Be en gutt ut på date?

[Gjest *Andrea*]

Jeg er ei veldig sjenert jente, som er interessert i en gutt som går på samme studium som meg. Jeg har bare så vidt snakket med han to ganger. Ellers når jeg møter han på skolen så er jeg ikke så flink til å møte blikket hans, smile o.l. Er så sjenert og redd for at han ikke liker meg og ikke vil ha noe med meg å gjøre.. Jeg er venn med han på facebook, og har faktisk tatt kontakt med han en gang der, men dette er en stund siden nå og han har ikke tatt kontakt med meg der etterpå. Jeg har også likt noen av statusene hans for å vise litt interesse. Det beste hadde jo vært om jeg turte å vite mer initativ i virkeligheten, men jeg er så fryktelig redd for å gjøre noe dumt og bli avvist Siden jeg rett og slett ikke tror jeg kommer til å tørre å ta kontakt med han i virkeligheten om ikke han tar kontakt med meg først (noe som det virker som han ikke kommer til å gjøre dessverre) har jeg lyst til å finne en annen måte å bli kjent med han. For jeg vil virkelige gi dette en sjanse!! Det jeg har merket av personligheten hans har vært veldig positivt, og jeg føler at vi kan ha en god kjemi. Men, i tillegg til at det er et ganske stort steg for meg, så vet jeg at han er litt opptatt av "jakten", og jeg er redd for at jeg tar bort mye av spenningen om jeg - spør om han vil møtes? Om det er noen gutter som leser dette, så svar gjerne dere også. Om dere selv eller dere vet om noen gutter som liker veldig spenningen og jakten, hvordan vil dere da at ei jente skal vise interesse, blir det for mye om jeg spør om han vil finne på noe? Eller er det ikke det "første steget" som er det viktigste, men de andre "stegene" også i datingprosessen som trigger guttens "jaktinstinkt"? Har vært forelsket i han i rundt 2 måneder, og har prøvd å tørre å ta kontakt i virkeligheten, men jeg er altfor sjenert, så synes dere jeg bare skal hoppe i det og spørre om vi skal finne på noe, eller blir det bare dust når vi nesten aldri har snakket sammen?

[Gjest *Andrea*]

Jeg tenkte ev. å spørre om vi skal møtes på facebook, tør ikke å spørre i virkeligheten :/

[Steinar40]

Hvorfor ikke begynne med å prøve å få til litt kontakt på facebook først?

På den måten merker du også om han viser deg noen interesse. Og hvis han gjør det så blir dere bedre kjente på en måten.

Viser han liten eller ingen interesse, så vet du da det. Og slipper å bli avvist "i virkeligheten".

[Gjest *Andrea*]

^ Ja, det er jo en mulighet. Synes det er skummelt å ta kontakt der også da, og føler det er lettere å merke hva han tenker om vi hadde møttes, men er jo sikkert bedre å ta det litt skritt for skritt. Han har aldri tatt kontakt på chatten da, og virker ikke så interessert der, men han har likt noen av statusene mine, så jeg vet ikke hva det betyr? :/ Tror jeg skal prøve å snakke litt mer med han på facebook da, men synes som sagt det er vanskelig å vite om han ikke er interessert om han ikke er så ivrig der for er vel ikke alle gutter som er like glade i å skrive, pluss at han kan jo heller ikke vite om han liker meg før han har møtt meg mer irl? Men for å møtes irl må han jo være litt åpen og intr i meg på en eller annen måte..

[Steinar40]

^ Ja, det er jo en mulighet. Synes det er skummelt å ta kontakt der også da, og føler det er lettere å merke hva han tenker om vi hadde møttes, men er jo sikkert bedre å ta det litt skritt for skritt. Han har aldri tatt kontakt på chatten da, og virker ikke så interessert der, men han har likt noen av statusene mine, så jeg vet ikke hva det betyr? :/ Tror jeg skal prøve å snakke litt mer med han på facebook da, men synes som sagt det er vanskelig å vite om han ikke er interessert om han ikke er så ivrig der for er vel ikke alle gutter som er like glade i å skrive, pluss at han kan jo heller ikke vite om han liker meg før han har møtt meg mer irl? Men for å møtes irl må han jo være litt åpen og intr i meg på en eller annen måte..

