søke jobb

[AnonymBruker]

jeg driver og søker jobb nå. og jeg hater det. blir nesten paranoid av å snakke så mye om meg selv. føler jeg lyver, selv om jeg vet at jeg ikke gjør det. jeg er hele tiden veldig bevisst på å være ærlig. men når jeg har vært i intervju har jeg alltid dårlig følelse, jeg har bare møtt to personer som jobber innen rekruttering som gir meg selvtillit. de andre dreper den. de spør kritiske spørsmål om bagateller og spør ledende spørsmål, som jeg prøver å unngå å svare på fordi jeg skjønner at her er det et riktig og et feil svar men jeg skjønner ikke hva.

jeg har noen hull i cv, fordi jeg har vært ute og reist flere ganger i flere mnd. det henger de seg opp i. jeg skjønner ikke at det er relevant, når vi kan snakke fag. at jeg har ført opp kurs i hovmester og servering henger de seg opp i, og peker på at jeg ikke har vært målrettet. det er vel ikke normalt å være så målrettet at man ikke har vært innom noen bransjer når man er ferdig å studere? jeg har en standard cv som jeg har sendt alle (skjønner nå at det kanskje var dumt). jeg har gode karakterer, referanser og papirer. jeg blir gal.

han ene spurte etter karakterer fra videregående, jeg sa oi det husker jeg nesten ikke det er over ti år siden. han spurte hva snittet var, jeg sa det var vel helt gjennomsnittlig han spurte så hva er gjennomsnittlig (haha jeg har jo ikke peil lenger) men litt stresset sa jeg at det er vel fire..og tre..og fem. da sa han ja du må være ærlig nå, husk at jeg skal se papirene dine. er det mulig.

fler her som søker jobb? er det vanlig at de prøver å psyke deg ut litt på intervjuer? var ikke forberedt på det

[Knirke]

Dårlig gjort å begynne å hakke på sånne detaljer! De må da skjønne at det er en påkjenning å søke jobb, ihvertfall nå for tiden når markedet er så elendig, og at selvtilliten synker for hvert eneste avslag man får Karakterer fra Videregående? Hallo... Videregående karakterer er jo bare noen man bruker for å komme inn på høyere utdanning, og så glemmer man dem!

Det høres ut som de har vært på kurs i intervjuteknikk, der målet er å bryte deg ned. Bare trøst deg med at du ikke ville ha trivdes med å jobbe for en sånn arbeidsgiver uansett.

PS: Du bør absolutt ha en spisset CV for hver enkelt jobbsøknad, der du kun tar med relevant utdanning og kurs.. Mange forskjellige kurs er ikke positivt!

[Glitnir]

Skjønner at det føles vanskelig og kanskje en smule invaderende å bli spurt om seg selv på denne måten. På den annen side skal jo arbeidsgiver potensielt investere mye tid og penger i deg, og må vite hva det er de i så fall bruker penger på. For eksempel når det gjelder videregående er det ikke sikkert poenget var nødvendigvis karakterene dine, men like mye hvordan du svarte. Synes forresten det er merkelig at du ikke husker omtrentelig snitt fra videregående selv om det er over 10 år siden. Én ting er å være usikker på om det var 4,2 eller 4,4, men du vet da sånn cirka? Det er ganske langt mellom 3 og 5...

Hva slags type jobber søker du på?

[otilie]

har også vært borti helteite intervjuer. Det er vanskelige spørsmål, og dumme spørsmål.... og de stiller spørsmål der 'svaret' egentlig ikke er HVA du svarer, men hvordan du svarer det... også analyserer de hva du har svart og finner ut hva slags person du er..... når det du svarte kanskje bare var tilfeldig og ikke har noe som helst med din personlighet/ kompetanse å gjøre!

Jeg har sett mange steder at det er helt umotiverte mennesker på jobb.... jeg lurer på hvordan det intervjuet var da....

Intervjuere legger opp til at man ikke kan være ærlig. Jeg har skjønt dette selv, og kommet med masse hvite løgner på intervjuer... nå gjør jeg alltid så godt jeg kan på en arbeidsplass og er alltid motivert......

men jeg ser nok at det må ha vært mange andre som VIRKELIG har jugd om dette.

Syntes heller intervjuerne kan skape mindre stressende intervjuer. Da jeg var på intervju for den faste sommerjobben jeg har nå, satt vi på kafe, drakk kaffe og spiste is, og vi fortalte hverandre litt om oss selv, bare hva vi hadde gjort tidligere og litt sånn... slo av en prat med han som jobba på kafeen, tøysa og hadde det koselig.

