller vi har besøk er hun verdens blieste og snilleste unge! Alle som har passet henne mener hun er den enkleste og blideste ungen de har møtt. Men mot meg er hun bare suttrete.

Jeg er så forltvila. Alle snakker om den blide søte jenta, men hun ser jeg bare de gangene vi har besøk... Hun begynner å suttre med en gang hun ser meg, og holder det gående til hun legges!

Når mannen min tar henne om morgenen i helgene ligger jeg å hører de leker, koser seg og ler. Så står jeg opp, og da er det suttring resten av dagen.... Er så lei, sliten og oppgit!!

Jeg vil også oppleve en datter som smiler og har det bra, selv om jeg er hjemme...

Noen som har opplevd dette og har noen gode råd??????

[Gjest Jaciii]

Det er nok en fase selv om det har vart lenge det er utrolig krevende til tider, men prøv å trøst deg med at det vil gå over. Søk hjelp hos helsestasjonen, de kan komme med gode råd!

[Gjest imli]

Har nok noko med at ho ynskjer meir oppmerksemd frå mamma?

[SummerJoy]

Helt siden jeg begynte å jobbe når hun var 7 mnd har hun skreket suttret og vræla så lenge jeg er i nærheten.

Der har du svaret ditt.

Trolig har du begynt å jobbe for tidlig i forhold til hva hun har hatt godt av. Hun savner deg, og "henger" på deg konstant for å danne tilknytning på nytt.

Bruk all den tid du har tilgjengelig på datteren din.

[AnonymBruker]

Der har du svaret ditt.

Trolig har du begynt å jobbe for tidlig i forhold til hva hun har hatt godt av. Hun savner deg, og "henger" på deg konstant for å danne tilknytning på nytt.

Bruk all den tid du har tilgjengelig på datteren din.

Det kan være derfor, men ikke nødvendigvis. Jeg opplever det samme med min på samme alder. Når hun er sammen med faren eller andre er hun kjempefornøyd, sammen med meg er hun veldig sutrete og vrang. Det er som om hun er sint på meg for noe, men jeg skjønner ikke hva. Hun går bare halvdag i barnehage og er mye sammen med meg ellers. Jeg jobber ikke (jobber hjemmefra etter at hun har lagt seg og når hun er i bhg).

Jeg prøver å være en stabil omsorgsperson som gir tydelige signaler og jeg gir henne masse oppmerksomhet og kos, men føler likevel at jeg svikter på en eller annen måte. Forsøker også å tenke at det er et stadium og forsøker å late som om oppførselen hennes ikke plager meg. Ikke lett.

[Gjest Purple Haze]

Hva gjør du når hun sutrer da? Det er mulig hun gjør det kun mot deg fordi hun da oppnår noe hun ønsker, og vet at hun får det av deg om hun sutrer. Det spiller helt sikkert inn at du har begynt å jobbe også. Omveltningen fra å leve i en trygg liten verden sammen med mamma, til å oppleve at mamma forsvinner i perioder, er tøff for et lite menneske som ikke har levd i verden så lenge.

[SummerJoy]

Det kan være derfor, men ikke nødvendigvis. Jeg opplever det samme med min på samme alder. Når hun er sammen med faren eller andre er hun kjempefornøyd, sammen med meg er hun veldig sutrete og vrang. Det er som om hun er sint på meg for noe, men jeg skjønner ikke hva. Hun går bare halvdag i barnehage og er mye sammen med meg ellers. Jeg jobber ikke (jobber hjemmefra etter at hun har lagt seg og når hun er i bhg).

Jeg prøver å være en stabil omsorgsperson som gir tydelige signaler og jeg gir henne masse oppmerksomhet og kos, men føler likevel at jeg svikter på en eller annen måte. Forsøker også å tenke at det er et stadium og forsøker å late som om oppførselen hennes ikke plager meg. Ikke lett.

Høres ut som det er mer trass det går på med deg. Sutring og trass er veldig vanlig at de gjør mer med en av foreldrene. (som Purple er inne på lenger oppe her) Men siden dette skjedde samtidig med at TS begynte i jobb, og at det da bare var snakk om en baby på 7 mnd det skjedde med, tror jeg det handler mer om savn/tilknytning i TS sitt tilfelle.

