Holly Hobbie Skrevet 10. desember 2003 Forfatter #21 Skrevet 10. desember 2003 Ja, nå for tiden bor jeg hjemme. Men jeg har jo bodd hjemmefra, dette er bare en overgangsfase. Mener absolutt ikke at man ikke har respekt for svigerforeldrene om man ikke spør dem - og ja, det hadde vært rart hvis jeg f eks. 30 og hadde bodd hjemmefra i flere år og samboer gjennom flere år og far til mine barn hadde spurt om tillatelse... litt sent! Gjest: Det er kanskje ikke så romantisk å vite at man skal bli fridd til, men nå er kjæresten min litt treig Men han insisterer på at han skal få gå ned på kne og sikkert fremføre en godt planlagt tale. Jeg vet jo ikke når det skal skje, så sånn sett er regien hans fullt og helt! Vet ikke hva han finner på i forkant - han drevog snakket om Paris eller Praha her om dagen så det er mulig det blir da?
Tvilling76 Skrevet 10. desember 2003 #23 Skrevet 10. desember 2003 Ja, min elskede mann gikk til min mor og spurte før han fridde til meg. Romlemantisk spør du meg
minniepus Skrevet 10. desember 2003 #24 Skrevet 10. desember 2003 NEI! Han spurte om han måtte, og jeg sa at det er da ikke opp til min far å avgjøre.
Gjest Anonymous Skrevet 10. desember 2003 #25 Skrevet 10. desember 2003 Men Popelka, jeg skjønner ikke hva dette har å gjøre med respekt for familien din å gjøre? Avgjørelsen om at dere skal gifte dere har dere jo allerede tatt på egenhånd, og er i full gang med å planlegge bryllupet! Jeg er enig med Poirot: dette virker som et regissert show fra brudeparet, sånn at man kan komme etterpå og si : "tenk, han fridde da vi var i utlandet, og spurte faren min om lov først!" Skjønner ikke vitsen, dere er jo allerede forlovet når dere har bestemt dere for å gifte dere?
Holly Hobbie Skrevet 10. desember 2003 Forfatter #26 Skrevet 10. desember 2003 Whatever...vi gjør ikke ting for å ha noe å skryte av - vi drar til utlandet flere ganger i året, og tror ikke jeg vil rope høyt om hvordan han fridde eller at han spurte mine foreldre. Men det var vel ikke meg personlig denne tråden dreier seg om?! Virker som mange av dere har problemer med å fordøye at noen gjør ting litt annerledes enn det dere selv ville gjort. Jeg får i hvertfall verdens beste ektemann! Det er vel det vitkigste?
~sikka~ Skrevet 10. desember 2003 #27 Skrevet 10. desember 2003 Jeg er enig med Poirot: dette virker som et regissert show fra brudeparet, sånn at man kan komme etterpå og si : "tenk, han fridde da vi var i utlandet, og spurte faren min om lov først!" Skjønner ikke vitsen, dere er jo allerede forlovet når dere har bestemt dere for å gifte dere? Jeg visste også på forhånd at han skulle fri - jeg visste ikke hvor og når så det var jo overraskelse da Og etterpå gikk jeg ikke og latet som det var en fullstendig overraskelse. Skjønner ikke vitsen med å ta sånn på vei for at folk gjør det på en annen måte.
~sikka~ Skrevet 10. desember 2003 #28 Skrevet 10. desember 2003 Whatever...vi gjør ikke ting for å ha noe å skryte av - vi drar til utlandet flere ganger i året' date=' og tror ikke jeg vil rope høyt om hvordan han fridde eller at han spurte mine foreldre. Men det var vel ikke meg personlig denne tråden dreier seg om?! Virker som mange av dere har problemer med å fordøye at noen gjør ting litt annerledes enn det dere selv ville gjort. Jeg får i hvertfall verdens beste ektemann! Det er vel det vitkigste?[/quote'] Ja det er selvfølgelig det viktigste. :D .... noen som er litt bittre over her tror jeg
Holly Hobbie Skrevet 10. desember 2003 Forfatter #29 Skrevet 10. desember 2003 Til Sikka (fint navn, forresten): :klem2: Og før noen arresterer meg: Jeg mener selvsagt at kjæresten min vil bli verdens beste ektemann for meg - dere har sikkert den beste for dere!
~sikka~ Skrevet 10. desember 2003 #30 Skrevet 10. desember 2003 Til Sikka (fint navn' date=' forresten): :klem2: [/quote'] Takk :D Det er ditt også! Hehe.... best å si fra med teskje
zmurfette Skrevet 10. desember 2003 #31 Skrevet 10. desember 2003 Enig med de som sier: Hva om faren til bruden sier nei. Blir det ikke noe bryllup da? Om min tilkomne hadde spurt pappa om han kunne få gifte seg med meg hadde jeg synes det var latterlig, ganske så pinlig og helt meningsløst i og med at vi har bodd sammen lenge allerede og det så absolutt ikke er opp til pappa å bestemme hvem jeg skal gifte meg med. At pappa skal følge meg opp kirkegulvet ser jeg derimot på som helt normalt. Føler ikke egentlig at han "gir meg bort", men det er jo greit å ha noen å spasere opp gulvet med. Og så har han så lyst til det. Eller i alle fall har mamma'n min lyst til at han skal ha lyst til det. Eller noe sånt. Og: Etter min mening er man forlovet om man har satt bryllupsdatoen. At man først bestemmer seg for når man skal gifte seg og så finner ut at det hadde vært kjekt med et ordentlig frieri synes jeg er fryktelig pussig. Men hver sin lyst.
