Katt som ikke takler den nyinnkomne..

[Mubba]

Hei! Nå trenger jeg å få noen tips og råd fra kattevenner der ute.

Saken er den at vi har en pysejente på 2 år og i sommer fikk vi en pusegutt på 3 uker (han ble dumpet, vi tok han til oss, alt bra med han!). "Sjefen selv" reagerte kraftig umiddelbart, freste og ga han en på tryne hver gang han nærmet seg. Vi lot henne lukte på han, lot henne lukte på et pledd han hadde ligget på og liknende, men hun like sur. Hun kom inn, spiste og gikk ut. Var ute i et døgnstid og kom tilbake for å spise, så ut igjen. Hun er sterilisert hvis det er av betydning.

Vi trodde det ville gå over etterhvert. Nå, 4 måneder senere er det ikke bedret seg så mye. Forskjellen nå og da er at fruen kan være inne og sove en timestid frivillig. Like mye fresing, knurring og slossing hvis han nærmer seg.

Vi savner virkelig at hun kan ligge på fanget og kose, for nå bare freser, knurrer og holder hun øynene på vakt for at junior holder seg borte.

Kan jo si det slik, vi har fått en ny katt, men mistet en annen og det er veldig vondt. Vi elsker virkelig pusene våre, men fruen har det ikke bra slik!

Er det noen med gode råd der ute så tar jeg de imot med stor takk!

[chadita]

Hei.

Dette er nok ingen løsning, men kanskje en forklaring.

Jeg hadde nøyaktig det samme problemet for en tid tilbake. Har en kastrert hannkatt fra før av som bestandig har vært kjælen og flott, men da vi skaffet oss ei lita pusejente gikk det helt galt. Han taklet henne ikke for alt i verden. Hvis hun i det hele tatt oppholdt seg i nærheten av ham freste eller slo han etter henne. Han begynte å være borte en uke i strekk og jeg var en god stund redd for å miste pusekatten min helt.

Det som skjedde for oss er muligens ikke noen god løsning, men det kan kanskje forklare hvorfor det er sånn: Vi flyttet til et nytt hus. Ingen av kattene hadde vært der før og fra dag èn gikk det kjempeflott mellom de to. De begynte å takle hverandre flott, sove sammen og kose seg.

Jeg tror dette har noe med revir å gjøre. Katter er ganske teretorielle av seg. Har man hatt en katt alene hele dens liv er da hele leiligheten/huset dens revir og enkelte katter takler bare ikke at noen "bryter seg inn". Da vi flyttet kom begge kattene til en helt ny plass som ingen av de "eide" og da hadde heller ikke guttepusen min noe trang til å beskytte sitt revir.

Men - Katter har svært ulike personligheter. Noen katter trives sammen med en gang, andre trenger litt tilvenning og andre igjen kommer aldri overens..

Det er et problem det er vanskelig å LØSE. Man må egentlig bare krysse fingrene og håpe på det beste.

[AnonymBruker]

Vi har også hatt og har dette problemet nå også siden vi nettopp fikk en ny katt i huset.Har to katter fra før av,ene takler nykommeren greit mens den andre oppfører seg som den gjorde sist vi fikk en ny pus:hun freser,er sur og gretten,vil helst være ute og hvis hun er her så oppholder hun seg i et annet rom der den nye ikke er.

Sist så tok det laaang tid og etter noen måneder så var hun mer inne,men det tok over et år før hun godtok den nye.Nå går de greit sammen selv om de ikke er bestevenner.

Så det kan ta veldig lang tid før det blir noen bedring desverre,men jeg ville nok fortsatt hatt litt tålmodighet.

[Mubba]

Tusen takk for svar begge to. Jeg er nok bare litt utålmodig av meg og hadde håpet at de skulle bli bestevenner fra første stund. Får bare krysse fingrene for at det går seg til med tiden og i beste fall at de kan være gode venner. Har troa på at fruen kanskje vil like han bittelitt mer når han er voksen og kastrert