Endret 8. november 2011 av SummerJoy

[AnonymBruker]

TS

Takk for svar alle sammen!

Ja jeg er rimelig sikker på at det har noe med at jeg måtte ut i jobb alt for tidlig å gjøre. Å bare se mamman sin i 2,5 time i døgnet når man er så liten var nok traumatisk for henne!

Men med dagens dusteordning av permisjon er det jo sånn det må bli:(

Jeg prøver jo å bruke all min tid hjemme sammen med henne. Sitter mye på gulvet og leker, men hun sitter stort sett bare å suttrer og kaster lekene veggemellom...

Hun vil allerhelst bare sitter på armen, men det er jeg veldig bevisst på at hun ikke får lov til hele tiden.

I perioder hvor vi har lekt/sunget en stund og jeg må gjøre noe annet, prøver jeg og overse henne, så hun skal skjønne at hun ikke kan få det som hun vil hele tiden.

[SummerJoy]

Hun vil allerhelst bare sitter på armen, men det er jeg veldig bevisst på at hun ikke får lov til hele tiden.

I perioder hvor vi har lekt/sunget en stund og jeg må gjøre noe annet, prøver jeg og overse henne, så hun skal skjønne at hun ikke kan få det som hun vil hele tiden.

Med mindre du faktisk lar henne få henge på deg så mye hun vil i en periode så vil ikke dette gå over av seg selv.

Om hun trenger å sitte inntil deg fra du kommer hjem fra jobb til hun skal legge seg så må du la henne gjøre det til hun er klar for å slippe deg litt igjen. (la faren ta seg av matlaging og andre ting i de timene)

Det har ingenting for seg "å være streng" angående dette.

[AnonymBruker]

pass på å slå hardt ned på det. ikke gi henne noe når hun sutrer. da blir hun som dette: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=595003&st=0

[Gjest frøken am]

Noen ganger trenger de bare uendelig med kos og kjærlighet, og jeg ville prøvd å la henne "bo litt under huden" på deg en stund, det kan være det hun trenger.

Bekreftelse og masse kos og nærhet en lang eller kort stund, før det behovet da vil avta litt etter litt

Det er flott å være konsekvent osv, men det er også lov å tøye strikken. Det kan hjelpe

[Gjest Gjest]

Jeg trenger noen råd!

Har ett barn på 1,5 år. og hun driver meg til vannvidd.

Helt siden jeg begynte å jobbe når hun var 7 mnd har hun skreket suttret og vræla så lenge jeg er i nærheten.

Dette har nå pågått i 10 mnd, så det er ikke bare en fase:(

Det som er så merkelig er at hvis hun er hjemme med pappan, har barnevakt eller vi har besøk er hun verdens blieste og snilleste unge! Alle som har passet henne mener hun er den enkleste og blideste ungen de har møtt. Men mot meg er hun bare suttrete.

Jeg er så forltvila. Alle snakker om den blide søte jenta, men hun ser jeg bare de gangene vi har besøk... Hun begynner å suttre med en gang hun ser meg, og holder det gående til hun legges!

Når mannen min tar henne om morgenen i helgene ligger jeg å hører de leker, koser seg og ler. Så står jeg opp, og da er det suttring resten av dagen.... Er så lei, sliten og oppgit!!

Jeg vil også oppleve en datter som smiler og har det bra, selv om jeg er hjemme...

Noen som har opplevd dette og har noen gode råd??????

Uklare grenser opp mot henne om hav hun får lov til og ikke lov til når hun er hos deg?

Du sikkkert ikke være enig.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger. Språkdebatt hører hjemme i språkforumet.

Yvonne (mod)

[Gjest imli]

Med mindre du faktisk lar henne få henge på deg så mye hun vil i en periode så vil ikke dette gå over av seg selv.

Om hun trenger å sitte inntil deg fra du kommer hjem fra jobb til hun skal legge seg så må du la henne gjøre det til hun er klar for å slippe deg litt igjen. (la faren ta seg av matlaging og andre ting i de timene)

Det har ingenting for seg "å være streng" angående dette.