Fikk senere vite at jeg hadde blitt ansatt pga personligheten min, til tross for at jeg hadde lite tidligere erfaring å vise til.

Jeg er glad for at de skjønte at selv om jeg bare hadde litt kompetanse (dette er snakk om klesbutikk da) så ville jeg nok fort komme meg inn i arbeidsoppgavene. De la seg ikke opp i bagateller og karakterer fra vgs eller noe.....

[AnonymBruker]

Skjønner at det føles vanskelig og kanskje en smule invaderende å bli spurt om seg selv på denne måten. På den annen side skal jo arbeidsgiver potensielt investere mye tid og penger i deg, og må vite hva det er de i så fall bruker penger på. For eksempel når det gjelder videregående er det ikke sikkert poenget var nødvendigvis karakterene dine, men like mye hvordan du svarte. Synes forresten det er merkelig at du ikke husker omtrentelig snitt fra videregående selv om det er over 10 år siden. Én ting er å være usikker på om det var 4,2 eller 4,4, men du vet da sånn cirka? Det er ganske langt mellom 3 og 5...

Hva slags type jobber søker du på?

Jeg har fått jobb!

Hos en av de hyggelige

Poenget mitt er ikke at jeg ikke skal intervjues grundig, det er når intervjuer viser misnøye med svarene eller henger seg opp i uvesentligheter at jeg blir oppgitt. i tillegg til at en del virker å ønske bestemte svar. Som du sier; hvordan jeg svarte. De bør kunne peile ut nok om min personlighet i relevante spm, ellers be om en personlighetstest. Og det er helt riktig at jeg ikke husker snittet mitt, jeg tror ikke jeg husker hva jeg fikk i et eneste fag, og det stemmer også at gjennomsnittlig er alt fra 3 til 5, og der lå mine karakterer. Så jeg skjønner ikke hva du gnir etter her.

[AnonymBruker]

Jeg har fått jobb!

Hos en av de hyggelige

Poenget mitt er ikke at jeg ikke skal intervjues grundig, det er når intervjuer viser misnøye med svarene eller henger seg opp i uvesentligheter at jeg blir oppgitt. i tillegg til at en del virker å ønske bestemte svar. Som du sier; hvordan jeg svarte. De bør kunne peile ut nok om min personlighet i relevante spm, ellers be om en personlighetstest. Og det er helt riktig at jeg ikke husker snittet mitt, jeg tror ikke jeg husker hva jeg fikk i et eneste fag, og det stemmer også at gjennomsnittlig er alt fra 3 til 5, og der lå mine karakterer. Så jeg skjønner ikke hva du gnir etter her.

Tror nok det er ganske normalt å huske omtrent hva du fikk i snitt på gymnaset. Det gjør i alle fall jeg og alle mine venner (sånn +-0,3), selv om vi ikke nødvendigvis husker akkurat hva vi fikk i hvert fag. Det er 5-20 år siden de jeg kjenner gikk ut fra gymnaset.

[Cata]

Litt av poenget er vel at de skal se hvordan du reagerer på uventede situasjoner? Det har jeg opplevd flere ganger. I et jobbintervju ble det påpekt at jeg overhodet ikke hadde lederegenskaper. Dette var noe personlighetstesten hadde påvist. Nå stemte dette ganske bra, men det litt kinkige var at jeg faktisk skulle være leder for 2 personer :fnis: . Jeg taklet det ved å si meg helhjertet enig, men tilføyde med et smil at 2 personer skulle jeg nok klare å være "sjef" for selv om jeg neppe var kvalifisert for de store lederoppgavene.

Jeg fikk jobben.

Ved en annen anledning ble jeg spurt om en oppgave jeg hadde skrevet for et annet firma og der jeg hadde måttet signere taushetsavtale. Litt ubehagelig, men jeg svarte naturligvis det eneste jeg kunne svare: "Beklager, men det kan jeg nok ikke svare på siden jeg har signert taushetserklæring på akkurat den saken."

(Den jobben fikk jeg ikke, men så hadde jeg også bare sendt inn generell søknad. De hadde ikke egentlig noen ledig stilling på det tidspunkt.)

Forøvrig synes ikke jeg heller det er så urimelig å forvente at man husker sånn noenlunde karaktersnittet fra vgs. Det er da over 20 år siden jeg gikk ut derfra, men har nå sånn rimelig god idé om hva snittet lå på selv om jeg ikke husker enkeltkarakterer i noen fag. (Eh...feil...jeg fikk faktisk 4 i tysk )