Ja, du får prøve deg fram litt og se hvordan det går. Og ta det med ro. Kan ikke forutse det allerede nå vettu

[Gjest *Andrea*]

Ja, kommer nok til å prøve å snakke litt med han på facebook og se hva som skjer, MEN hvis jeg hadde turt; hadde det vært turn-on eller turn-off om jeg spurte om vi skulle finne på noe (uten at han har vist så mye mer interesse enn at han har likt et par av statusene mine? )? Jeg troor han er en ganske åpen person, men vil jo ikke virke helt dust heller Er bare det at jeg vet at jeg har så mye mer å gi og at jeg viser det best "på tomannshånd".. Er det ikke noen måte man kan "snike" inn at man kanskje kan møtes? Hehe. Altså at det ikke er så opplagt og rett fram som "skal vi møtes?"

[Steinar40]

Ja, kommer nok til å prøve å snakke litt med han på facebook og se hva som skjer, MEN hvis jeg hadde turt; hadde det vært turn-on eller turn-off om jeg spurte om vi skulle finne på noe (uten at han har vist så mye mer interesse enn at han har likt et par av statusene mine? )? Jeg troor han er en ganske åpen person, men vil jo ikke virke helt dust heller Er bare det at jeg vet at jeg har så mye mer å gi og at jeg viser det best "på tomannshånd".. Er det ikke noen måte man kan "snike" inn at man kanskje kan møtes? Hehe. Altså at det ikke er så opplagt og rett fram som "skal vi møtes?"

Hva som er turn-on eller turn-off avhenger helt av hvilken interesse man har. Derfor er det smart å sjekke ut dette først. Og bli bedre kjente.

Endret 7. november 2011 av Steinar40

[AnonymBruker]

Noen flere som har noen tips til meg? Er så vanskelig å bli bedre kjent med han før vi evt får snakket mer sammen irl. Har så lyst til å bare snakke med han når jeg ser han på forelesning, men jeg er så sjenert og redd for å bli avvist! Det er så frustrerende situasjon, for han virker som en fantastisk gutt, men jeg klarer bare ikke å få mot til å snakke med han. Dessuten sitter han ofte sammen med vennene sine, og det gjør det ikke noe enklere. Kan jo ta kontakt med han på facebookchatten igjen, men sist gang jeg gjorde det virker han egentlig ikke så interessert i å snakke med meg Meen, han kan jo heller ikke vite hvordan jeg er som person og om han liker meg når han bare såvidt har snakket med meg i virkeligheten? Blir så lei meg, for han viser meg egentlig ikke noe særlig interesse, selv om han har likt noen av facebook statusene mine da, hehe, men det er som regel etter at jeg har likt hans. Jeg føler noen ganger på forelesningene at han ser på meg litt i smug, men er ikke så ofte jeg tør å se tilbake. Men i de situasjonene jeg føler meg litt "tryggere" og tør å holde blikket litt lenger på han så ser han som regel bort. Jeg vet ikke om det er fordi han bare er uinteressert/ikke legger noe særlig merke til meg, eller om han også er litt sjenert?

[solch]

Ville ikke bare spurt han ut på date om dere nesten ikke kjenner hverandre. Bli kjent. ville ikke startet igjennom facebook, selv om det kan virke som en lett løsning. Blir så unaturlig når dere da skal prate i virkeligheten.

Helt klart turn-off å spørre om dere skal finne på noe mens du nesten ikke kjenner han. Da virker du kjempedesperat. Prøv heller å komme i kontakt med han i virkeligheten, bare sann hvor som helst. spør han om hjelp til ett eller annet f. eks? Mine tips i allefall. Ikke gå i facebook-fella sier jeg bare!!

Det blir bare så dumt i virkeligheten om du kun tør å prate med han på facebook liksom

[Gjest *Andrea*]

Ja, vet at det hadde vært teit, men tenkte at han kanskje ville ta litt mer initiativ i virkeligheten, om jeg tok kontakt på facebook. Men skal nok ikke spørre om han vil møtes, må nok prøve å bli kjent med han på en annen måte først. Men egentlig tror jeg at jeg kommer til å forbli singel for alltid, fordi jeg er så sjenert. Må liksom være gutten som tar kontakt først, men da skal det jo mye til for at det er en gutt som jeg også har interesse for

Endret 16. november 2011 av *Andrea*

[Gjest *Andrea*]

