Forlanger jeg for mye?

[AnonymBruker]

Hei!

Det har seg sånn at jeg og mannen min skal liksom ha felles økonomi, vi har barn sammen, jeg tjener ca 17 000,- i mnd, han ca 24 000,- (netto). Vi har blitt enige om at vi skal betale etter evne. Av boligutgifter/fellesregninger har jeg betalt ca 40-45%. Mat tror jeg vi kjøper ca like mye (selv om han sier han kjøper "omtrent all mat"), men jeg kjøper ALT til barnet vårt (dvs. ikke mat da, men utstyr, klær, leker osv). Han sier innimellom han skal betale meg tilbake, men gjør det ikke. Jeg kjøper også som regel alle bursdagsgaver, julegaver osv. Når vi da skal betale regninger og jeg ikke har råd til å betale så mye som jeg skal (dvs. så mye han syns jeg skal) så blir han sur, og hver gang vi skal betale regninger så ender det i krangel. Jeg har sett på regnskapet mitt og ser jo at jeg går som regel i minus hver måned ift hva jeg får inn, noe som igjen går utover min sparekonto som begynner å bli ganske slunken. Han derimot har en meget god buffer på sparekontoen (noe han helst ikke vil at jeg skal vite virker det som, er meget rask til å logge seg av nettbank hvis jeg sitter i nærheten, etc.). Han sier han går i minus hver måned, men de få gangene jeg får sett hva han har på konto så ser jeg jo at det har økt..

Jeg skulle gjerne hatt en bedre betalt jobb, men pga at jeg har en fleksibel jobb mtp arbeidstider og diverse andre grunner (så barnet vårt får kortere dager i barnehagen) så har vi sammen valgt at jeg skal fortsette.

Det er forferdelig, men jeg vurderer faktisk å gå fra han pga dette, jeg ser at jeg ville fått mye bedre økonomi om jeg bodde alene (og jeg hadde sluppet å krangle om økonomi flere ganger i måneden). Jeg blir så frustrert, han sier "vi har jo felles økonomi, det er jo samme hvem som betaler", men når regningene skal betales får pipa en annen lyd.

Er det noen som har noen tips? Er jeg for storforlangende som syns vi faktisk SKAL betale etter evne?

[AnonymBruker]

Betal de faste regningene (som han blir sur for) først. Da vet du hva du har igjen å rutte med og blir automatisk mer påpasselig med at dere spleiser på ting til barnet, gaver osv.

[AnonymBruker]

Betal de faste regningene (som han blir sur for) først. Da vet du hva du har igjen å rutte med og blir automatisk mer påpasselig med at dere spleiser på ting til barnet, gaver osv.

Er jeg som drar og shopper, derfor blir det til at jeg betaler. Jeg ber han spleise med meg, og han sier "selvfølgelig", men så får jeg aldri pengene. Maser jeg blir han sur

[CoffeeCup]

Kan du ikke foreslå at dere setter opp et budsjett sammen? Og et par felles kontoer, en til regninger og en til mat/husholdning. Også kan dere ha hvert deres kort til matkontoen slik at dere bruker det kortet når dere er ute og handler alene.

Dere er enige om at du skal betale 40-45 % av utgiftene? Og dere vet hvilke regninger dere har og ca. hvor store de har?

Da overfører du 40/45% av summen av regninger over på regningskontoen og han det resterende.

Dere blir enig om en viss sum dere trenger til mat og husholdning og da setter du inn 40/45% av dette inn på husholdningskontoen og han resten.

Andre ting du kjøper som trengs til hus eller gaver eller andre felles ting, tar du med kvitteringen på og ber han overføre så og så mye, og han gjør det samme med deg.

Det er mye lettere å ha en slik oversikt og kontroll. Dette føler til mye mindre diskusjoner og krangler. Du sier du kjøper ALT av ditt og datt og han kjøper ALT av noe annet, men i bunn og grunn vet dere ikke akkurat hvor mye dette "altet" koster.

Lykke til

[liv]

Ha et kort til mat, ha en konto til barnet Så fyller dere på de kontoene etter behov og inntekt. Så overfører du mellom kontiene når du handler til barnet og mat.

[Gjesten]

Jeg synes dere burde opprette en felles konto til ting dere skal betale sammen. Den kan dere begge ha kort til, og derfra betales ting til barnet, mat og andre ting som skal betales felles. Dere kan bli enige om at dere begge setter inn en viss prosent av lønnen deres på den kontoen hver måned. Slik betaler dere begge etter evne, og dere slipper å betale hverandre tilbake for ting hele tiden.

[*Sinnataggen*]

Eller, regn ut hva du skal betale av de faste utgiftene, så overfører du det til hans konto, så må han betale alle regningene, og kan Seff ikke bli surf for det, og ingen å krangle med. Gjør dette så snart du får lønn, da vet du hva du har igjen den mnd.

