uenighet,trenger råd.

[Gjest maria]

Heisann. Jeg har en problemstilling jeg trenger litt råd om da samboer og jeg er uenige.

Han har ei datter på 9 år. Hun har i februar hatt noe som heter godterilov etter eget ønske. Hun skal da ikke spise godteri på ett år med unntak av julaften,påskeaften,17 mai og hennes egen bursdag,da får hun 1000 kr hvis hun gjennomfører det. Kjempeflott!

Problemet er at jeg har en sønn som er 10 år straks,han har ADHD og er en svært umoden gutt. Går ett trinn om igjen på skole og er generelt mye mer umoden enn de som er ett år yngre enn han.

Han vil gjerne også ha godterlov,kjempefint syntes jeg. Men jeg VET at når han er i bursdag hos andre har han aldri i livet impulser nok til å stå imot godterposen de får utdelt der,da dropper han alt som heter tanker om belønning og hiver i seg godteriet der og da! Han er veeeldig impulsiv og in the moment. Som kan endres på to minutter hvis han får en ny ide.

Da tenker jeg at reglene for denne godterloven vil bli likt som for stesøstra,bare at han kan få spise godter også når han er i andres bursdag. Dette er samboer heeelt uenig i og mener det skal være likt for alle. Skal det det? Skal ikke han som har så dårlig styring på impulsene sine heller få en oppgave som han faktisk mestrer? Noe som er sannsynlig han får til? Han kommer til å bli så stolt hvis han gjennomfører det,og er det noe han trenger så er det selvtilitt. Disse to barna er veldig forskjellige og han føler seg langt undelegen henne selv om det har bedret seg noe det siste halvåret.Skal man virkelig sette samme krav til en som garantert da ikke vil mestre dette? skal ikke han få muligheten til å prestere?

Er jeg overbeskyttende eller er samboer urimelig? Håper de som har orket å lese dette lange innlegget kommer med innspill:)

[AnonymBruker]

jeg synes det hørtes topp ut, at han kan få spise godteri som blir att frem i skåler eller får i poser i bursdager. Men at han da kan få halvebeløpet som søstra får hvis hun klarer det. dere må jo tenke på sykdommen hans, og tilpasse litt etter det. hadde jeg vært 9 år, hadde jeg skjønt hvorfor han fikk lov, om foreldrene mine hadde satt seg ned og forklart det lykke til til begge barne dine!

[Gjest Gjest]

forstod det var 9 åringen sitt eget ønske å ha dette.

vis din 10 åring ikke mestrer dette bør du kansjke legge opp til noe annet enn gotteri løfte. eller ha kortere intervaller og dele opp eksempel 3 mnd og dele pengene opp der etter.

vis det er ett problem bør ikke 10 åringen vite om dette løftet i det hele tatt.

[Gjest maria ts]

forstod det var 9 åringen sitt eget ønske å ha dette.

vis din 10 åring ikke mestrer dette bør du kansjke legge opp til noe annet enn gotteri løfte. eller ha kortere intervaller og dele opp eksempel 3 mnd og dele pengene opp der etter.

vis det er ett problem bør ikke 10 åringen vite om dette løftet i det hele tatt.

Heisann og takk for svar.

Dette med intervaller var en god ide,det skal jeg absolutt tenke på! Klart 10 åringen vet om dette løftet til stesøstra,hun sier det jo titt og ofte,kan jo ikke holde slikt hemmelig det blir for dumt.

Det er ikke et problem for han i det hele tatt. Problemet er at han nok ikke mestrer det i den grad hun kan pga sykdommen,skal man da legge det litt opp slik at han faktisk kan meste dette og være stolt av det?

[Gjest maria ts]

jeg synes det hørtes topp ut, at han kan få spise godteri som blir att frem i skåler eller får i poser i bursdager. Men at han da kan få halvebeløpet som søstra får hvis hun klarer det. dere må jo tenke på sykdommen hans, og tilpasse litt etter det. hadde jeg vært 9 år, hadde jeg skjønt hvorfor han fikk lov, om foreldrene mine hadde satt seg ned og forklart det lykke til til begge barne dine!

Takk for svar:)

Det virker som du har en viss forståelse for barn med denne sykdommen. Jeg vil jo gjerne at han skal mestre han også,men vet også at det er summen penger som lokker de begge. Da blir det feil å skulle gi han mindre. Skjønner det kan virke urettferdig, så absolutt, men man må også legge litt til rette for hva men kan forvente han kan prestere tenker jeg. kanskje helt feil av meg

Klem tilbake

[Anglofil]

Slikt bør tilpasses det enkelte barn, tenker jeg, og hva som er riktig for din datter er ikke nødvendigvis det for din sønn. Det er litt som at 17-åringen antagelig får lov til å legge seg litt senere i ukedagene enn 7-åringen (slik var det ihvertfall hos meg da jeg var liten). Jeg har hatt det selv, etter eget ønske, og synes det er merkelig at de frivillige "restriksjonene", som jo i utgangspunktet er tilpasset deres datter, ikke skal ta hensyn til deres sønn.

Mvh Yvonne

Endret 31. oktober 2011 av Yvonne

[Gjest maria ts]

Slikt bør tilpasses det enkelte barn, tenker jeg, og hva som er riktig for din datter er ikke nødvendigvis det for din sønn. Det er litt som at 17-åringen antagelig får lov til å legge seg litt senere i ukedagene enn 7-åringen (slik var det ihvertfall hos meg da jeg var liten). Jeg har hatt det selv, etter eget ønske, og synes det er merkelig at de frivillige "restriksjonene", som jo i utgangspunktet er tilpasset deres datter, ikke skal ta hensyn til deres sønn.

Mvh Yvonne

Tusen takk for svar!

Det er litt slikt jeg også tenker.Nå er disse stesøsken,men jeg vet jeg ville tenkt akkurat de samme tankene om de hadde vært helsøsken for å ha det sagt

Det er jo et handicap han har,hvorfor må man da ha alle premisser likt til enhver tid? Som psykologen på BUP sa: de er to forskjellige individer med to forskjellige behov selv om de er i samme alder. Jenta er fornuftig nok til å forstå at det kan bli ulikt hvis vi forklarer det for henne,men mitt problem er samboeren min.At jeg må argumentere i det hele tatt for å få støtte....nå er ikke dette første gang da,men det er utrolig krevende å hele tiden må forklare for andre hvorfor den ene og det andre.