Jeg har fortsatt ikke turt å vise noe interesse for han i virkeligheten :/ Uff, jeg gjør han sikkert bare mer uinteressert fordi jeg ikke virker noe åpen eller blid mot han når vi sees Hater at jeg er så usikker på meg selv.. Har snakket med han på chatten en gang til nå, men han stiller meg ikke så mye spørsmål og virker ikke så gira på å finne ut hvem jeg er (selvom det var han som skrev først denne gangen..) Vet ikke hva jeg skal gjøre! Noen tips? Er slutt på forelesninger nå også, så kommer ikke til å se han så mye framover. Kan jo prøve å skrive til han på chatten igjen, men hvis han fortsatt ikke er så flink til å holde "samtalen" i gang, betyr det bare at han er helt uinteressert? Eller er det bare ikke alle som ser på facebook som et bra sted å bli kjent med folk feks (hehe, skjønner jo det, men er jo greit for oss som er litt sjenerte). Lurer også på om han skjønner at jeg liker han eller om han bare tror jeg er hyggelig, og at jeg pleier å like statusene til folk (selv om jeg ikke kjenner dem så godt) Tror (og håper) egentlig det siste, hvis ikke har jeg nok i hvert fall ikke sjanse på han.

Men føler ikke at det er så mye vits i å skrive til han på facebook heller, siden han ikke skriver så mye uansett, og det er jo umulig å vite om man har kjemi i virkeligheten når man bare snakker sammen på nettet. Og jeg er nok ganske vanskelig å få kontakt med i virkeligheten siden jeg er så sjenert og redd for å bli avvist

[Gjest Wei Wei]

Hvis han ikke viser interesse i svarene sine, så bør du kanskje glemme ham.

At du er interessert i ham betyr ikke at dere er ment til å bli noe.

[Gjest D_flatmajor]

Uten å være skråsikker så syns jeg det virker som du overanalyserer. Jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre noe når du er sjenert og redd for å bli avvist, men jeg tror ikke det blir bedre av å tenke alt for mye på hva som kan gå galt.

Hva med å spørre om han vil finne på noe? Det trenger ikke å bety at du er ute etter giftemål. En såkalt "date" trenger ikke å være så høytidelig som mange skal ha det til, det enkle er ofte det beste.

Siden du sier du er vanskelig å bli kjent med i virkeligheten/er sjenert, så ville jeg valgt noe du føler deg komfortabel med. Om det betyr å bare gå en tur i stedet for f.eks middag,kino og hele den "kunstige" pakka der, så ville jeg satsa på det. Man blir trolig ikke kjent med et menneske på en dag, så den der "jakt-greia" ville jeg ikke tenkt for mye på.

Du kan ikke vite på forhånd at han garantert er interessert, men du kan ikke vite at han ikke er det heller.

[Geparden]

Men uansett hva du gjør med akkurat han her, så er det lurt å begynne å øve seg på å være mindre sjenert. Det er absolutt tøft å tøye komfortsonen og gå utenfor den. Men gudbedre så mye lettere livet er etterpå.

Er facebookchat et sted å begynne å øve?

[Pene sko...]

*Snip*

Snakk til personen ansikt til ansikt. Vis at du har litt ryggrad.

Jeg HATER folk som skal være så forsiktige bestandig.

[Gjest *Andrea*]

Tusen takk for svar Blir jo veldig usikker når han ikke er så ivrig på facebook-chatten, men vil ikke ta det som et tegn på at han er helt uinteressert heller, tror han er litt mindre overfladisk enn det, og gir folk en sjanse til å vise hvem de er før han dømmer dem.. Må nok øve meg på å bli mindre sjenert, spesielt når det kommer til å snakke med gutter (både de jeg liker og andre), er virkelig ikke vant til å snakke med gutter, og føler at de sikkert tror jeg er forelsket om jeg tar kontakt

Hm, men tror ikke jeg tør å spørre om han vil finne på. Ønsket at jeg gjorde det, men er redd for at han sier sier nei selvfølgelig, men også at han sier ja bare for å være høflig, også har han egentlig ikke så veldig lyst. Vet om en fest han skal på før jul, så kan jo kanskje prøve å satse på det? Synes det virker bedre å møtes på en naturlig måte. Er kanskje lettere for at han får følelser for meg da, om vi begynner å snakke og det viser seg at vi har god kjemi? Om vi avtaler å møtes føler jeg det blir litt som at han må prøve å "tvinge fram følelser" (at han kanskje føler det på en måte, hvis han forstår at jeg er litt betatt), men så har han kanskje ikke de riktige følelsene. Blir muligens litt mer avslappet om vi barte møtes "som venner" tilfeldig på fest Men så er jeg litt utålmodig også da. Sitter og skal lese til eksamen, men klarer ikke å konsentrere meg fordi jeg tenker på han :/ Har så lyst til å bli kjent med han, og at det er gjensidig!

