Forlovertale! Please hjelp meg litt?

[AnonymBruker]

Hei!

Skal være forlover, og det er virkelig en ære. Men jeg har angst for å snakke for forsamlinger, og gruer meg enormt til talen. Har bestemt meg for at den ikke skal være så lang, det virkigste er å takke for at jeg fikk være forlover.

Jeg begynner meg å takke for at jeg fikk være forlover, forteller hvordan vi ble kjent (bare med en setning), egenskaper jeg setter pris på hos hun (kanskje en halv håndskreven side), nevner brudgommen, at jeg ser frem til flere minner sammen, og avslutter med et vers fra bibelen og øsnker dem lykke til i ekteskapet.

Har hørt at eg forlovertale bør inneholde avsløringer, og kanksje vær litt morsom? Problemet er at jeg klarer ikke å være morsom i en situasjon jeg ikke er komfortabel i. Er det dumt at jeg dropper den morsomme vrien, og heller skriver en tale som er mer "meg"?

Setter STOR pris på synspunkter!

[Lucky Lips]

Hei!

Jeg har holdt forlovertale, og er akkurat som deg; ikke spesielt glad i å snakke fora masse folk. Men for min del føltes det lettere å si noe som var morsomt. Det lettet på stemningen, folk lo, og mens de lo fikk jeg tid til å hente meg inn igjen.. Men en slik tale MÅ ikke være morsom. At du sier noe hyggelig fra hjertet er vel så bra, om ikke bedre:) Talen trenger virkelig ikke være lang. Det er kjedelig å høre på lange taler, spesielt om den som holder talen ikke har tale-talent (om du skjønner hva jeg mener). Så mitt råd er, som du selv sier også: Vær kortfattet og si noe fint!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har holdt forlovertale, og er akkurat som deg; ikke spesielt glad i å snakke fora masse folk. Men for min del føltes det lettere å si noe som var morsomt. Det lettet på stemningen, folk lo, og mens de lo fikk jeg tid til å hente meg inn igjen.. Men en slik tale MÅ ikke være morsom. At du sier noe hyggelig fra hjertet er vel så bra, om ikke bedre:) Talen trenger virkelig ikke være lang. Det er kjedelig å høre på lange taler, spesielt om den som holder talen ikke har tale-talent (om du skjønner hva jeg mener). Så mitt råd er, som du selv sier også: Vær kortfattet og si noe fint!

Tusen takk for tilbakemelding :D Ja, egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne si noe morsomt...men så er jeg redd for at jeg er så nervøs at det ikke blir morsomt...så prøver jeg på noe som ikke funker, og så blir alt bare flaut. Eller kanskje det bare er morsomt for meg (og kanskje bruden) og ingen ler. Tørr liksom ikke helt ta sjangsen på det? Nå gleder jeg meg bare til dette er overstått

TS

[Lucky Lips]

Huff jeg kjenner igjen følelsen, og det er en kjip følelse når man egentlig bare vil kose seg den dagen.. Når det gjelder talen: Hvis du kommer på noe morsomt du vil si så ta det med, I TILLEGG til det fine du vil si. Folk ler uansett, om ikke annet så av høflighet:p Jeg dro i gang noen ganske så på kanten historier i forhold til at det var et kristent bryllup jeg var i. Men jeg prøvde å tenkte at dette er min tale til bruden, så lenge hun synes det er gøy så får det være det samme med onkel leif. Det er vanskelig å please alle. Les talen din for venner, der får du en pekepinn på om den er morsom! Du trenger heller ikke på liv og død la være og bruke manus. Om du blir nervøs er det helt lov å lese -bare du kjenner teksten din så godt at du kan lese med innlevelse. Det ødelegger heller ikke for de morsomme poengene. Mener iallfall jeg da.

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Huff jeg kjenner igjen følelsen, og det er en kjip følelse når man egentlig bare vil kose seg den dagen.. Når det gjelder talen: Hvis du kommer på noe morsomt du vil si så ta det med, I TILLEGG til det fine du vil si. Folk ler uansett, om ikke annet så av høflighet:p Jeg dro i gang noen ganske så på kanten historier i forhold til at det var et kristent bryllup jeg var i. Men jeg prøvde å tenkte at dette er min tale til bruden, så lenge hun synes det er gøy så får det være det samme med onkel leif. Det er vanskelig å please alle. Les talen din for venner, der får du en pekepinn på om den er morsom! Du trenger heller ikke på liv og død la være og bruke manus. Om du blir nervøs er det helt lov å lese -bare du kjenner teksten din så godt at du kan lese med innlevelse. Det ødelegger heller ikke for de morsomme poengene. Mener iallfall jeg da.

