Bidrag etter barnet fyller 18

[Gjest Gjest]

Å be om bidrag etter fylte 18 år er et gigantisk spark i ballene bidragsbetaler.

[AnonymBruker]

Å be om bidrag etter fylte 18 år er et gigantisk spark i ballene bidragsbetaler.

Det burde vedkommende tenkt på før han fikk barn

[Gjest Gjest]

I 2009 ble det endret til det samme som før 18 år. Før denne tid var det 80 prosent.

Det som legges til grunn i dag er det samme som før 18 år.

[Gjest Gjest]

I 2009 ble det endret til det samme som før 18 år. Før denne tid var det 80 prosent.

Det som legges til grunn i dag er det samme som før 18 år.

3 års skolegang,inntil 20 år. Læring regnes egen inntelt. Eget skjema nav.

[AnonymBruker]

I 2009 ble det endret til det samme som før 18 år. Før denne tid var det 80 prosent.

Det som legges til grunn i dag er det samme som før 18 år.

Veldig merkelig, siden min sønn ikke fikk bidrag, og jeg fikk kr 2000 før han fylte 18. Inntekten til far er den samme, og det er min også, men likevel så fikk han ikke noe i bidrag fra faren. Det aller merkeligste i dette, er at faren har flere millioner i formue, reiser til USA flere ganger i året (fordi konen kommer der i fra), har tre biler, og de kjøpes helt nye selvfølgelig, bor i et kjempe stort hus, og konen har en allminnelig inntekt. Men han klarer å få inntekten sin lavest mulig, og det er ikke noe noen kan gjøre noe med.

[AnonymBruker]

"Bedreviterne" Vet at utdannelsen hennes er bortkastet når hun ikke har arbeidserfaring at all.. Om hun ikke jobber når hun studerer en gang, så er det nesten ikke poeng i å utdanne seg. Kommer i hvert fall sist i køen på alt..

Ikke alltid det erslik, for det finnes mange som ikke har jobbet når de gikk på vgs, og tenk at de har klart å få jobb etter endt utdannelse likevel. En arbeidsgiver forventer ikke at du jobber mens du studerer, for studiene i seg selv blir ansatt som en heltidsjobb. De som ønsker å spe på litt ekstra på økonomien, velger å jobbe, mens andre gjerne har behov for å konsentrere seg om skolen. Hva hver og en velger, får være helt og holdent opp til de. Men har de rett på bidrag, så har de det uavhengig av deg og andre sine innlegg som går på at h'n burde jobbe i stedet.

[AnonymBruker]

Å be om bidrag etter fylte 18 år er et gigantisk spark i ballene bidragsbetaler.

Hva om BY er en kvinne, som meg?

[AnonymBruker]

Jeg har en snart 18-åring i hus som går videregående, hvilket betyr at h*n kan søke om videre bidrag fra sin far. Er det noen som vet om beløpet pleier å justeres ned (eller opp for den del) i forhold til når barnet er under 18? Far har ikke så god økonomi at jeg synes han trenger å betale mer enn han har gjort til nå (og vi har ikke så god økonomi at vi kan droppe bidraget heller). Noen vil nok da foreslå privat avtale, men far har en noe "ustabil" historikk som gjør det lite ønkelig, uten at det er relevant å si noe mer enn det.

Så, kan vi regne med at beløpet blir mindre, eller risikerer vi at far plutselig må punge ut mer enn før? (tror ikke det har vært noe markant endring i inntekt på hverken min eller hans side)

Får håpe at barnet ditt ikke flytter ut å krever bidrag av deg også da...

Men det er vel små sjangser for det så lene h*n slipper å jobbe-

Min er forresten 14 og jobber, så det er mulig

[AnonymBruker]

Får håpe at barnet ditt ikke flytter ut å krever bidrag av deg også da...

Men det er vel små sjangser for det så lene h*n slipper å jobbe-

Min er forresten 14 og jobber, så det er mulig

Det har ikke slått deg at ungdom er forskjellige, med ulike forutsetninger?

[Chiyo]

Det er noe jeg ikke skjønner... TS spør et spørsmål om bidrag for en 18 åring, og på en eller annen måte har dette blitt til en tråd om hvordan 18 åringer kan jobbe og gå på skole.

Har vi ikke egne tråder for den diskusjonen? Jeg vet i alle fall at jeg deltok i en for ikke så lenge siden, og vi kom ingen vei fordi noen mener at 18 åring bør tvinges til å jobbe, og andre mener det er galskap (helt enig).

