Syltynn katt

[Aurora M.]

Kjempeflott gjort av deg TS! Det var en alvorlig diagnose katten fikk, så den trenger tett oppfølging framover. Slik du beskriver venninnen din, høres hun ikke ut som den rette til å ta seg av en nyresyk katt. Omplassering av en sånn katt er jo også vanskelig. Hvis hun ikke skjerper seg alvorlig, ser jeg det som best at katten får slippe faktisk.. Veldig bra at du vil følge med framover!

[Gjest badeand1]

Kjempeflott gjort av deg TS! Det var en alvorlig diagnose katten fikk, så den trenger tett oppfølging framover. Slik du beskriver venninnen din, høres hun ikke ut som den rette til å ta seg av en nyresyk katt. Omplassering av en sånn katt er jo også vanskelig. Hvis hun ikke skjerper seg alvorlig, ser jeg det som best at katten får slippe faktisk.. Veldig bra at du vil følge med framover!

Hun kan jo prøve å få gitt den bort (til eiere som vet om sykdommen og vil følge opp katten selvsagt) før man skriker ut avlivning da.

[Aurora M.]

Hun kan jo prøve å få gitt den bort (til eiere som vet om sykdommen og vil følge opp katten selvsagt) før man skriker ut avlivning da.

Ja, selvsagt hadde det vært det aller beste! Men tror du det er lett? Det er vanskelig nok i utgangspunktet å få omplassert en katt, en voksen katt nærmest umulig, og en voksen, kronisk syk katt.. Det sier seg selv hva oddsen er når man vet at det står hundretusener av katter i kø for å få et hjem (om så bare imidlertidig) her i landet. Man må være realistisk midt i det hele og.

[Gjest Lille-pus]

Dersom det skulle vise seg å være mulig å skaffe katten et nytt og ansvalig hjem så ville det selvsagt være det aller beste.

Desverre er, som Aurora så riktig sier, verden ikke "skrudd sammen" på den måten i dag.

De fleste ønsker seg, helt naturlig, et dyr som har muligheter til å leve lengst mulig. Det å da ta til seg et dyr som ikke vil ha den samme statistiske livslengden som dyr uten denne sykdommen, er noe de fleste vil vegre seg litt mot.

Og jeg forstår dem. Forstår dem fordi de med umiddelbar virkning må innse at livet har en begrenset varighet, og tvinges til der og da å smake på den dagen vi alle vet vil komme. Den siste dagen på vetrinærens kontor.

- og skulle man være så heldig å finne en slik "idiot" (en slik som meg ) så kreves ikke bare viljen til å knytte seg til denne katten, men også viljen til å ta de kostnadene det medfører.

I en omplasseringssituasjon er alltid min helt personlige anbefaling å ta to, en frisk katt i tillegg til den syke. (Dette også av hensyn til menneskene.)

Siden slike "idioter" ikke er dageligdags vare, så blir man nødt til å vurdere kattens livskvalitet opp mot konsekvensene ved å ikke kunne gi katten det den trenger i den tiden som gjenstår.

Endret 3. november 2011 av Lille-pus

[Gjest badeand1]

Dersom det skulle vise seg å være mulig å skaffe katten et nytt og ansvalig hjem så ville det selvsagt være det aller beste.

Desverre er, som Aurora så riktig sier, verden ikke "skrudd sammen" på den måten i dag.

De fleste ønsker seg, helt naturlig, et dyr som har muligheter til å leve lengst mulig. Det å da ta til seg et dyr som ikke vil ha den samme statistiske livslengden som dyr uten denne sykdommen, er noe de fleste vil vegre seg litt mot.

Og jeg forstår dem. Forstår dem. Forstår dem fordi de umiddelbart må innse at livet har en begrenset varighet, og tvinges til umiddelbart smake på den dagen vi alle vet vil komme. den siste dagen på vetrinærens kontor.

- og skulle man være så heldig å finne en slik "idiot" (en slik som meg ) så kreves ikke bare viljen til å knytte seg til denne katten, men også viljen til å ta de kostnadene det medfører.

I en omplasseringssituasjon er alltid min helt personlige anbefaling å ta to, en frisk katt i tillegg til den syke. (Dette også av hensyn til menneskene.)

Siden slike "idioter" ikke er dageligdags vare, så blir man nødt til å vurdere kattens livskvalitet opp mot konsekvensene ved å ikke kunne gi katten det den trenger i den tiden som gjenstår.

Skjønte ikke.. Ville du tatt katten til deg eller ikke?

[Gjest Lille-pus]

Skjønte ikke.. Ville du tatt katten til deg eller ikke?