HVis jeg hadde tatt mot til meg å spurt om vi skulle funnet på noe, har noen forslag til en forsiktig, og ikke så direkte måte jeg kan spørre på? Vi studerer sammen da, så jeg vet ikke om det kunne vært en idè og spørre om vi skulle samarbeide/diskutere noe, eller er ikke det noe særlig? Eller tror egentlig ikke jeg tør å spørre om det Er så redd for å virke masete også, om jeg begynner å snakke med han på chatten, føler spesielt at det er litt teit med tanke på at jeg nesten ikke tør å se på han i virkeligheten : (

[AnonymBruker]

Det jeg aldri skjønner er hvorfor folk er redde å få et 'nei'. Hvis du spør vet du hvor du står. Hvis han sier nei kan du gå videre i stedet for å bygge opp følelser i flere uker/måneder som aldri blir besvart. Hvis han sier ja kan du bli lykkelig med ham enda tidligere!

Lykke til iallfall!

[Gjest *Andrea*]

^ Fint med litt slike motiverende ord, takk : D Har faktisk tenkt på det selv. Er egentlig ganske dumt og unødvendig å bruke så mye tid på å tenke på en gutt jeg ikke kjenner, hvert fall om det ikke blir noe. Burde egentlig bare hoppe i det, så kan jeg enten slutte å tenke på han hvis han ikke er interessert, eller starte noe spennende om han er Nå er det midt i eksamenstiden da, så jeg vet ikke om jeg kan spørre? Han er en ganske pliktoppfyllende student, så jeg vet ikke om det er vanlig å ha tid til å være litt sosial? Selv har jeg sittet "islort" i noen uker nå, for å øve til eksamen, så, hehe :gjeiper: Noen andre studenter som har noen synspunkter til det?

[PanLi]

Du har jo en mulighet nå i eksamentiden Sjansene er tilstede for at han nok er like opptatt av studier som du er nå (..) Gå på lesesalen og se om han er der. De fleste kommer innom ila eksamenperioden - selv de som stort sett leser hjemme har behov for sosialisering iblant og dukker ofte opp når det nærmer seg. Da kan du jo spørre om han har lyst til å ta en pause sammen med deg? Litt sånn "Nå har jeg jammen lest lenge og trenger en liten pause. Lyst til å bli med i kantinen og ta en kaffe?" Det er passe nøytralt. Du har du jo da også (flukt)muligheten til å dreie samtalen inn på fag om det skulle bli rart..evt. kan dere jo diskutere eksamensfesten som sikkert kommer, og dagdrømme og drive tankeflukt med alt det morsomme som kan finnes på når det (endelig!) er ferie

[Gjest *Andrea*]

^ Likte forslaget ditt Kan jo kanskje ta meg en tur på lesesalen, men er litt redd for det er lite sannsynlig at han er der akkurat når jeg er der, og at vi får plass i nærheten av hverandre. Men om jeg ikke blir kjent med han nå, kan jeg jo prøve på det med lesesalen etter jul.

Men vil selvfølgelig helst ikke vente så lenge Nesten så jeg føler at forelskelsen begynner å forsvinne litt fra min side, men samtidig har jeg veldig lyst til å bli kjent med han og hadde garantert blit lei meg om jeg så han sammen med en annen jente

Tror kanskje jeg må satse på eksamensfesten, den er jo kun om to uker, så jeg burde klare å holde ut til da. Men jeg er som sagt veldig sjenert, og er spesielt tilbakeholden i forhold til å være den første som går bort til en person og begynner å prate. Hvis det er en annen person som først kommer bort til meg, kan jeg snakke ganske mye, men blir usikker med en gang det er jeg som må ta kontakt, så tror jeg må manne meg litt opp til det, siden det er sannsynlig at ingenting kommer til å skje om jeg ikke tar initiativ.. Noen tips til hvordan jeg skal tørre å begynne å prate med han på festen? Føler ikke alltid at jeg er så flink på small-talk heller, og vet ikke helt hva jeg skal si i starten. Noen tips til hvordan jeg kan gi et godt inntrykk av meg og gjøre han litt interessert?