Kan vi nå kanskje diskutere det TS spør om?

[AnonymBruker]

Mitt barn fikk bidragsforskudd fra staten før fylte 18 år. Etterpå fikk han null. Jeg mistet skatteklasse 2 samt bidragsforskuddet, men like fullt måtte jeg forsørge sønnen så lenge han gikk på videregående. Nei, han kunne ikke jobbe av ulike årsaker, bl.a. at han dro 6.30 og ikke var hjemme før rundt kl. 17. Jeg skal si at jeg sleit den tiden. Jeg kunne da bare ikke si at sorry, mitt barn. Ditt problem. Ingen foreldre gjør det.

[AnonymBruker]

Mitt barn fikk bidragsforskudd fra staten før fylte 18 år. Etterpå fikk han null. Jeg mistet skatteklasse 2 samt bidragsforskuddet, men like fullt måtte jeg forsørge sønnen så lenge han gikk på videregående. Nei, han kunne ikke jobbe av ulike årsaker, bl.a. at han dro 6.30 og ikke var hjemme før rundt kl. 17. Jeg skal si at jeg sleit den tiden. Jeg kunne da bare ikke si at sorry, mitt barn. Ditt problem. Ingen foreldre gjør det.

Glemte å skrive at her var det en far som ikke gadd å jobbe før sønnen ikke kunne kreve bidrag. Da var det plutselig full jobb. Forbanna? Ja! men vi klarte oss.

[Gjest Gorgonzola]

Det burde vedkommende tenkt på før han fikk barn

Nyansering, menn får ikke barn sånn per se.

[Hipster]

Jeg har en snart 18-åring i hus som går videregående, hvilket betyr at h*n kan søke om videre bidrag fra sin far. Er det noen som vet om beløpet pleier å justeres ned (eller opp for den del) i forhold til når barnet er under 18? Far har ikke så god økonomi at jeg synes han trenger å betale mer enn han har gjort til nå (og vi har ikke så god økonomi at vi kan droppe bidraget heller). Noen vil nok da foreslå privat avtale, men far har en noe "ustabil" historikk som gjør det lite ønkelig, uten at det er relevant å si noe mer enn det.

Så, kan vi regne med at beløpet blir mindre, eller risikerer vi at far plutselig må punge ut mer enn før? (tror ikke det har vært noe markant endring i inntekt på hverken min eller hans side)

Jeg har gjort en privat avtale med pappaen min, og spør heller om 2-300 kr ekstra om jeg virkelig skulle trenge det, om det han ikke gir meg er nok. Jeg får 1500 hver måned +/-. Han bruker også sende meg litt ekstra om jeg har vært flink på skolen osv.

[Brunhilde]

Mitt barn fikk bidragsforskudd fra staten før fylte 18 år. Etterpå fikk han null. Jeg mistet skatteklasse 2 samt bidragsforskuddet, men like fullt måtte jeg forsørge sønnen så lenge han gikk på videregående. Nei, han kunne ikke jobbe av ulike årsaker, bl.a. at han dro 6.30 og ikke var hjemme før rundt kl. 17. Jeg skal si at jeg sleit den tiden. Jeg kunne da bare ikke si at sorry, mitt barn. Ditt problem. Ingen foreldre gjør det.

Skatteklasse 2 kunne du søkt om å beholde ved å dokumentere at du forsørget sønnen din. Det gjorde jeg mens barnet mitt fullførte videregående og fikk innvilget klasse 2 et år ekstra, selv om h*n også fikk bidrag fra far.

[AnonymBruker]

Det har ikke slått deg at ungdom er forskjellige, med ulike forutsetninger?

klart det er forskjell, men aller har bra av å stå på egne bein, ta ansvar for sitt eget liv. Jeg er barn av et ekteskap som har vart (kjepeglad for det ) men mor og far hadde aldir hatt råd til å betale de summene en bidagyter med kun en onntekt er tvunget til å betale til en person som er myndig. Jeg jobbet kunn i sommerferiene, motok stipend og fikk kr 0 av mine foreldre. Det lærte meg å disponere penger. Rart at staten kan pålegge en som allerede har betalt dyrt i inntil 18 år å betale når barnet endelig er myndig. De fleste foreldre vil hjelpe barna., men likevel bør det når barnet er 18 år være valgfritt.

