Forlanger jeg for mye?

[kaprifolen]

I gjør slik at begge skal sitte igjen med like mye "lommepenger" hver måned, resten går på en egen konto, hvor lån o.a blir trukket. Legger jeg ut 1000kr i mat, overfører jeg tilbake fra den og til brukskontoen min.

Bruker mastercard ofte til gaver o.l Så slipper vi å ta vare på kvitteringer, men betaler inn til den før det blir renter.

Jeg tenker at han er en wanker. Og du må involvere deg mer.

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å bedre seg. Det er bare å komme seg ut av forholdet. Har man barn sammen, og felles økonomi, skal ikke den ene parten sitte og spare opp på sin egen bankkonto... Dette kommer til å tære på forholdet, og du kommer til å bli mer og mer irritert. Han høres ut som en gjerrigknark! Krangle over hvem som skal betale i butikken? Ærlig talt!

[Sissan9]

Du må nok bruke noen av forslagene du har fått her, og få ham med på det, om du/dere vil at forholdet skal vare.

[AnonymBruker]

Eksmannen min var lik, og ja- det er en av hovedgrunnene til at han er eks. Er din mann som min eks så er han sikkert ego på flere punkter også.

Møkkagreier:P Så utrolig glad jeg slipper å forholde meg til noe sånt lengre.

[Gjest Solsmil]

Takk for svar alle sammen.

Nei, vi er ikke enige om at jeg skal betale det, men det er vel det "minste han krever" eller hva jeg skal si. Han betaler ikke alt av noe, jeg betaler alt av gaver og ting til barnet (og ved barnehagestart var det f.eks. veldig mye penger), vi deler på regninger og vi deler på å betale mat.

Jeg har foreslått matkort etc, men han "syns ikke det er nødvendig". Jeg har også sagt at vi kan dele på kvitteringer i slutten av måneden, men det vil ikke han..

Nei akkurat. Han synes "ikke det er nødvendig", selv om det i aller høyeste grad er nødvendig. Jeg hadde aldri kunnet vært sammen med en sånn. Høres jo ut som han blir irritert på deg når du ikke har mer penger igjen til mat eller klær til ungen, når du selv har brukt langt over din del, mens han selv sitter å samler opp penger på sparekonto. Det er jo helt uholdbart, særlig når man har barn sammen!! :kjefte:

[AnonymBruker]

Noen er virkelig helt håpløse, men jeg synes det virker utrolig tafatt å anbefale å droppe et forhold nesten uten å prøve å ta tak i problemet på en konkret måte. Det må gjøres ved å bli enige om regler for hvordan man skal forholde seg til alle kjøp, og ikke bare klage på at den andre er håpløs hver gang man synes man er urettferdig behandlet.

I dette tilfellet bør det settes opp regnskap over alt man kjøper som man mener er felles, slik at man kan se hvor pengene har gått. Merk nye kvitteringer med hvem som har betalt dem, og dem et fast sted hver dag. Hvis ikke du eller han gidder å være med på dette kan man heller begynne å spørre seg hvor sterkt forholdet er.

[AnonymBruker]

Ang. sparing på kvitteringer så må du være klar på at det er et krav, ikke et forslag.

[AnonymBruker]

Spare på kvitteringer, regne over, passe på at sin nærmeste ikke betaler noe mer/mindre enn seg selv... Nei, sånt forhold ville jeg aldri hatt! Å leke økokrim innenfor sin egen husholdning hører ingensteds hjemme. Du skriver at dere har barn sammen, og da bør det være i begges interesse at det økonomiske går rundt, og at man har trygge rammer rundt barnet; også økonomisk. Du har helt rett i at man skal betale etter evne, og da er det uhørt at den ene parten skal sitte og spare opp en stor økonomisk buffer. Jeg merker jeg blir sinna når jeg leser dette du skriver! Gi han et ultimatum, og hvis det ikke skjer noen endring; pakk sakene dine og flytt ut.

Andre i forumet her skriver at det er som om han lurer deg, og det var noe av det første jeg tenkte på også. Er det andre ting enn bare det økonomiske? Er han i tillegg kontrollerende? I så fall må du passe deg!!! Jeg har brent meg før, for å si det sånn! Jeg aner ikke hvor lenge dere har vært gift og om ting har endret seg over tid e.l., men vær kritisk til denne situasjonen.