Veldig einig i dette! Trur det dummaste du kan gjera er å avvise ungen, då blir ho nok enno meir sutrete. Minsten min (2 år) er litt sutrete innimellom, og når han er sånn, er det einaste som hjelp å ha han på fanget, nuss og kose. Då tek det ikkje lange tida før han er fornøgd igjen. Viss eg derimot prøver å vera "streng", kan han gå og sutre i timesvis...

[AnonymBruker]

TS

Klart hun får sitter mye på fanget! Men hun fortsetter somregel å grine fordet....

Og etter å ha sittet å vugget/sunget/forsøkt å leke med henne ett par timer, da sliter jeg virkelig med tolmodigheten.

Mannen min lager ikke mat, så hvis ikke jeg gjør det, får ingen av oss mat, og det funker jo heller ikke. Mannen forsøker riktignok å leke/roe henne mens jeg lager mat, men hun hylvræler, vrir seg unna og stormer ut på kjøkkenet til meg.

Jeg prøver etter beste evne, men hun kan ikke få viljen sin hele tide, bare nesten!

Det vondeste er alikevel det at hun er såååå blid og fornøyd hvis jeg ikke er hjemme, eller vi har besøk. Det må jo være noe galt med meg, bare at jeg ikke finner ut hva det er.

Vi gjør stort sett ting likt også, så mannen skjønner ikke noe han heller, og begynner å bli sliten av dette han også.

[Gjest Purple Haze]

Hun markerer jo tydelig at hun vil ha deg, og da synes jeg hun skal få det så mye som mulig. Hvert fall en periode, det virker som hun trenger det.

At hun sutrer når hun sitter hos deg kan komme av at hun er sliten, er frustrert fordi hun ikke får uttrykt seg eller bare er utilpass. Sover hun godt om natten? Hvilke tilbakemeldinger får du fra barnehagen?

[Gjest imli]

Du kan jo prøve å ha ho på ryggen i bæresele eller noko medan du lagar mat?

Elles meiner eg verkeleg mannen din bør ha ein god grunn for ikkje å lage mat?!

Men er det slik at ho sutrar/griner heile tida, sjølv om du ber ho eller har ho på fanget? Og held på i to timar? Då ville eg verkeleg oppsøkt hjelp, trur eg. Skjønner godt at dette er vanskeleg! No har ikkje eg hatt veldig sutrete ungar, så eg veit ikkje, men dette høyrast jo ikkje heilt normalt ut

[Gjest imli]

Får ho sove i senga di om natta?

[AnonymBruker]

Mannen min lager ikke mat, så hvis ikke jeg gjør det, får ingen av oss mat, og det funker jo heller ikke. Mannen forsøker riktignok å leke/roe henne mens jeg lager mat, men hun hylvræler, vrir seg unna og stormer ut på kjøkkenet til meg.

Da får mannen din lære seg å lage mat. Vi lever altså ikke på 50-tallet!

Beklager, måtte bare.

[AnonymBruker]

TS

Ja hun suttrer en del på fanget også, men er absulutt roligst der. Og ja hun kan holde på i timesvis. I helgene kan hun holde på fra hun står opp til hun legger seg.

I barnehagen storkoser hun seg, og de ansatte sier hun er den ungen som skriker minst. Alltid blid og fornøyd. Helt til jeg kommer... Det har de faktisk kommentert, at jeg altid må drasse med en suttrete unge ut, som var kjempe blid for 5 min siden.

Hun sover godt om natten. sammenhengende fra kl 19.00 til 07.30 på eget rom.

Sover også ca 1.5 time på formidagen.

ja mannen min burde laget mat, men han hverken kan, gidder eller vil. Har jobbet med det i 9 år og nå har jeg gitt opp! Matlaging er også noe jeg liker, så det greieste hadde jo vært om frøkna kunne leke litt med pappan sin mens jeg lager mat.

Har prøvd å få hjelp på Helsestasjon. hadde en periode helsesøster på hjemmebesøk for å observere og gi tips, men den lille luringen var jo blid som en lerke hver gang hun kom på besøk... Så jeg fikk bare en beskjed om at det nok var en fase.... som nå har var i 10 mnd!