Noen der ute som kan gi meg råd? tips?

[AnonymBruker]

Jeg har humørsvingninger som er hyppigere enn hos andre.

Jeg kan sitte å le, smile å være den lykkeligste jenta, men så snur det seg på sekundet.

Jeg får negative tanker og angst om at folk ikke liker meg.

Er utrolig opptatt av at folk skal like meg, samtidig er jeg livredd for å ikke se bra nok ut.

Negative tanker får jeg hver dag, dette går utover hverdagen min til det maksimale.

Jeg føler meg også ENORMT ensom, selvom jeg egentlig har mange mennesker rundt meg..

Lykkelig er jeg ikke, men jeg prøver så godt jeg kan. Prøver å "jobbe med meg selv", men får det ikke til.

Håper noen kan gi meg noen råd her.

Høres det ut som jeg trenger profesjonell hjelp, eller er dette normalt?

Beklager sytingen, men jeg føler jeg bare må få det ut og er desperat etter svar.

[Gjest Vikingfjord]

Til dags dato så er det normalt å ha store humørsvingninger i hverdagen, men noen har det oftere enn andre og mer alvorlig enn andre. Forstår 100% hvordan du har det og det er langt ifra lett, det er direkte forferdelig og går hardt utover hverdagen. Måten du skriver på viser at du er deprimert, for du skriver at du prøver å jobbe med deg selv, men får det ikke til. Du får det til jo mer du prøver, søte deg! Om du gir opp, så faller du og da er det du slår deg ekstra hardt. Det er da helvetet starter.

Å få profesjonell hjelp er ingen skam og heller ingen bortkastet tid om du føler at du trenger det. Kunne du tenke deg å snakke med noen om problemene dine og muligens få litt hjelp og et lite "spark bak" for å komme deg i gang i hverdagen, slik at ting muligens vil gå lettere for deg? I så tilfelle kan profesjonell hjelp være en god idè. Selv har jeg diagnosen bipolar lidelse, og det er noe lunde likt det du beskriver i ditt innlegg, med tanke på humørsvingninger. Ellers høres det ut som en vanlig depresjon som fort kan utvikle seg til det verre. Depresjon er et mareritt om du først greier å rote deg ned i det dypeste, svarte hullet, så å oppsøke profesjonell hjelp kan være lurt. Føler du selv at du trenger det, så kjør på!

Ellers vil jeg råde deg til å aldri gi opp. Det er egentlig det eneste rådet jeg kan gi deg. Lev hver dag til det fulle og legg merke til de små tingene rundt deg, så skal du se at livet ikke er så verst. Legg merke til menneskene rundt deg, hvor glad de er i deg og hvor mange som bryr seg om deg, så skal du også se at du ikke er så alene som du føler deg! Vil tipse deg om en liten søt nettside, jeg. Den henviser liksom til de små tingene i hverdagen som gjør ting litt bedre. Blir alltid like glad av å lese på den! Trykk her.

Lykke til!

[Gjest anonym]

Til dags dato så er det normalt å ha store humørsvingninger i hverdagen, men noen har det oftere enn andre og mer alvorlig enn andre. Forstår 100% hvordan du har det og det er langt ifra lett, det er direkte forferdelig og går hardt utover hverdagen. Måten du skriver på viser at du er deprimert, for du skriver at du prøver å jobbe med deg selv, men får det ikke til. Du får det til jo mer du prøver, søte deg! Om du gir opp, så faller du og da er det du slår deg ekstra hardt. Det er da helvetet starter.

Å få profesjonell hjelp er ingen skam og heller ingen bortkastet tid om du føler at du trenger det. Kunne du tenke deg å snakke med noen om problemene dine og muligens få litt hjelp og et lite "spark bak" for å komme deg i gang i hverdagen, slik at ting muligens vil gå lettere for deg? I så tilfelle kan profesjonell hjelp være en god idè. Selv har jeg diagnosen bipolar lidelse, og det er noe lunde likt det du beskriver i ditt innlegg, med tanke på humørsvingninger. Ellers høres det ut som en vanlig depresjon som fort kan utvikle seg til det verre. Depresjon er et mareritt om du først greier å rote deg ned i det dypeste, svarte hullet, så å oppsøke profesjonell hjelp kan være lurt. Føler du selv at du trenger det, så kjør på!