[AnonymBruker]

Spare på kvitteringer, regne over, passe på at sin nærmeste ikke betaler noe mer/mindre enn seg selv... Nei, sånt forhold ville jeg aldri hatt! Å leke økokrim innenfor sin egen husholdning hører ingensteds hjemme. Du skriver at dere har barn sammen, og da bør det være i begges interesse at det økonomiske går rundt, og at man har trygge rammer rundt barnet; også økonomisk.

Hvordan skal man få det økonomiske til å gå rundt hvis man nekter å ta noen enkle grep for å få oversikt? Som vanlig har vi bare hørt fra en av partene. Det kan godt være at TS også vil få noen overraskelser hvis de begynner å samle kvitteringer så de kan få oversikt over hvor pengene går. Uten slike objektive data er det veldig vanskelig å finne en løsning.

Det kan godt være at de egentlig deler utgiftene ganske likt, men at den ene eller begge kjøper dyrere varer enn de egentlig trenger. Ved å samle kvitteringer og bruke dem som utgangspunkt for et budsjett vil de kunne finne en mer rettferdig fordeling. Hvis f.eks. den ene insisterer på at de skal kjøpe dyr mat bør ikke 100% av den kostnaden gå på fellesbudsjettet.

[AnonymBruker]

Jeg foreslår å ha 3 felles bankkontoer.

En for utgifter til barnet og her bør barnetrygden settes inn. I tillegg så bør dere begge to overføre et fast beløp hver måned. Når du bruker av egne penger så overfører du samme sum fra denne kontoen over til deg. Ta vare på kvitteringer.

Bli enige om hvor mye dere skal bruke på mat og sett inn penger på denne kontoen. Begge har kort til denne.

Ha en felles regningskonto hvor alle felles regninger går ut av. Sett inn en fast sum hver måned.

Da gjenstår det å diskutere fordelingsbrøken. Sett ut i fra netto inntekt så skal du stå for 41,5% og mannen 58,5% av utgiftene dersom det fordeles etter inntekt. Her hadde jeg forlangt en skikkelig avtale. Ta den fighten en gang for alle. Greit nok at han blir sur, men da slipper du alle de små dryppene av surhet når han må betale noe.

Når det gjelder gaver mm så sørg for at du ikke betaler alt selv om du er den som kjøper de. Kan ha en felles konto her også som går til diverse.

Jeg hadde nektet å bruke av egne sparepenger for å drifte familien når partneren har nok til å spare på egen hånd. I tilfelle brudd så tar dere med dere hver sin sparekonto og da ser du urimeligheten i det.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Vi hadde en oppvask og ble til slutt enige om at vi skal opprette en felleskonto med to kort hvor vi overfører all lønn utenom det vi skal spare (som blir fast hver måned), så går alle utgifter fra "fellesen". Ingen av oss er spesielt sløsete med penger, så jeg håper dette fungerer.

Så får vi håpe at vi slipper å krangle mer om økonomi, for det orker jeg ikke.

[AnonymBruker]

Vi setter alt inn på en felles konto. Derfra betaler vi regninger, handler mat og setter av en sum til sparing. Det som er igjen deler vi likt til "lommepenger". Enkelt og greit.

Jeg tenker som så at i løpet av et langt samliv så vil ting i mange familier gå opp og ned. En periode tjente jeg mye mer enn han, da var det jeg som dro lasset. Nå tjener han mye bedre enn meg, da drar han lasset. Hvis man er enige om at den ene skal jobbe redusert eller ha en jobb som tillater fleksibilitet rundt barnet så bør jo ikke denne tape på det.

Hvor er fellesskapet i dette egentlig? Skal man være to personer som lever sammen, eller skal man bare være to personer som tilfeldigvis bor i samme hus?

[Gjest gurimalla]

Takk for alle svar.

Vi hadde en oppvask og ble til slutt enige om at vi skal opprette en felleskonto med to kort hvor vi overfører all lønn utenom det vi skal spare (som blir fast hver måned), så går alle utgifter fra "fellesen". Ingen av oss er spesielt sløsete med penger, så jeg håper dette fungerer.

Så får vi håpe at vi slipper å krangle mer om økonomi, for det orker jeg ikke.

Slik har vi det hos oss, fungerer som bare det! Vi har også en felles sparekonto som brukes som buffer og feriekonto.

Håper det går bra for dere