Alenemødre har også en litt rar oppfatning av bidrag og bidrag til sine myndige barn:

Kjærsten min har en sønn som flyttet hjem til oss da han begynte å studere, uten å melde flytting. dette for å få borteboerstipend, og så presterte mora hans å be ham om å spørre om han og pappa skulle ordne privat avtale eller ta det via NAV, "barnet" bor 11 mndr på fars adresse, likevel inbiler BM og "barnet" at pappa skal betale bidrag...var fristet til å si vi tar det via NAV -da ville borteboerstipend forsvunnet og BM måtte for først gang i livet bruke penger på gutten he,he.. men tror han forsto at man kan ikke alltid kan få i pose og sekk, selv om bM har fått det (vi har hold barnet med utsyr samtidig betalt barnebidrag for 2 dager samvær pr mnd selv om det har vært 40%og betalt bidrag dtil bm da ungen var17 , gikk pa videregående og bodde hos oss)

[AnonymBruker]

Ikke alltid det erslik, for det finnes mange som ikke har jobbet når de gikk på vgs, og tenk at de har klart å få jobb etter endt utdannelse likevel.

Jeg kjenner en som droppet ut av ungdomsskolen og drev dank i årevis. Han har klart å få seg en god jobb i voksen alder. Hm, tro om jeg da kan la tenåringen min droppe ut av ungdomsskolen, for det kan jo gå bra likevel?

Klart mange klarer seg. Men i veldig mange tilfeller er deltidsjobbing i tenårene med på å bringe deg videre oppover i systemet. Derfor vil jeg anbefale min tenåring å jobbe ved siden av skolen så fremt det ikke er snakk om vektige grunner for å la være.

[AnonymBruker]

Det er noe jeg ikke skjønner... TS spør et spørsmål om bidrag for en 18 åring, og på en eller annen måte har dette blitt til en tråd om hvordan 18 åringer kan jobbe og gå på skole.

Har vi ikke egne tråder for den diskusjonen? Jeg vet i alle fall at jeg deltok i en for ikke så lenge siden, og vi kom ingen vei fordi noen mener at 18 åring bør tvinges til å jobbe, og andre mener det er galskap (helt enig).

Kan vi nå kanskje diskutere det TS spør om?

Tja, når ting henger tett sammen så er det naturlig at diskusjonen blir videre enn akkurat den ene tingen ts spør om.

Hvis jeg er overvektig og spør om hvor mange biter sjokolade jeg kan spise hver dag og fortsatt gå ned i vekt, så er vel sjansen stor for at mange vil fortelle meg at det finnes andre og bedre måter å løse dette på, f.eks. ved å bytte sjokoladen med et eple. Man kan ikke bestille seg de svarene man ønsker på et nettforum.

[AnonymBruker]

Det har ikke slått deg at ungdom er forskjellige, med ulike forutsetninger?

Nå er vel strengt tatt ikke en 18 åring en ungdom, men en ung voksen.

Kan være greit å begynne å forberede seg forsiktig på voksenlivet o hvilke krav det stilles til en voksen person.

Men tydeligvis er det beste å sy puter under armene på de unge voksne sånn at de ikke er klare for samfunnet når de ikke lenger mottar støtte fra foreldrene.

[Gjest regine]

Dere som mener det ikke skal betales bidrag for en som har fylt 18 - jeg regner med at dere kaster ut deres egne barn når de fyller 18, ja for dere syr vel ikke puter under armene på ungdommen?? Tenkte meg det - det gjør dere ikke...... En gjeng med hyklere,mao - som har et sett regler for egne barn og ett sett for andre - iallfall hvis de andre barna bor med en forelder.

Og man MÅ ikke jobbe som tenåring for å lære seg å disponere penger eller få jobb senere. Veldig mange av de som jobber som tenårig lærer seg IKKE å disponere penger - fordi de bor hjemme og betaler null og nada for mat og husly, husholdningsting etc (hvem er det som syr puter....) og hele lønna går til eget luksusforbruk.

Et annet aspekt: hva med alle de som jobber frivillig/er politisk engasjert oa? Ettersom skolen faktisk ER jobben til tenåringene, strekker ikke tiden til hvis de også skal jobbe - noe de færreste virkelig trenger.

Jeg bidrar heller itl at ungdommen i huset har mulighet både til å gjøre det bra på skolen og til å engasjere seg - syns det er mye bedre framtidsinvestering enn at h*n skal venne seg til å ha et sinnsykt høyt personlig forbruk i en alder av 16-17.