Ellers vil jeg råde deg til å aldri gi opp. Det er egentlig det eneste rådet jeg kan gi deg. Lev hver dag til det fulle og legg merke til de små tingene rundt deg, så skal du se at livet ikke er så verst. Legg merke til menneskene rundt deg, hvor glad de er i deg og hvor mange som bryr seg om deg, så skal du også se at du ikke er så alene som du føler deg! Vil tipse deg om en liten søt nettside, jeg. Den henviser liksom til de små tingene i hverdagen som gjør ting litt bedre. Blir alltid like glad av å lese på den! Trykk her.

Lykke til!

Tuuusen takk for svar, en liten oppmuntring. Nå har det seg slik at jeg har vært hos rådgiver på skolen og fortalt litt. Hun har henvist meg videre til en psykolog. Hun sier også at dette høres veldig ut som manisk depressiv, eller bipolar lidelse som det heter nå. Jeg skal i hvert fall få gjort noe med dette nå. Tanker, følelser og alt går bare i surr i hverdagen, og dette vil jeg ikke ha noe mer av! Tusen takk for tipset, blir veldig takknemlig

Nettsiden du sendte var en oppmuntring den også

[Gjest kittycat]

Ønsker deg lykke til! Kjenner meg igjen i alt det du beskrive og hvordan du har det. Har vært deprimert innimellom i et år nå. Det er veldig slitsom og så ekstra vanskelig å skille meloom "tenåringsdeppa" og virkelig deprimert. Så mange driter i meg, tror eg vil ha oppmerksomhet. Det er ikkje så gøy, eg kan ikkje alltid kontrollere meg. Veldig frustrerende, vil egentlig bare gå gjennom hverdagen helt stille uten å oppleve noe spesielt for jeg er så uforusigbar.

[Gjest kittycat]

hvor gammel er du?

[Lammelåret]

Du skal ikke høre på dem som diagnostiserer deg på nett ut fra en formulering.

Ser du sammenheng mellom humørsvingningene og andre ting, f.eks mensen eller kroppslig uro? Forsøk å kartlegge sammenhenger, varighet, når det startet osv og så tar du det med til legen. Kanskje dette er noe forbigående, eller kanskje ikke. Det beste er å snakke med noen (gjerne en lege) som evner å se helheten i deg. Blodprøver kan også avsløre ting, eller bidra i en diagnostiseringsfase, dersom det er nødvendig.

Du kan også søke etter selvhjelpsbøker på nett.

[Gjest Raggy]

Om du er ung så er det jo ganske vanlig å ha slike perioder som du beskriver...

Det gjelder å være sjef for sitt eget hode og å lose bort de negative tankene. Jeg forsøker å sette av tid til de negative tankene mine også bare lar jeg de holde på, når det har gått en stund så bestemmer jeg meg for at det er nok. Da tenker jeg på positive ord og ting som gjør meg glad. Kommer de negative tankene igjen ber jeg dem om å gå også øser jeg på med positive ting! Ser på no gøy på youtube.

Kanskje teit for mange men for meg så funker det til en viss grad.

[Rumle]

Jeg sliter ganske mye med negative tanker/ depresjon/ humørsvingninger selv. Jeg synes det er utrolig vanskelig å finne noe som virkelig hjelper i de tøffeste periodene.

Men, jeg kan fortelle om en liten ting som har hjulpet meg litt, jeg har en liten bok hvor jeg skriver opp noe fint/ positivt som skjedde fra dagen som har gått, før jeg legger meg på kvelden. Hvis du prøver dette er det viktig å huske på at ingenting er for lite til å skrive opp!

For meg hjelper dette meg til å gå igjennom dagen på en litt annerledes måte, hvor jeg faktisk søker etter det som var/ er fint - og ikke bare ser det negative

Ellers er jeg enig med gode råd fra tidligere innlegg.

Håper du finner ut av noe som hjelper for deg!