[AnonymBruker]

Dere bør få et bedre system, for ellers risikerer du at du blakker deg helt og han sitter igjen med en solid bunke penger som han kan bruke på hva han vil.

Sett opp et skikkelig budsjett, der dere skriver opp alle faste utgifter og alle variabla utgifter, som er leker, gaver og slike ting, fordel deretter hele den summen på de prosentene dere skal dekke, sett så det inn på en felles konto og bruk pengene derifra når noe skal betales. Resten som du har igjen er til ditt eget forbruk og resten han ahr igjen er til hans.

Han høres litt sleip ut for å si det slik, og jeg hadde hatt store problemer med å leve med et menneske som var så sleip at ikke ønsket meg litt ekstra i det hele tatt, men som skal karre til seg alt selv. Er det virkelig slik man behandler en person man liksom skal være glad i?

[cogito]

Det du beskriver, er jo ikkje felles økonomi!

Du må få ein klar og tydeleg avtale med mannen din. Opprett ein felleskonto, og bli einige om kor mykje de skal setje inn her begge to. Då må de også skaffe ein oversikt over alle felles utgifter, slik at de er sikre på at beløpet på felleskontoen held heile månaden! Ha kort til felleskontoen, og bruk alltid det til felles innkjøp.

Me har 100 % felles økonomi. Det vil seie at me brukar mannen sin konto som vår felles konto, som me også begge har kort til. Eit fast beløp blir overført til felles regningskonto kvar månad. Eg har ein konto i mitt namn som eg får inn lånekassestipend og barnetrygd på. Desse pengene overfører eg enten til hans brukskonto eller felles sparekonto. Elles blir ikkje min konto brukt, eg har heller ikkje kort til denne. I nettbanken disponerer begge alle kontoane, så det er lett å halde oversikten.

Endret 1. november 2011 av cogito

[Personlig12]

Kjente jeg ble svett bare av å tenke på problemstillingen. Jeg er sammen med en som tjener 4 - 5 ganger mer enn meg. Da snakker vi store summer, en 5 - 6 tusen i mnd er da lusepenger å bekymre seg for.

[AnonymBruker]

Kan du ikke foreslå at dere setter opp et budsjett sammen? Og et par felles kontoer, en til regninger og en til mat/husholdning. Også kan dere ha hvert deres kort til matkontoen slik at dere bruker det kortet når dere er ute og handler alene.

Dere er enige om at du skal betale 40-45 % av utgiftene? Og dere vet hvilke regninger dere har og ca. hvor store de har?

Da overfører du 40/45% av summen av regninger over på regningskontoen og han det resterende.

Dere blir enig om en viss sum dere trenger til mat og husholdning og da setter du inn 40/45% av dette inn på husholdningskontoen og han resten.

Andre ting du kjøper som trengs til hus eller gaver eller andre felles ting, tar du med kvitteringen på og ber han overføre så og så mye, og han gjør det samme med deg.

Det er mye lettere å ha en slik oversikt og kontroll. Dette føler til mye mindre diskusjoner og krangler. Du sier du kjøper ALT av ditt og datt og han kjøper ALT av noe annet, men i bunn og grunn vet dere ikke akkurat hvor mye dette "altet" koster.

Lykke til

Takk for svar alle sammen.

Nei, vi er ikke enige om at jeg skal betale det, men det er vel det "minste han krever" eller hva jeg skal si. Han betaler ikke alt av noe, jeg betaler alt av gaver og ting til barnet (og ved barnehagestart var det f.eks. veldig mye penger), vi deler på regninger og vi deler på å betale mat.

Jeg har foreslått matkort etc, men han "syns ikke det er nødvendig". Jeg har også sagt at vi kan dele på kvitteringer i slutten av måneden, men det vil ikke han..

[AnonymBruker]

Kjente jeg ble svett bare av å tenke på problemstillingen. Jeg er sammen med en som tjener 4 - 5 ganger mer enn meg. Da snakker vi store summer, en 5 - 6 tusen i mnd er da lusepenger å bekymre seg for.

Lusepenger for deg, kanskje, men ikke når jeg faktisk har høyere utgifter enn han per måned, og han har høyere inntekt, noe som fører til at jeg går i minus, han kan spare.

[Snipa]

Da prøver du ny taktikk neste måned - du betaler alle faste regningene, og så lar du han handle resten.

[liv]

Krev halvparten av alt du handler inn til barnet og fortsett med det. Sier han han har handlet mat så be om å få vite beløpet så skal du betale han det, men så lenge du ikke har et beløp å forholde deg til så vil du ha pengene dine for det du har lagt ut til barnet.

[AnonymBruker]

Det du beskriver, er jo ikkje felles økonomi!