Masse lykke til!

Tusen takk for tips, Lucky Lips :)))

[Rainbow]

Jeg var så redd da jeg skulle holde min forlovertale at jeg nesten ikke sov natta i forveien, og jeg turte ikke røre vinen før etter talen var ferdig. Men da jeg var i gang gikk det kjempebra, og etterpå fikk jeg mange hyggelige kommentarer på en bra tale.

Noen tips:

* Les gjennom talen HØYT for deg selv mange ganger. Da får du øvd på tempo, sett om noe ikke fungerer og ikke minst sagt følelsesmessige ting mange nok ganger til å ikke reagere på dem når talen holdes (som at du er veldig glad i henne etc).

* Print ut (klipp og lim) talen på små kort på størrelse med et halvt A4-ark. Mye lettere å holde kontroll på enn store ark som du må bla i, og du kan ha korte og enkle setninger på kortene (del opp setningene på flere linjer). Da mister du ikke tråden selv om du ser opp innimellom.

* Prøv å ikke lese, men gjøre ordene til dine egne. Se opp innimellom, se på bruden, smil litt. Men blir du for nervøs er det selvsagt bedre å lese. Er det naturlig for deg å sitere fra bibelen, feks? Er det noe du ville gjort i feks et kort, eller er du eller venninna veldig kristne? Da passer det jo kjempebra. Hvis det egentlig føles unaturlig ville jeg heller latt det være. Er kjedelig med daler som har mer sitat enn ektefølte ord.

* Det med å være morsom er jo veldig bra, men skjønner det er skummelt. Min humor gikk på morsomme ting vi hadde gjort sammen (feks reiser der vi sov på gulvet på flyplasser), hva som var mitt første minne av henne da vi møttes som små, eller ting som beskev personligheten til bruden. Feks at hun etter at hun ble sammen med mannen sin snakka bare om ham, og så ga jeg ekesmpler på at hun fikk alt mulig til å handle om ham, og at de var så limt sammen at navnene deres omtrent ble ett. "Kommer SandraOla i dag? Hvordan går det med SandraOla?"

Jeg opplevde at noen poenger jeg trodde ville være mer morsomme ikke fikk så veldig mye latter, mens ting jeg så på som mindre morsomme fikk så mye latter at jeg måtte ta pause i talen.

* Ikke ha en tale på mer enn 3-4 minutter. Maks fem. Folk detter ut når tante Olga holder tale i et kvarter.

* Bli kjent med materialet ditt, les det igjen og igjen, gjerne for andre også. Nervene kommer til å være rimelig overveldende, men tenk på at du gjør det for henne, en veldig god venninne du er kjempeglad i. Du kommer til å føle deg glad og letta etterpå.

LYKKE TIL!

[fridr]

Forrige bryllup jeg var i, hadde forloveren til brura den korteste talen. Den var enkel og kjempefin. Ikke morsom, bare veldig koselig, fordi du kunne merke at hun egentlig var veldig nervøs og ganske rørt. Jeg får klump i halsen bare av å tenke på det

Hun viste først en liten snutt fra "Friends" der Monica og Rachel snakker om at de ikke skulle bo sammen lenger siden Monica gifter seg, og det gikk opp for Rachel hva som var på tur å skje. (Brura og forloveren hadde bodd ilag de siste 6-7 årene, og skulle nå ikke bo sammen mer.)

Derfor lo alle og syntes det var veldig rørende samtidig.

Da hun kom til orde, takket hun enkelt og greit for at hun fikk være forloveren hennes, at hun var stolt av henne pga diverse egenskaper, og at hun ønsket dem all lykke i fremtiden.

[AnonymBruker]

Ei venninna av meg hadde helt angst for å snakke forann folk så hun laget bare en powerpointpresentasjon med bilder og tekst som kom opp på skjermen.

Ei annen venninne lagte en film der hun hadde spilt inn talen på video og filmet seg selv, blandet med bilder av dem sammen Var kjempefint! Mange måter å gjør det på