Ja, jeg er av den typen sjeldne "idioter" som ville gjort det.

Bakgrunnen for det er nok at jeg vet hva jeg ville gått til, og prøvd å gjøre livet så bra som mulig for den nyresyke katten, med spesialfor og de hyppige vetrinærbesøkene m.m.

Har en funksjonshemmet hjertevenn som bor med meg i dag, og to relativt friske i tillegg, men det kunne jo ikke du vite

Endret 3. november 2011 av Lille-pus

[Gjest badeand1]

Ja, jeg er av den typen sjeldne "idioter" som ville gjort det.

Bakgrunnen for det er nok at jeg vet hva jeg ville gått til, og prøvd å gjøre livet så bra som mulig for den nyresyke katten, med spesialfor og de hyppige vetrinærbesøkene m.m.

Har en funksjonshemmet hjertevenn som bor med meg i dag, og to relativt friske i tillegg, men det kunne jo ikke du vite

For en flott person du er! =D

Skulle vært flere "idioter" der ute.

Endret 3. november 2011 av mortem

[Gjest Lille-pus]

For en flott person du er! =D

Skulle vært flere "idioter" der ute.

Nå ja....

I et slikt tilfelle blir det i praksis snakk om å ta på seg oppgaven som "gatekeeper at Heaven's door" mens man gir katten den kjærlighet, omsorg og pleie den burde har krav på.

Antageligvis en tidsperiode på alt fra en liten måneds tid til 3-4 år, alt avhengig av typen nyresykdom og hvor tidlig behandlingen ble satt inn.

Edit: ryddet opp i trykkleif

Endret 3. november 2011 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Det er nok vanskelig å finne et hjem til katten ja.. Jeg kunne jo tenkt meg å ha den hadde det ikke vært for at jeg allerede har to omplasseringskatter. Jeg har rett og slett ikke tid, penger og rom til å ta meg av den :/ Men uansett hadde jeg nok aldri fått tatt over katten om jeg hadde bedd om det. Eieren er ganske så sta.

Hun ble tydelig opprørt av at katten er syk, og hadde det ikke godt med seg selv da hun endelig innså at hun hadde forsømt den (håper hun forsto det i alle fall, det var mye grining). Hun lovet å gjøre sitt beste i alle fall, og så har jeg lovet å hjelpe til og passe den om det trengs. Jeg ba henne også om å ringe til oppdretter og fortelle hva som har skjedd, siden det er en rasekatt hun har.

Takk for gode råd Godt å se at det er folk som bryr seg her inne

[AnonymBruker]

Om det er rasekatt er det vel kanskje lettere å få den omplassert. I alle fall om sykdommen kan holdes ved sjakk lenge enda.

[AnonymBruker]

Det er nok vanskelig å finne et hjem til katten ja.. Jeg kunne jo tenkt meg å ha den hadde det ikke vært for at jeg allerede har to omplasseringskatter. Jeg har rett og slett ikke tid, penger og rom til å ta meg av den :/ Men uansett hadde jeg nok aldri fått tatt over katten om jeg hadde bedd om det. Eieren er ganske så sta.

Hun ble tydelig opprørt av at katten er syk, og hadde det ikke godt med seg selv da hun endelig innså at hun hadde forsømt den (håper hun forsto det i alle fall, det var mye grining). Hun lovet å gjøre sitt beste i alle fall, og så har jeg lovet å hjelpe til og passe den om det trengs. Jeg ba henne også om å ringe til oppdretter og fortelle hva som har skjedd, siden det er en rasekatt hun har.

Takk for gode råd Godt å se at det er folk som bryr seg her inne

Dersom hun, eller du, er interessert i å tilegne dere litt mer informasjon om kattehelse vil jeg anbefale å opprette bruker i den aktuelle raseringen på nett, eventuelt gode katteforum. Både Norge og Sverige har et par aktive, gode forum med mange flinke folk. Det finnes også gode nettkurs man kan melde seg på for å tilegne seg kunnskap om helse og ernæring++ som kan være nyttig når man havner i en situasjon der man trenger å ta vare på en katt med spesielle behov.

Oppdretteren er antakelig også interessert i å vite hva som foregår med katten hennes, særlig dersom det kan være noen genetiske årsaker til problemet som deretter har utviklet seg mot nyresvikt. Dersom det finnes helseprogram for denne rasen, plikter man å gi beskjed.

Jeg håper venninnen din fikk en skikkelig oppvekker av dette her og tar oppgaven som katteslave mer seriøst heretter. Flott at du tok ansvar!