Du må få ein klar og tydeleg avtale med mannen din. Opprett ein felleskonto, og bli einige om kor mykje de skal setje inn her begge to. Då må de også skaffe ein oversikt over alle felles utgifter, slik at de er sikre på at beløpet på felleskontoen held heile månaden! Ha kort til felleskontoen, og bruk alltid det til felles innkjøp.

Me har 100 % felles økonomi. Det vil seie at me brukar mannen sin konto som vår felles konto, som me også begge har kort til. Eit fast beløp blir overført til felles regningskonto kvar månad. Eg har ein konto i mitt namn som eg får inn lånekassestipend og barnetrygd på. Desse pengene overfører eg enten til hans brukskonto eller felles sparekonto. Elles blir ikkje min konto brukt, eg har heller ikkje kort til denne. I nettbanken disponerer begge alle kontoane, så det er lett å halde oversikten.

Jeg burde nok skrevet "felles økonomi", det er nemlig han som kaller det det, når det lønner seg for han virker det som. Vi var EGENTLIG enige om at "den som har penger skal betale" (sånn hadde jeg det i forrige samboerskap, og det fungerte helt fint), men sånn har det aldri blitt.

Hele tråden bunner vel egentlig i at jeg er LEI av å krangle om økonomi, lei av å stå i butikken og spørre hvem som skal betale og han sier "jeg får vel betale jeg da" og blir pottesur, lei av at han blir sur hvis han betaler for en middag ute osv, osv. Lei av at det er meg det går utover fordi vi sammen har valgt at jeg skal tjene mindre en periode.

[AnonymBruker]

Krev halvparten av alt du handler inn til barnet og fortsett med det. Sier han han har handlet mat så be om å få vite beløpet så skal du betale han det, men så lenge du ikke har et beløp å forholde deg til så vil du ha pengene dine for det du har lagt ut til barnet.

Har kanskje skrevet det litt dumt her, men han betaler altså ikke all mat, vi handler for ca like mye. Er bare han som påstår at han handler mye mer enn meg (han handler kanskje oftere, men ikke for mer da jeg som regel storhandler i helgene+handler noen dager i uka.

[Athene]

Opprett felleskonto. Legg alle regninger til fast trekk her, og legg fast trekk fra lønnskonto og inn til felleskonto, han noen tusenlapper mer enn deg siden dere er enige om dette. Avtal at alt av bilutgifter, mat og babyting også skal gå fra fellesen.

[CoffeeCup]

Takk for svar alle sammen.

Nei, vi er ikke enige om at jeg skal betale det, men det er vel det "minste han krever" eller hva jeg skal si. Han betaler ikke alt av noe, jeg betaler alt av gaver og ting til barnet (og ved barnehagestart var det f.eks. veldig mye penger), vi deler på regninger og vi deler på å betale mat.

Jeg har foreslått matkort etc, men han "syns ikke det er nødvendig". Jeg har også sagt at vi kan dele på kvitteringer i slutten av måneden, men det vil ikke han..

Han høres da i overkant vanskelig ut. Og det høres ut som om du betaler mer enn han. Jeg syns du bør virkelig slå i bordet med dette, for det virker som om han prøver å lure deg!

Si at du vil ha det slik fordi du føler at du trenger mer kontroll over økonomien og at det er en skjev fordeling av utgifter. Hvis han ikke gir seg, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort?

[AnonymBruker]

I tillegg til flere av rådene bør du kanskje sette opp en oversikt over hva du bruker penger på på en måned, og for en periode ta vare på kvitteringer så han kan se at det er fornuftige/nødvendige ting du har kjøpt. Samle sammen matutgifter i en post, klær i en, faste regninger i en. Så ser han kanskje at du ikke sitter igjen med noe som helst. Det høres veldig slitsomt ut at det blir krangler så ofte om faste utgifter og økonomi - det er jo et tegn på at noe er galt! Min samboer og jeg har ikke fellesøkonomi, dvs ikke felleskonto og sparer og bruker overskudd hver som vi vil, men vi fordeler utgifter o.l på en helt uproblematisk måte likevel, og krangler så godt som aldri om økonomi. Enda vi har nokså ulikt syn på sparing og forbruk Så dette bør det gå an å løse, og er han ikke villig til å samarbeide om å få oversikt over hvem som faktisk betaler hva, er han umoden og sta - og kanskje ganske gjerrig - i mine øyne.

[vivana]

Vi har tokolonne - liste over utgifter til oppusing -hans navn i en kolonne, og mitt navn i andre. Så fører vi inn alle summene på alt vi har brukt og sammenligner - da ser vi med en gang at jeg har f.eks brukt 5000 mindre, da tar jeg ut pengene og de blir brukt til oppusing.

Kanskje noe for dere også? Lage liste over hvor mye dere bruker og huske å føre summene selv.