Gjest Poirot Skrevet 10. desember 2003 #32 Skrevet 10. desember 2003 At man først bestemmer seg for når man skal gifte seg og så finner ut at det hadde vært kjekt med et ordentlig frieri synes jeg er fryktelig pussig. Men hver sin lyst. kjenner noen som gjorde det i 3 omganger, jeg. 1-avtale giftemål 2-planlegge frieri i fellesskap 3- overraskende frieri på nytt med en finere ring ett år senere. Her ble også far spurt om lov. (Litt sent...?) Det får være måte på er nå min mening!
Holly Hobbie Skrevet 10. desember 2003 Forfatter #33 Skrevet 10. desember 2003 Vel, det er nesten like mye sjangs for at far/mor sier nei som at brud/brudgom sier nei i kirken...Det er jo bare en skikk. Man kan jo nesten si at det er teit å måtte si "ja" i kirken også, da? Fordi man burde visst det når man først hadde kommet så langt? For meg er det ikke så nøye om min kjære frir på "ordenltlig" vis, men hvis han insisterer så lar jeg ham få den gleden! Han legger ganske mye i det, og leter etter ring for tiden. Jeg er enig i at rekkefølgen er litt omvendt av det vanlige, men det kan jeg takke meg selv for - det var jeg som "fridde" i og med at kjæresten min spurte "hva med å ta en ferie til xxx neste år"? Jeg svarte "jeg har egentlig andre planer..." Og siden det har vi fastsatt dato og ordnet med det viktigste!
Gjest Tex Skrevet 10. desember 2003 #34 Skrevet 10. desember 2003 Kjæresten min ringte først til mamma, to tre uker før frieriet, og "informerte" henne om sine planer. Julaftens formiddag ble pappa bedt om velsignelse/informert om hva som skulle skje senere på kvelden. Jeg ante absolutt ingenting, og at de klarte å holde maska er for meg et under. Jeg syns det hele ble gjort alldeles perfekt, og er veldig fornøyd både med eventene og rekkefølgen. at jeg skulle ha vært med å regissere hele greia ville ha ødelagt det. Sjarmen var jo at alle satt og trippet og ventet på det magiske øyeblikk. Og da det kom....... Vel, dere vet jo hva jeg svarte.......
Pip Skrevet 10. desember 2003 #35 Skrevet 10. desember 2003 Min kjære fridde 'uprovosert' - ei fantastisk overrasking eg unner alle! (Men me var jo komne så langt i forholdet at me begge visste at me var klare for å gifte oss...) Han spurde nok ikkje pappa på førehand - men tok dette opp (humoristisk) i bryllaupstalen sin, og spurde der og då... (Og fekk eit spontant ja!) For meg er det uforståeleg at dette er noko å hisse seg sånn opp over - folk gjer vel det som passar for dei? Dei vil spørje far til brura først, gjer det, og elles så er det jo ingen tvang? (Frustrert på at det av og til virkar som 'vår måte er den einaste rette, og dei som tenkjer annleis er ganske dumme' her inne.)
Jens Skrevet 10. desember 2003 #36 Skrevet 10. desember 2003 Min kjære spurte pappa om lov ja, og det er i mine øyne noe av det mest romantiske han noen gang har gjort. Etter dette har pappa og forloveden min kommet mye nærmere hverandrfe, og det er ingen ting som gjør meg mere glad.
ringblomst Skrevet 10. desember 2003 #37 Skrevet 10. desember 2003 Min kjære spurte ingen enn meg om lov til å gifte seg med meg - faktisk visste ingen om det, og jeg synes det hadde vært rart hvis han hadde planer om å overraske meg med frieri og så visste allerede den nærmeste familien om hans planer.
VesleBråka Skrevet 10. desember 2003 #38 Skrevet 10. desember 2003 Jeg synes det er fint om mannen spør jentas foreldre om deres velsignelse til at han frir til datteren deres.. forteller at han har blitt veldig glad i henne, vil ta godt vare på henne og forholdet, og gjerne vil inngå ekteskap med henne og dermed bli medlem av familien hennes. Foreldrene kan ikke si nei til ekteskapet, men de kan da få lov å gi sin velsignelse? Skjønner ikke hvorfor folk er så beinharde på sånne småting. Et bryllup er da også å sammenføye to slekter, ikke bare et par.
smile Skrevet 10. desember 2003 #39 Skrevet 10. desember 2003 Ja vi kjenner noen som har gjort det men vi gjorde det ikke. Det var ikke i tankene våre engang.
monja Skrevet 10. desember 2003 #40 Skrevet 10. desember 2003 Jeg ble ikke fridd til en gang jeg, så at mannen min hadde gått hjem til pappa og spurt om hånden min høres ganske fjernt ut egentlig. Men selv om han hoppa over alt som heter frieri ble vi gifte, og det er nå i bunn og grunn det som betyr mest da
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå